Redigerer Buchenwald (avsnitt)

== Oppføring og drift ==
[[Fil:Slave_laborers_at_Buchenwald.jpg|thumb|[[Sovjetunionen|Russiske]], [[Polen|polske]] og [[nederland]]ske fanger i Buchenwald.]]
[[Fil:Buchenwald-J-Rouard-10.jpg|thumb|Haug av lik i Buchenwald fotografert i april [[1945]].{{Byline|Jule Rouard - Luc Viatour}}]]

Ordet «Buchenwald» ([[tysk]] for «[[bøk]]eskog») ble valgt fordi de nazistiske myndighetene ikke ville bruke navnene Etterburg eller Ettersberg på grunn av de sterke båndene mellom stedet og [[Goethe]], som ble idealisert som «legemliggjørelsen av den tyske sjel» («Verkörperung des Deutschen Geistes»). På samme måte kunne ikke leiren få navn etter en landsby, Hottelstedt, i nærheten på grunn av administrative betenkeligheter (det hadde resultert i nedsatt lønn for [[Schutzstaffel|SS]]-troppene som var stasjonert i nærheten).  
=== Ledelse ===
Den første leirkommandanten var [[Karl Otto Koch]], som styrte leiren fra [[1937]] til [[1941]]. Hans andre kone, [[Ilse Koch]], ble kjent som «Heksen i Buchenwald» (''Die Hexe von Buchenwald''), på grunn av sin ondskap og brutalitet. Koch anla en [[zoologisk hage]], bygget av leirfangene, til glede for [[barn]]a sine.

Karl Otto Koch ble arrestert i Buchenwald av tyske myndigheter på grunn av påstander om [[korrupsjon]], [[underslag]], [[svartebørs]]handel og sin egen utnyttelse av fangene. Han ble dømt og henrettet av de nazistiske myndighetene i Buchenwald i april [[1945]], mens Ilse ble dømt til fire års fengselsstraff etter krigen. Dommen ble redusert til to år, og hun ble så satt fri. Senere ble hun igjen arrestert og dømt til ny fengselsstraff av vesttyske myndigheter. Hun begikk [[selvmord]] i en fengselscelle i [[Bayern]] i september [[1967]].

=== Forholdene i leiren ===
Det foregikk [[henrettelse]]r av sovjetiske [[krigsfange]]r i Buchenwald, og mange fanger døde på grunn av medisinske eksperimenter, eller ble ofre for grusom behandling fra SS-vaktene. I en periode ble asken av kremerte fanger sendt til avdødes familie, men porto ble belastet de etterlatte. Denne praksisen ble det slutt på ettersom dødstallene økte.  Mellom juli 1937 og mai 1945 satt omtrent 250 000 mennesker fengslet i Buchenwald.  Antall døde var omtrent 56 000.

Leiren var også åsted for et storstilt eksperiment for en mulig [[vaksine]] mot [[tyfus]] i [[1942]] og [[1943]]. I alt ble 729 fanger berørt av dette, ca. 280 av disse døde. På grunn av at så mange fanger var sperret inne i Block 46, døde flere på grunn av bakterier og infeksjoner, og tyfus-epidemer var vanlige.

=== Evakuering og frigjøring ===
[[File:Buchenwald Congressmen Crematoria 37265.jpg|thumb|[[Kongressen (USA)|Amerikanske kongressmedlemmer]] besøker krematoriet i Buchenwald, 24. april 1945. Til venstre foroverlent står [[Alben W. Barkley]] (senator og senere USAs visepresident). {{byline|[[United States Holocaust Memorial Museum]] og National Archives and Records Administration}}]]
Tidlig i 1945 ble gjenlevende fanger i Auschwitz drevet vestover mot blant annet Buchenwald. Blant disse var [[Leo Eitinger]], [[Samuel Steinmann]], [[Julius Paltiel]], Assor Hirsch, Pelle Hirsch og Nathan Fein fra Norge. De fikk mat sendt av Danske Røde Kors til de norske studentene der. Steinmann, Paltiel og brødrene Hirsch gjemte seg 6. april 1945 jødene i leiren ble plukket ut og henrettet i et steinbrudd. Da en tsjekker på Eitingers alder døde, ble deres kartotekkort byttet om slik at Eitinger unnslapp. Fein ble drept. Få dager senere ble leiren frigjort av amerikanske styrker og de fire kom frem fra skjulestedet. [[De hvite bussene]] hentet ut de norske studentene i Buchenwald, mens de fem jødene ikke fikk være med og de kom seg til Danmark på egen hånd.<ref>Aftenposten 9.11.05</ref><ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.</ref>

Da Buchenwald ble evakuert, sendte SS de mannlige fangene til andre leirer, og de 500 gjenværende kvinnelige fangene ble fraktet med [[tog]] og langs landeveien til [[Theresienstadt]] konsentrasjonsleir og [[ghetto]] i [[Protektoratet Böhmen og Mähren]]. Blant disse fangene var «fru van Daam» ([[Auguste van Pels]]) som hadde levd sammen med jødejenta [[Anne Frank]] i skjul på et loft i [[Amsterdam]]. Mange, inkludert van Pels, døde en gang mellom april 1945 og mai 1945.

Leiren ble evakuert av nazistene idet allierte tropper nærmet seg området, i form av [[amerikanske 4. armé]] og dens divisjoner: den [[22. amerikanske infanteridivisjon ]] og den [[12. amerikanske infanteridivisjon]]. Den [[amerikanske 3. armé]] tok kontrollen over leiren den [[11. april]] [[1945]]. Etter at allierte tropper forlot leiren, brukte sovjetiske okkupasjonsstyrker infrastrukturen i leiren, og omdøpte den til «[[De sovjetiske spesialleirene|Spesialleir]] 2». Den ble brukt som fengsel for tyske fanger, og sovjetiske arkiver har avslørt at over 7000 døde.