Redigerer Bydannelse i Norden (avsnitt)

== Forskningshistorie ==
=== Historikere ===
Til å begynne med var det [[Historie|historikerne]] som diskuterte hvordan de første byene oppsto. I [[Norge]] var det rundt år 1900 en livlig debatt mellom dem som mente at lokale [[strandsted]]er og [[markedsplass]]er oppsto spontant, og at [[konge]]makten tok kontrollen over disse og utviklet dem videre til byer, mens den andre gruppen mente at kongen ved sin [[autoritet]] grunnla byer ut fra intet. Diskusjonen den gang måtte føres på basis av svært mangelfulle skriftlige kilder.

=== Arkeologer ===
Fra slutten av 1800-tallet er det gjort tallrike arkeologiske undersøkelser i eksisterende og forlatte bysamfunn, og arkeologenes synspunkter har ført til at hovedfokus nå settes på byenes utvikling, deres funksjoner og aktiviteter. Opprinnelig ble bydannelse i Norden regnet som et [[middelalder]]fenomen, men i nyere tid avdekket arkeologene langt eldre spor enn forventet. Undersøkelser i [[Sigtuna]] viste at byen ble anlagt alt mot slutten av [[yngre jernalder]]. I [[Ribe]] fant man spor etter en markedsplass med bylignende struktur, dvs. utparsellerte tomter, fra starten av 700-tallet. I Paviken på [[Gotland]] og Åhus i [[Skåne]] ble det gjort tilsvarende funn, der Åhus fremviste karakter av permanent urban handelsplass alt på 800-tallet.<ref>Wenche Helliksen: «Byutvikling og vareutveksling i yngre 
jernalder i Norden», tidsskriftet ''Viking'' bind LVII, Oslo 1994 (s. 81)</ref> Det ble også oppdaget markedsplasser som Lundeborg på [[Fyn]], anlagt i [[romertid]].<ref>Wenche Helliksen: «Byutvikling og vareutveksling i yngre jernalder i Norden», (s. 73)</ref>

Man mener å ha funnet tre utviklingssteg frem mot egentlige byer.

=== Stedsnavnsforskning ===
Byene vokste frem fra markedsplasser med fire navnetyper som går igjen. De heter «Bjerkøy» eller tilsvarende, eller de har «torg»- eller ''kaup''- eller ''lahell'' ([[ladested]], dvs. lasteplass) i navnet. Det best kjente «Bjerkøy» er [[Birka]] (dvs. [[Björkö]] i [[Mälaren]]). Den spesielle rettsordningen som gjaldt på handelsplassene, het [[bjarkøyretten]], og avskaffet hjembygdenes [[ættesamfunn]] ved å sikre at alle frie menn som befant seg på fiske- eller markedsplasser, var sikret [[hauld]]srett.<ref>[[Erik Gunnes]]: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie bind'' 2 (s. 126), Bokklubben nye bøker, ISBN 82-574-0435-7</ref> I Norge ble bjarkøyretten avløst av [[middelalderen]]s bylover, men levde videre inn i nyere tid i Danmark i «[[birk]]eretten».<ref>[https://www.guideservicedanmark.dk/historietimen/birkeret Birkeretten i Danmark]</ref>

[[Stedsnavn]] som viser til «Bjerkøy» finnes det en rekke av, deriblant [[Bjerkøya (Asker)|Bjerkøya]] i [[Asker]]; [[Bjerkøya (Sande i Vestfold)|Bjerkøya]] i [[Vestfold]]; [[Bjerkøy (Færder)|Bjerkøy]] på [[Nøtterøy]]; [[Bjørkøya]] i [[Porsgrunn]]; Bjørkøya i [[Hemne]] og Bjørkøya og [[Bjarkøy]], begge i [[Troms]]. Stedsnavn med «torg»: Torget i [[Spydeberg]], Torget på [[Nesodden]]; Torve i [[Kristiansand]]; Torget på [[Bømlo]]; Torgar ved [[Fitjar]] på [[Stord]] og Torget i [[Brønnøy]].<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/stedsnavn-i-det-maritime.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Stedsnavn i det maritime kulturlandskapet» 19. oktober 2004</ref>