Redigerer Bruderov (avsnitt)

==Eksogamiregler i indoeuropeiske samfunn==
En kjent fiktiv hendelse er «[[sabinerinnerovet]]», arrangert av [[Romulus og Remus|Romulus]], kongen i Roma. Han mottok rutinemessig frie menn og [[slave]]r som ønsket et nytt liv. Det var få kvinner blant disse, og til sist var kvinneunderskuddet så merkbart at Romulus sendte nabostammen [[sabiner]]ne en innbydelse til fest i Roma, i virkeligheten i den hensikt å stjele de unge sabinske kvinnene som deltok på festen. Hendelsen utløste sabinerkrigen, ettersom sabinerne forlangte å få de bortførte kvinnene hjem igjen.<Ref>«sabinerinnerovet» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. mai 2023 fra [https://snl.no/sabinerinnerovet]</ref> Selv giftet han seg med Hersilia, angivelig den eneste gifte kvinnen blant de bortførte sabinerinnene.<ref>[https://pantheon.org/articles/h/hersilia.html «Hersilia»]</ref>
[[Fil:Rape of the Sabine Women Romanelli decoration Louvre.jpg|thumb|200px|left|En kvinne bortføres under [[sabinerinnerovet]].]]
[[Georges Dumézil]] har sammenliknet sabinerkrigen med striden mellom [[æser]] og [[vaner]], der vanene representerer fruktbarheten, som etter Dumézils skjema utgjør det siste stadium i hans «trifunksjonelle hypotese», mens æsene står for samfunnets juridiske og militære side. Sabinerinnene innlemmes gjennom bruderov i det romerske samfunn. En underliggende eksogam ekteskapsordning kan ha ligget i bunn, dvs. et samfunn som foretrekker at ekteskap inngås mellom ubeslektede.<ref>Littleton: ''The New Comparative Mythology'' 1982, side 12, 71-72, 74, 84, 89-90, 145 og 165.</ref> Myten om sabinerinnerovet kan være tenkt som en anbefaling av ekteskap mellom ubeslektede og en samfunnsordning med patrilokal residens og patrilineær arverekke, jfr [[patriarkat]].

[[Claude Lévi-Strauss]] påpeker at om noen inngikk ekteskap med sin egen søster, ville han avskjæres fra å få alliansepartnere. Gifter han seg derimot med en kvinne utenfor familien, oppnår en mann å få både sin søsters mann og sin kones bror som alliansepartnere.<ref>Lévi-Strauss: ''The Savage Mind'' 1966, s. 123.</ref> 

Etter nordgermansk rettspraksis kunne brudgommen helt lovlig røve med seg bruden dersom [[bryllup]]et ble utsatt, og det allerede var betalt brudegaver for henne.<ref>Bø, Olav: «bruderov» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. mai 2023 fra [https://snl.no/bruderov]</ref>