Redigerer Bybranner i Stavanger (avsnitt)

== Middelalderen ==
[[Fil:1271-1272-brannen.png|thumb|Bybrannen i Stavanger i 1271 eller 1272 hadde så langt vi vet i dag, omtrent det omfanget som vist med blå strek. A-ene innenfor den blå streken viser til kjente brannsteder. A-en utenfor viser til en brann på slutten av 1400-tallet. {{byline| Arne Kvitrud, 2018.}}]]
Under koret på Domkirken ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14-datering av kullaget ga at det var 56&nbsp;% sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060.<ref>Gulliksen, Steinar: «Date T-1313», Laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim, 13. april 1999.</ref> Senere har [[Paula Utigard Sandvik]]<ref>Sandvik, Paula Utigard: «Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger», ''Frá haug ok heiðni'', nummer 3, Stavanger, 2006.</ref> gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet. 

En gang mellom sommeren [[1271]] og sommeren [[1272]] ble [[Stavanger domkirke]] sterkt skadet.<ref>Arne Kvitrud: Bratten og Uren i Stavanger, [[Stavanger Museum]]s årbok 2018 viser til [[Gustav Storm]]: Islandske Annaler indtil 1578. [[Christiania]], 1888, og legger til teksten i [[Annalis Regii]] er: ”Bò’arbrvni i Stafangri” (Bybrann i Stavanger). Om en sjekker de samme hendelsene i ulike annaler, ser en at årstallet kan avvike med et par år, men ser ser rett ut her. Denne brannen er bare omtalt i Annalis Regii. Samme året som brannen, ble ifølge annalen Gregorius pave (rett er 1271) og kong Henrik døde (som er rett). Tekstene er trolig skrevet hver sommer da det kom handelsfolk fra Bergen til [[Island]] som fortalte nyheter. Mest trolig var da bybrannen i Stavanger en gang mellom sommeren 1271 og sommeren 1272.</ref> Etter brannen ble tårnet tatt ned og erstattet med et lavt vestparti. Overgangen mellom våpenhuset og skipet har i middelalderen vært mindre og kan ha vært på størrelse med en dør. Ved ombyggingen etter brannen i 1272 ble inngangspartiet ombygd og det ble større. Etter brannen i [[1272]], ble deler av østveggen og det romanske koret revet. Koret ble forlenget. I gata [[Skagen (Stavanger)|Skagen]] og spesielt i Skagen 3 er det avdekket brannlag. Dateringene og keramikkfunnene er forenlige med at brannen var fra den samme brannen.<ref>Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016, side 189 og 112.</ref>

I gata Skagen ved Skagen 3 og 4 er det er rester etter en brann som kan være fra slutten av 1400-talet. Brannen var i treplanker, som ble tolket å være fra et gatedekke av tre.<ref>Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016, side 24 og 37.</ref> Det ble registret brannlag og omrotete brannmasser også flere steder øst for plankedekket. Ut fra [[Stratigrafi (arkeologi)|stratigrafien]] er disse tolket som tilhørende den samme brannen som har brent plankedekket, men det kan ikke utelukkes at de stemmer fra en enda eldre brann. Arealet som sporene av brannmasser er registrert over er stort, og dersom de stammer fra samme brann, har denne vært forholdsvis omfattende. Videre, viser Stan Reed til at et brosteinsdekke ble lagt etter 1490, som da må ha vært etter brannen.<ref>Reed, 2016, side 37.</ref>

På Dahlalmenningen ved Nedre Strandgate var det et brannlag som ble datert til mellom 1480 og 1630 med 95% sannsynlighet. Det ble funnet trekull, trebiter og et brent trestykke av furu.<ref>Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016, side 104. TUa-6572, ukalibrert BP 365 +/-25 år fra 2007.</ref> <ref>Sølvi Stene og Steinar Gulliksen, notat uten tittel, Laboratoriet for radiologisk datering, [[NTNU]], [[Trondheim]], datert 10.7.2007.</ref>