Redigerer Bryllup (avsnitt)

== Norge ==
I Norge var det i eldre tider en rekke skikker forbundet med ekteskapsinngåelser som nå så å si er helt avleggs. For eksempel var det en rekke skikker i forbindelse med mottagelsen av gjestene og oppvartningen av dem. Det var også typiske rituelle handlinger under festen, som skyting med krutt og «brudesmellen», hvor en person slo igjen døren til festlokalet tre ganger. Noen steder kjenner man også skikker som ble fulgt før bryllupet, som for eksempel at brudgommen skulle løpe etter og fange bruden.

På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, fant norske bryllup sted over tre dager. Bryllupsfesten, rundt 100 mennesker, flyttet fra gård til gård i løpet av disse tre dagene, spiste og feiret. Folket tok med seg benker og bord fra gård til gård for bruk mens de spiste. Den vanlige maten tilberedt for gjestene var grøt av ulike slag. Rummegrøt var den mest populære grøten til feiringer, men smørgrøt ble ofte brukt i stedet fordi store mengder smør var mer tilgjengelig enn store mengder rømme. En porsjon grøt til 100 personer krever vanligvis 12-15 kg smør. De mindre velstående vertene brukte mindre fet grøt. Noen ganger ble det brukt bygggrøt. Når ris ble allment tilgjengelig, ble risgrøt raskt populær.

Det store måltidet var middag, kalt Bruragrauten, den andre dagen av bryllupet, som ble kjent som grutadagen i noen lokaliteter. Denne seremonien markerte brudens overgang fra jomfru til kone. I Fræna i Møre og Romsdal ønsket vertskapet velkommen med følgende tale:<ref>{{cite book|title=Bryllup i Norge : om bondebryllup og dagens bryllypsfeiring ; Levende norske tradisjoner|author=Linda Stewart|year=1996|publisher=Teknologisk forlag|location=Oslo, Norge|isbn=978-8-25120-454-5}}</ref>
{{Sitat|Når kroppen er sulten blir ånden så kjed,<br>da grøden på bordet man fryder seg ved,<br>ti den er oss alle til glede.<br>La grøden jer smage -- ja ære den gjør.<br>Den koktes på ilden, så er den vel tørr.<br>La feittet da rigligen flyde.<br>Velkommen, velkommen da kvinne og mann,<br>enhver udi rang eller stilling og stand,<br>som gjester I alle er budne.}}

I noen deler av Norge spiste brudeparet bruragrauten med et par treskjeer kalt brudeskje knyttet sammen med en utskåret trekjede. Hvis lenken var lang nok, la de den rundt halsen og spiste grøten sin på den måten. Etter bryllupet ble det hengt over døren deres. Det ble ansett som uheldig om en av koblingene gikk i stykker.

På 2000-tallet er mange brylluper mindre tradisjonsrike enn tidligere. Brudeparet skaper det bryllupet de selv har lyst på, og de planlegger det som oftest sammen. Selv om bruden er den personen som ofte enda blir sett på som «hovedpersonen», begynner brudgommen også å spille en stor rolle med tanke på hvordan bryllupet skal planlegges. En stor del av de som gifter seg i dag holder seg trygt innenfor det tradisjonelle bryllupet hvor fargetemaet er hvitt. Men i de senere årene, så er det blitt mer og mer vanlig å bruke pynt og dekorasjoner som er litt mer fargesprakende. Et bryllup blir gjerne pyntet opp fra vielseslokalet, til kjøretøyet til mottagelsen og til slutt selve festelokalet. Ofte holder brudeparet seg innenfor samme farge- og pyntetema under hele bryllupsfesten. Dette vil også gjerne gjenspeiles i både innbydelser, kirkeprogram, bordkort og menykart.

I Norge må en person være minst 18 år gammel for å gifte seg, det er den også i de andre [[Skandinavia|skandinaviske]] landene og mange andre land. I flere land i [[Mellom-Amerika]], [[Sør-Amerika]], [[Asia]] og [[Afrika]] er aldersgrensen 15 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/ekteskap-og-samliv/mer-informasjon-om-ekteskap/id672620/|tittel=Vilkår for ekteskap|besøksdato=2024-01-16|dato=2021-02-10|fornavn=likestillings-og inkluderingsdepartementet|etternavn=Barne-|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>