Redigerer Bumerke (avsnitt)

== Bakgrunn og bruk==

Formålet med et bumerke er å ha et kjennetegn som en person, en kjernefamilie, medlemmer av en ætt eller eier av en eiendom, bruker for å merke gjenstander, [[bufe]] ([[femerke]]r), bygninger og lignende. Bruken av bumerker går tilbake til lenge før [[skriftspråk]] var allmenn kunnskap. Foruten av bønder har bumerker også blitt brukt av handelsmenn, [[håndverker]]e og andre [[Byborger|borgere]] på [[Bryggen]] i [[Bergen]], på bygningssteiner i [[Nidarosdomen]] ([[steinhoggermerke]]r) og i person[[segl]] fra andre norske byer. Fiskere hadde bumerker på trestykker til å merke [[fiskegarn]] med (garnmerker). Noen [[tømmermerke]]r ligner på bumerker, men de har som oftest en flateform og er ikke strekformet. Det finnes også bumerker skrevet med hånd på dokumenter, blant annet fra [[gruve]]arbeidere på [[Røros]] og på noen bønders fullmakter til hyllingen i 1591 og 1610.

Ordet ''b'''o'''merke'' eller ''b'''oe'''merke'' har sannsynligvis kommet fra [[Danmark]]. Det finnes ikke norske henvisninger før på [[1600-tallet]], men ordet var neppe helt nytt i Norge. I dag skrives ''bomerke'' kun som bumerke i [[Norge]]. Både i Danmark og [[Sverige]] forekommer ordet bomerke (med flere skrivemåter) fra [[1400-tallet|1400-]] og [[1500-tallet]], men ikke tidligere. I de [[island]]ske lovbøkene fra [[middelalder]]en finner vi ordet ''einkunn'' om merker som ble benyttet som kjennetegn ved merking av dyr. Det er trolig at dette ordet også har vært brukt i Norge.

[[Fil:Bomärke.png|thumb|Eksempler på to [[island]]ske og to [[Sverige|svenske]] bumerker – det siste er et steinhoggermerke med [[pentagram]] fra [[Uppsala]] domkirke]]