Redigerer Bybranner i Bergen (avsnitt)

== Ulike bybranner sortert etter dato ==

=== 1170 ===
Den første kjente store bybrannen fant sted på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]]. 

=== 1198 ===
[[Baglerne]] brente ned hele Bryggesiden som [[hevn]] etter et mislykket forsøk på å erobre [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] fra [[Birkebeinerne]].

=== 1248 ===
Storbrann som omfattet [[Bergenhus]], Sverresborg, Bryggen, [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] og 11 kirker.

Brannen brøt ut natt til 4. juli 1248. Den gjestende engelske [[benediktinerordenen|benediktinermunken]] [[Matthew Paris]] var øyenvitne til brannen og skrev at 11 kirker ble ødelagt. Tilbake stod 4 klostre, [[Apostelkirken i Bergen|Apostelkirken]] og [[kongsgård]]en.<ref>[[Anders Bugge]]: ''Bergens domkirke'' (s. 6), 1931</ref> Det hadde vært uvanlig tørt, og gnistregnet fra Mariakirkens tak og tårn føk opp til Sverresborg, der mange brente inne. Brannen nærmet seg Sandbro, der [[kongsgård]]en var truet, så [[Håkon IV Håkonsson|kong Håkon 4.]] fór ut på Vågen der noen skip fra [[Gotland]] lånte ham noen store kjeler som ble fylt med [[sjøvann]]. Dette slukket brannen, «''med Guds [[nåde|miskunn]] og kongens lykke''».<ref>[[Gerhard Fischer]]: «Det eldste Bergen», ''Den norske turistforenings årbok 1950'' (s. 22-23)</ref>

=== 1332 ===
Ny storbrann på Bryggen.

=== 1393 ===
Tyske [[sjørøver]]e ([[Vitaliebrødrene]]) plyndret byen og satte fyr på engelskmennenes handelsgårder i Vågsbunnen. 23 av engelskmennenes hus brant ned.

=== 1413 ===
I oktober ny storbrann langs [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]. Etter denne brannen forsvant [[avtrede]]ne fra Bergens smug, og gjenfinnes ikke i [[arkeologi]]sk materiale. Ifølge [[Asbjørn Herteig]] hadde avtreder på [[Bryggen i Bergen]] hatt adkomst mellom to stuer i en husrekke. Enten er de etter 1413 blitt flyttet utendørs eller opp i andre etasje, kanskje som følge av en holdningsendring innført av [[hanseatene]] lokalt, eller en holdningsendring i det norske samfunn generelt.<ref>[https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/11/Faglig_program_middelalderarkeologi_stor.pdf ''Middelalderarkeologi'' (s. 75),] [[Riksantikvaren]] 2015, ISBN 978-82-7574-084-5</ref> 14 kirker skal ha gått med i denne brannen.

=== 1429 ===
Vitaliebrødrene satte fyr på [[kongsgård]]en og bispegården etter å ha beseiret Norges siste [[Leidang|leidangsflåte]] og plyndret byen.
=== 1439 ===
Vitaliebrødrene kommer for tredje gang med 47 skip, de inntok byen og "grummeligen huserte".

=== 1455 ===
[[Hanseat]]ene i byen stormet og brant ned [[Munkeliv kloster]], samt drepte både [[høvedsmann]] Olav Nilsson og [[biskop]] Torleiv.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425022</ref>

=== 1476 ===
En brann som la [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] i aske. Den startet hos en full kjøpmann i gården [[Vetrliden]], beliggende omtrent der [[Vetrlidsallmenningen]] ligger i dag.

=== 1489 ===
Hele området mellom [[Skostredet]] i Vågsbunnen og Munkeliv kloster på [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] ble rasert av en storbrann.

=== 1527 ===
Flere av de nordligste handelsgårdene på Bryggen brant ned. Nok en gang grunnet berusede personer, denne gangen i [[Gullskogården]].

=== 1561 ===
Brannen 19. desember 1561 la totalt 86 gårder og varelagre på [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] i aske. [[Murhvelvingen|Muren]] ble reist av [[lensherre]] [[Erik Rosenkrantz]] i 1562 etter denne brannen,<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/LllJdx/faa-kjenner-historien-til-dette-gamle-bygget Pål Engesæter: «Få kjenner historien til dette gamle bygget»]. ''Bergens Tidende'' 9. november 2022</ref> delvis med stein fra det forfalne [[Munkeliv kloster]].<Ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/muren «Muren»,] [[Bergen kommune]]</ref> [[Absalon Pederssøn Beyer]] omtaler brannen der hele området mellom [[Rådstue]]n og Murallmenningen brant ned, på begge sider av [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]]. Byrådet ba [[Frederik II av Danmark og Norge|kong Frederik 2.]] sikre at gater og allmenninger ble gjort bredere for å hindre flere storbranner, og at [[grunneier]]ne fikk gjenreise husene sine på vilkår som nevnt i de gamle grunnbrevene. Lensherre Erik Rosenkrantz støttet dem i dette og ledet nyreguleringen, der en ny allmenning ble anlagt midt på Stranden (senere kalt Murallmenningen), og Smørsallmenningen og Strandgaten ble trolig utvidet. Murallmenningen ble anlagt delvis på tomter tilhørende [[Trond Benkestok]], delvis på Rosenkrantz' eiendom.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/1201/Hovedoppgave-ersland.pdf?sequence=1&isAllowed=y Geir Atle Ersland: ''Grunnleieforhold i Bergen'', UiB 1989]</ref> I første omgang ble den kalt Rosenkrantzallmenningen.<ref>Byantikvaren i Bergen. ''Allmenninger og byrom'', kulturmiljøplan for Bergen 2021-25</ref> Det var lysthagen sin han mistet ved anleggelsen av denne branngaten, men til gjengjeld fikk han området mellom [[Mulelven]] og [[Hellen]], et område Bergen kommune først fikk tilbake i 1877.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/bergens-historie «Om Bergen», ''Bergen byleksikon]</ref> Dette [[makeskifte]]t med kong Frederik, der lensherrens lysthage ble den nåværende Østre Murallmenning, gjorde Rosenkrantz til eier av det som nå er bydelen [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14350760 «Sandviken», ''Bergen byleksikon]</ref>

=== 1582 ===
14. februar 1582 brøt det ut en brann som også antente [[Bergen domkirke]], der det angivelig skjedde «''et stort under, da vinden uten at mennesker hjalp til, blåste ut ilden på kirken''».<ref>[[Anders Bugge]]: ''Bergens domkirke'' (s. 30), 1931</ref> Vågsbunnen og Strandsiden brant. Christen Jenssøn Schriffuer (d. [[1609]] i [[Kvinnherad]]) kom sent hjem denne kvelden og la seg uten å slukke talglyset. Han var [[rådmann]] i Bergen, en tid også [[prest]]. Det ble brann, og Schriffuer (dvs. Skriver) reddet seg ut; men konen Magdalena og tre av barna brant inne. Store deler av Bergen brant ned, og Schiffuer ble lagt for hat og måtte bytte kall med presten i Kvinnherad. Magdalena ble gravlagt under bispens stol inne i domkirken. I [[1593]] ble hennes svigerdatter Elisabeth Krag lagt til hvile samme sted, «''under den blaa Sten''» i domkirken.<ref>[[Jostein Fet]]: ''Stemmer frå ei fjern tid'' (s. 32), ISBN 978-82-521-8426-6</ref> Ekteparet Schriffuers sønn, Jens Christenssøn Doll, ble prest som sin far, og sammen med [[magister]] Hans Jørgensen gikk han sammen om å støtte [[Anne Pedersdotter]] under [[hekseprosess]]en mot henne.<ref>Jostein Fet: ''Stemmer frå ei fjern tid'' (s. 48)</ref>

=== 1589 === 
Storbrann i området mellom Murallmenningen og Erkebispegården ved [[Nykirken (Bergen)|Nykirkeallmenningen]] på Strandsiden. [[Vågen (Bergen)|Vågen]] var frosset, så folk fraktet sine verdisaker i sikkerhet ute på isen. Skattefrihet i tre år for Bergens-borgere som led skade i bybrannen og gjenoppbygget på sin eiendom.

=== 1623 ===
Storbrann langs hele Strandsiden og i Vågsbunnen, fra [[Nordnes]] til Bergen domkirke i Vågsbunnen. Tyskerne på Bryggen tok inn mange husløse etter brannen.

På 1600-tallet fantes det i Bergen angivelig «''ikke antydning til et [[bibliotek]]. Det eneste sted, hvor vi hører, at der har været bøger, er paa [[Voss]], hvor et Bibliothecula fandtes fra den [[katolsk]]e tid.''» Disse bøkene ble «på biskopens befaling» sendt til Bergen - uheldigvis, for der gikk de med i brannen 6. april 1623.<ref>[[Olav Bjørgum]]: «Vossaskikkar», ''Den norske turistforenings årbok 1950'' (s. 135)</ref>

=== 1640 ===
Storbrann i hele området mellom Murallmenningen og Vetrlidsallmenningen og sørover til [[St. Jørgen hospital]] i [[Marken (Bergen)|Marken]], etter at to gutter drev med [[pistol]]skyting.

=== 1660 ===
Området mellom Murallmenningen og Nykirkeallmenningen på Strandsiden helt opp til Klosteret herjet av storbrann.

=== 1675 ===
104 bygninger brant ned i Øvregaten.

=== 1686 ===
Storbrann på Strandsiden ødela mandag 27. september 1686 231 bygårder og 218 [[sjøbod]]er mellom Murallmenningen og Nykirkeallmenningen. Brannen skyldtes at en pike glemte igjen et levende lys i et kammers i Brandanus Wegeners hus ved [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]]. Både bolighus og sjøboder langs Strandgaten gikk tapt, samt en del hus i smugene. 

Som følge av brannen ble Holbergsallmenningen anlagt etter kongelig påbud samme år, og het opprinnelig Nyallmenningen. Den er rundt 40 meter bred og var til stor hjelp under neste bybrann i 1702, for da stanset brannen her.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421484 «Holbergallmenningen», ''Bergen byleksikon]</ref>

=== 1702 ===
Den aller største bybrannen i Bergens historie la 7/8 av byen i aske. Brannen startet fredag [[19. mai]] [[1702]] i nærheten av [[Manufakturhuset]] ved [[Lille Lungegårdsvannet]] og kom ut av kontroll. Den gang var bydelen [[Marken (Bergen)|Marken]] nærmest en [[forstad]] til Bergen, med mange håndverkere blant beboerne. På tomten til hjørnehuset i Marken, skrått overfor [[Bergen politikammer|dagens politikammer]], lå Oluff [[salmaker]]s hus, der salmakeren bodde med sin kone Margaret, datteren Kirsten og en sønn, i tillegg til leieboeren Jan Wesselmann som var tilknyttet Manufakturhuset. Denne dagen var ekteparet gått hjemmefra. [[Tjenestepike]]n Johanne Kristendatter tok klesvasken og hadde tilsyn med barna som lekte på loftet. Plutselig ropte gutten at det brant. Tjenestepiken styrtet opp, lettet på loftsluken og så at det brant. Hun fikk vekket Wesselmann og sprang bort til naboen for å varsle. I Bergen [[byting]]s protokoll fra rettsmøtet tirsdag 23. mai 1702 ble vitneforklaringene nedskrevet, men det står ingenting om brannens årsak, og den trenger ikke å ha startet hos Oluff.<ref>Karen Mortensen: «Endret byens ansikt», ''Bergensavisen'' 26. mai 2013</ref> 

Ilden spredte seg i retning av Vågen og ødela bebyggelsen helt ut til [[Strandkaien (Bergen)|Holbergsallmenningen]] på [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] og til [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] på østsiden av Vågen, og sørover i [[Marken (Bergen)|Marken]]. Ilden brant i 12-13 timer. Blant andre [[Holberg]]s familie tapte mange penger på brannen. [[Petter Dass]] beskrev brannen slik: «''Om morgenen var du som svanen saa hvid; om aftenen sorter' end [[ravn]]e''» og om byen som brant: «''Naar bierge forsvinder og klipper forgaar, saa skal òg dit rygte forsvinde. Far, Bergen, far vel!''»<ref>[https://www.bt.no/btmeninger/i/1vW8q/petter-dass-og-bergen Dag Arne Nielsen: «Petter Dass og Bergen» 15. april 2007]</ref> Det hevdes at folk stjal mer enn det som ble reddet. Det ble nå innført nye reguleringsplaner hvor [[allmenning]]ene ble utvidet, nye anlagt og [[murtvang]] for alle hus langs allmenninger og hovedgater.

I 1702 var [[Frederik Gabel|Frederik von Gabel]] vise[[stattholder]], ettersom stattholderen [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] hadde liten interesse av det som foregikk i Norge. von Gabel var en mann i femtiårene med lang erfaring som [[diplomat]] i [[Paris]] og ved [[tsar]]ens hoff i [[Russland]], og sommeren 1702 dro han på rundreise på [[Vestlandet]] som kongens stedfortreder. Han og følget hans var på vei mot [[Nordhordland]] da de så røyk fra brannen, men tenkte først at det var en lyngbrann. Etter hvert ble det for mye røyk til at det kunne stemme, og de hørte brakene fra hus som ble sprengt i luften for å skape [[branngate]]r. Kl 18 var følget tilbake i Bergen og kastet seg inn i slukningsarbeidet, men byen var utbrent. 23. mai skrev von Gabel en beretning om dette til kongen. På Nordnes hadde det ikke brent, men der fantes det heller ikke annet enn ubebodde tomter etter brannen i 1686 som var opphavet til Holbergsallmenningen. For Bergens [[allmue]] var brannen i 1702 Guds straff over de griske kjøpmennene og byens ledelse. [[Jørgen Thormøhlen]] var i København under brannen i 1702, men hans kone Gjertrud var hjemme, og da brannen nærmet seg hjemmet deres i [[Murhvelvingen|Muren]], ropte hun fortvilt at hun ville betale tusen riksdaler til fordeling blant dem som hjalp henne å redde huset, men allmuen bare lo henne ut. Derimot stilte de opp for å redde «[[Bryggen i Bergen|det tyske kontor]]», for det var viktig for alle som tjente sitt brød der. Like fullt brant også Bryggen ned, for vinden blåste nordover fra Marken.<ref>Karen Mortensen: «Endret byens ansikt», ''Bergensavisen'' 26. mai 2013</ref>

=== 1751 ===
Storbrann i Vågsbunnen, men denne ble begrenset av allmenningene rundt.

=== 1756 ===
Storbrann på Strandsiden ødela 1 500 bygninger fra [[Torget (Bergen)|Torget]] til [[Nordnes]]. Etter dette ble [[Tollbodallmenningen]] anlagt.

=== 1771 ===
Ny storbrann på Strandsiden mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen, kalt «påskebrannen» fordi den startet natt til 2. april ([[3. påskedag]]) 1771 og la verdier for rundt 200.000 [[riksdaler]] i aske. Sogneprest [[Nicolai Christian Friis]] i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] la skylden på soldatene fra [[delmenhorstiske regiment]] som var stasjonert på Bergenhus. I løpet av noen timer var 106 hus, gårder, [[pakkhus]] og [[sjøbod]]er nedbrent på [[Strandsiden (Bergen)|strandsiden]] og begge sider av Markeveien. Brannen startet i Skrivergården<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423180 Skrivergården]</ref> i tretiden om natten, og et kvarter etter brannvarslingsskuddet stod fire toetasjes hus i flammer. Brannslukking viste seg praktisk umulig, siden gatepartiet var svært trangt, og tømmerlagrene ga næring til ilden. Ettersom brannårsaken aldri ble klarlagt, ble både det tyske regimentet og tyske innflyttere mistenkt for [[brannstiftelse]], og det måtte innføres [[portforbud]] etter halv ett om natten. Skatter fra byens rikeste hadde driftet Bergens [[fattigvesen]]. Men byens rikeste mistet varelager og levebrød i flammene, og dermed brøt byens fattigvesen fullstendig sammen. Bare foreldreløse barn og sengeliggende fikk hjelp. Tiggerflokker streife rundt, uten at noen grep inn. Byadministrasjonen falt fra hverandre, og skattene ble stående utbetalte. [[Stiftamtmann]] Christian Petersen (1701–75) måtte til sist betale ansatte av egen lomme. Politiet fikk bare lønn hver tredje måned, og de som fikk betalt i form av klær, lignet tiggere. [[Vekter (eldre tid)|Vekterne]] klaget over at de var «''færdige at crepere fordi de ikke faae dere Løn udbetalt''». I februar 1773 skrev stiftamtmann Albrecht Philip von Leventzau (1744-1817) til [[København]] at det var [[hungersnød]] i Bergen, og vedla prøver av barkemelet og [[barkebrød]]et befolkningen levde av. Da det tyske regimentet forlot Bergen i løpet av 1773, tiltok både [[smugling]] og annen [[kriminalitet]], slik at myndighetene i København i desember 1773 skrev om Bergen «''at denne Bye er opfyldt med en ligesaa ryggesløs og til voldsomhed disponeret som talrig Almue''».<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/ALwd8E/paaskebrannen] [[Gina Dahl]] og Bjørn Arvid Bagge: «Påskebrannen», ''[[Bergens Tidende]]'' 15. april 2022</ref>

=== 1780 ===
40 hus brant ned i Strangehagen på [[Verftet (Bergen)|Verftet]]. En gate[[vekter]] ble mistenkt og dømt for [[brannstiftelse]].

=== 1795 ===
50 bygninger mellom [[Nykirken (Bergen)|Nykirkesmuget]] og Holbergsallmenningen på Strandsiden gikk tapt i brann. I nummer 3 for 1795 omtalte ''[[Den snaksomme Bergenser]]'' på lederplass at «''et af vor Byes beste Quarterer ble et Rov for Ildens Ødeleggelser''». Det stod en takk til «''de Franske''», dvs militære som hjalp til med slukningsarbeidet, men selve brannen stod det ingenting om. Bergens andre ukeavis, ''[[Bergen Adressecontoirs Efterretninger]]'', omtalte ikke brannen overhodet.<ref>Finn Skauge, Universitetsbiblioteket i Bergen: [https://spesial.w.uib.no/?page_id=1457&lang=en ''Den snaksomme Bergenser]</ref>

=== 1800 ===
[[Nykirken (Bergen)|Nykirken]] og 23 omliggende bygninger ble herjet av brann. Nykirken ble senere gjenreist med innsamlede midler.

=== 1830 ===
Hele området mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brant. Byen innførte da en egen bygningslov.

=== 1855 ===
Natt til 30. mai 1855 brøt det ut en brann hos kjøpmannen Christoffer Lorentz Lossius Brandt ved [[Torget (Bergen)|Torget]]. Han handlet på [[Brasil]], trolig [[kaffe]]. 1840-årene hadde vært en tung tid for Bergens handelsstand med mange [[konkurs]]er, selv om det tok seg opp utover 1850-tallet med etableringen av [[Bergen Mekaniske Verksted|BMV]] og vannverket. Det oppstod derfor rykter om at brannen var påsatt, og i brannforhøret samme ettermiddag kom det for dagen at Brandt bare få dager tidligere hadde overtalt venner til å forsikre husene sine bedre. Selv var han godt forsikret. Denne bybrannen er beskrevet av [[lensmann]]ssønnen Adolph Nitter (1832-1901) fra [[Dale i Sunnfjord]].<ref>[https://forfattarar.sfj.no/writer/adolph-nitter/ «Adolph Nitter»]</ref> Han var i Bergen med [[sild]] og bodde da hos sin søster og svoger, malermester Wilhelm Hansen Heibert Schreuder. Schreuder var også brannoffiser, og Nitter hjalp til ved utrykningen og slukningsarbeidet. Hans [[dagbok]]<ref>[https://www.nb.no/items/8cdd2cd63e1d4e768a8bab9c7076e881?page=0&searchText=adolph%20nitter ''Adolph Nitters dagbok 1854-58'',] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> med beretning om bybrannen er skrevet med [[gotisk skrift]], men transkribert og utgjør nærmere 600 sider.<ref>Øivind Ask: «Bybrannen i 1855», ''[[Bergens Tidende]]'' 24. juli 2007</ref> 

En ny reguleringsplan anla blant annet [[Byparken (Bergen)|Byparken]], [[Olav Kyrres gate (Bergen)|Olav Kyrres gate]] og Christies gate. 182 bygninger brant ned mellom Torget og Lille Lungegårdsvannet.

=== 1901 ===
De gamle sjøbodene av tre mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brant ned, og ble erstattet av forretningsgårder oppført i mur. [[C. Sundts gate]] ble anlagt.

=== 1916 ===
{{Utdypende artikkel|Bergensbrannen 1916}}
Brannen 15. januar 1916 brøt ut i [[Berstads sjøgård]] ved Murallmenningen. Blåsten spredte den raskt sørover, og la hele området fra Vågen til [[Engen (Bergen)|Engen]], og fra Murallmenningen til Rådhuset, i aske. Brannen brøt ut kl. 17:15 og raste hele natten. 380 bygninger med 612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer og 288 lagerrom gikk tapt. Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler, og ca. 1.000 arbeidsplasser gikk tapt. Rundt 2.700 mennesker ble husløse. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om regulering av brannstrøket. Dette endret bybildet totalt. [[Smørsallmenningen]] forsvant, det samme gjorde en rekke andre gater og smug. Strandgaten ble rettet ut og utvidet, og nye gater ble anlagt, som [[Christian Michelsens gate (Bergen)|Christian Michelsens gate]]. Denne brannen er senere kjent som ''Bybrannen'' og banet vei for omfattende reguleringer av Bergen sentrum.

Fra bybrannen i 1916 er det bevart filmopptak.<ref>https://www.youtube.com/watch?v=r_hnagYJxFE</ref>

=== 1925 ===
«Langfredagsbrannen» 10. april brøt ut i Tonninggården på Strandsiden, og det meste av bebyggelsen på nedsiden av Strandgaten mellom Nykirkeallmenningen og Tollbodallmenningen ble ødelagt. I alt ble 20 familier husløse. Lite ble gjenreist før krigen.

=== 1930 ===
Den 16. mai oppsto det brann i noen boder på [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]], og brannen bredte seg østover til kvartalene rundt [[Skottegaten]]. 60 bygninger gikk tapt, og 188 familier ble husløse. Reguleringsplanen ønsket å rive store deler av den gamle trebebyggelsen langs [[Nøstegaten]] og Skottegaten. Dette ble bare delvis gjennomført, og det meste beholdt som før. På branntomtene kom det opp en del funksjonalistiske bygninger.

=== 1940 ===
Et bombenedslag natt til 15. juni i [[Nagelgården]] like ved [[Tollboden (Bergen)|Tollboden]] førte til en brann som ødela en rekke gårder på [[Nordnes]]. Det brant både i [[Sparres gate]], [[Nordnesgaten]], [[Nagelgaten]] og Tollbodallmenningen. 108 hus og sjøboder ble ødelagt. I etterkant ble det utlyst en reguleringskonkurranse, men ingenting ble gjort under krigen

=== 1944 ===
[[Eksplosjonen på Vågen]]: Kl. 8 om morgenen på [[Hitler]]s fødselsdag [[20. april]] eksploderte det nederlandske [[ammunisjon]]sskipet «[[Voorbode]]» ved [[Festningskaien]], lastet med 120 tonn [[dynamitt]] bestilt av den tyske okkupasjonsmakten. I tillegg til de mange skadene [[eksplosjon]]en forårsaket i sentrum, oppsto en rekke branner som ødela et stort område i [[Dreggen]], samt store deler av den gamle bebyggelsen mellom Nykirkeallmenningen og Tollbodallmenningen på Nordnes. [[Bergenhus festning]] ble sterkt skadet, og den nyrestaurerte Håkonshallen helt utbrent.

Personskadene var store. Omtrent 100 mennesker omkom, mens mange tusen ble skadet. 

[[29. oktober]] samme år brøt det ut brann etter bombeeksplosjoner på Nøstet, og en rekke hus i [[Baneveien]], [[Komediebakken]] og omkringliggende smug ble ødelagt, deriblant [[Komediehuset på Engen]]. 42 mennesker omkom. I [[1946]] ble det utarbeidet en reguleringsplan for østre Nordnes, i [[1948]] for vestre Nordnes og Nøstet. Den vedtatte planen tok sikte på å rive det meste av den gamle bebyggelsen, men ble aldri gjennomført i sin helhet. Det nedbrente området ble gjenreist i 1950- og 60-årene.

=== 1955 ===
Mandag [[4. juli]] brøt det ut brann i [[Søstergården]] på Bryggen. De fem nordligste gårdene ble totalskadet.<ref>https://www.nrk.no/hordaland/unike-bilder-fra-brannen-pa-bryggen-1.12406207#album-1-12406312</ref> Brannen førte til store diskusjoner om hva som skulle skje med området. Til slutt ble det vedtatt å bevare den gjenstående delen av Bryggen, og bygge ut brannområdet. Dette førte til nye diskusjoner om hva som skulle bygges der. I 1970-årene ble det til slutt bestemt å bygge et [[hotell]] på tomten, der de gamle [[fasade]]ne mot Vågen ble gjenskapt. De [[arkeologi]]ske [[utgravning]]ene førte til en rekke interessante funn som ga ny viten om Bergens historie. I [[1976]] ble [[Bryggens Museum]] åpnet i nordre del av branntomten.