Redigerer Bruno Heim (avsnitt)

== Liv og virke ==
===Bakgrunn===
Bruno Heim var sønn av stasjonsmester Bernard og hans ektefelle Elisabeth Heim-Studer.

I 1934 tok Heim doktorgrad i filosofi ved [[Det pavelige universitet Angelicum|Pontificio Collegio Internazionale ''Angelicum'']] i [[Roma]], og fortsatte med teologiske studier i Roma, ved universitetet i Freiburg og i [[Solothurn]] i Sveits.

===Prest===
I 1938 ble han presteviet. Han ble så kapellan i to sveitsiske menigheter. I 1942 returnerte han til Roma for å studere ved [[Det pavelige diplomatakademi]], og returnerte deretter til Sveits. Så tok han doktorgrad i kirkerett fra ''[[Gregoriana]]'' i 1946.

I 1947 ble han personlig sekretær for erkebiskop Angelo Roncalli, den senere [[pave Johannes XXIII]], da denne var nuntius i [[Paris]]. Heim forble i Paris i fire år, og der la han sammen med erkebiskop Roncalli grunnlaget for en renessanse innen den katolske kirkes heraldikk. Heim ble deretter postert til nuntiaturet i [[Wien]] (1950-1954). Deretter kom han til [[det apostoliske nuntiatur]] i [[Bonn]]  (1954–1961). Etter at erkebiskop [[Aloysius Muench]] fratrådte som nuntius til Tyskland ([[Vest-Tyskland]]) den 9.&nbsp;desember 1959 var Heim ''[[chargé d'affaires]]'' for det tyske nuntiatur inntil utnevnelsen av [[Corrado Bafile]] til ny apostolisk nuntius til Tyskand den 13.&nbsp;hebruar 1960.

===Erkebiskop, apostolisk delegat, nuntius===
'''De nordiske land:''' Den 10.&nbsp;desember 1961 ble Bruno Heim bispeviet og utsett til apostolisk delegat til Skandinavia. Biskop [[Franziskus von Streng]] ordinerte ham i [[St. Ursenkathedrale|St.&nbsp;Ursen]] i Solothurn til [[titulærerkebiskop]] av ''Xanthus''. Medkonsekrerende var [[hjelpebiskop]] i [[Münster]], [[Heinrich Tenhumberg]], og biskop [[Johannes Theodor Suhr]] O.S.B. av København.

I 1962 grunnla han [[St. Ansgar-Werk Schweiz]] og skapte med dette et sveitsisk organisatorisk grunnlag for materielle og personalmessige hjelpetiltak for den katolske diaspora i Skandinavia. Han var Pavens mann i Skandinavia fra 1961 til 1969. og fra 1966 pro-nuntius i [[Finland]] (1966–1969).

'''Egypt:''' Han varså i en årrekke pro-nuntius i [[Egypt]] (1969–1973).

'''Storbritannia:''' Til sist var han fra 1973 til 1985 den første pavelige nuntius til [[London]] siden reformasjonstiden. Her etablerte han tette kontakter med det britiske kongehus og til regjeringen, og vant en viss anseelse for å ha fremmet det som innenkirkelig ble oppfattet som kloke og bredt forankrede kandidater til landets bispestoler. Blant de msom ble ansett å være «Heims utnevnelser» var [[George Basil Hume]] (1976) og [[Maurice Noël Léon Couve de Murville]] (1982). 

Fra 1985 var erkebiskop Heim pensjonist, bosatt i Olten i Sveits. I mai 2002fikk han slag, den og døde 18. mars 2003. Han ble begravet på sitt hjemsted [[Neuendorf SO|Neuendorf]] (Solothurn) ved siden av kirken der.

===Heraldikk===
Heim er særlig kjent for å ha skapt og tegnet tallrike [[våpenskjold]] for katolske [[geistlig]]e i en lang rekke land, blant annet i 1963 for katolsk biskop i Oslo [[John Willem Gran]], samt for katolske biskoper i de andre nordiske landene. Slike biskopsvåpen består av [[skjold (heraldikk)|skjold]] som er firedelt ([[kvadrert]]) med farger ([[tinkturer]]) og figurer fra [[embete|embets]]våpenet gjengitt i 1. og 4. [[felt (heraldikk)|felt]], og tilsvarende fra biskopens person- eller [[slektsvåpen]] i 2. og 3. felt. Skjoldet er lagt på en [[opprett]] [[kors]]stav og omgitt av øverst en [[prelat]]hatt (med pull og vid brem) som det henger en snor med seks dusker ned fra på hver side av skjoldet. Under skjoldet står det et personlig [[valgspråk]], vanligvis på [[latin]], for biskopen.
 
Heim sto også bak våpenskjoldene til pavene Johannes XXIII, [[Paul VI]], [[Johannes Paul I]] og [[Johannes Paul II]]. I 1978 hadde han skrevet i ''Heraldry in the Catholic Church'' at bokstaver fra alfabetet burde unngås, men han støttet bokstaven ''M'' i Johannes Paul IIs våpenskold ettersom polsk heralidik har «hyppig bruk av bokstaver.

Heim var medlem av 20 lands heraldiske foreninger, blant annet [[Heraldisk Selskap]], og medlem av [[Académie internationale d'héraldique]].