Redigerer Brutalisme (avsnitt)

== Begrepet «brutalisme» ==
De engelske arkitektene [[Alison og Peter Smithson]] lanserte begrepet i 1954, basert på det [[fransk]]e uttrykket ''béton brut'' («rå betong»), som ble benyttet av [[Le Corbusier]] til å beskrive betong som framstår ubehandlet etter at [[forskaling]]en er fjernet, med avtrykk av forskalingsbordene eller [[kryssfinér]]en som har vært benyttet. Dette var en teknikk som Le Corbusier benyttet på mange av sine bygninger etter [[andre verdenskrig]], eksempelvis ''[[Unité d'Habitation]]'' i [[Marseille]] bygget i perioden 1947 til 1952.<ref>Arne Gunnarsjaa (2007): ''Arkitekturleksikon'' s. 132</ref> Begrepet ble utbredt da den engelske arkitekturkritikeren [[Reyner Banham]] brukte det som tittel på sin bok ''The New Brutalism: Ethic or Aesthetic?'' fra 1966 for å beskrive de da veletablerte, ulike arkitektoniske tilnærmingene som var rådende, særlig i Europa.<ref>Romy Golan: «Historian of the Immediate Future: Reyner Banham – Book Review», ''The Art Bulletin'', juni 2003, side 3.</ref>

Reyner Banham definerte begrepet ''New Brutalism'' som en arkitekturstil. Han mente at dens fremste kjennetegn er:
*''1, Memorability as an Image'' (Lett gjenkallelig visuelt inntrykk)
*''2, Clear exhibition of Structure'' (Fattbar, synlig struktur)
*''3, Valuation of Materials "as found"'' (Bruk av ubearbeidede materialer)

Andre trekk som Banham mente å finne i flere brutalistiske byggverk, var formalistiske planformer og bruk av klassiske prinsipper for utforming. Han merket seg hvordan [[Rudolf Wittkower]]s bok ''Architectural Principles in the Age of Humanism'' fra 1949 hadde påvirket mange av tidens yngre arkitekter.

Begrepet brutalisme har også konnotasjoner av [[brutal]] og brukes i dag ofte nedsettende om arkitektur, spesielt fra 1950- til 1970-årene.