Redigerer Britisk kolonisering av Amerika (avsnitt)

==Britisk Nord-Amerika==
''Se også [[Kolonitidens Amerika]]''

[[England|Engelskmennene]] etablerte kolonier langs østkysten av [[Nord-Amerika]] fra [[Newfoundland]] så langt sør som [[Florida]]. Innledningsvis ble navnet «Virginia», oppkalt etter dronning [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]], gitt til hele kysten, inkludert det som i dag er canadisk kystlinje og Newfoundland. Tidlige kolonier inkluderte [[Jamestown, Virginia|Jamestown]] grunnlagt i [[1607]] som var den første vellykkede engelske kolonien i Nord-Amerika. [[Popham-kolonien]], som også ble grunnlagt i 1607 i dagens [[Maine]], ble oppgitt etter ett år. Bosetningen i [[Cuper's Cove]] ble grunnlagt i Newfoundland i [[1610]]. [[Plymouth-kolonien]] ble grunnlagt i 1620, og etter 1620-årene ble en rekke kolonier etablert langs den nordøstlige kysten av Nord-Amerika, inkludert [[Massachusetts Bay-kolonien]], som ble grunnlagt i [[1632]]. De tidlige koloniene bestod av engelske bønder og gentlemenn i tillegg til noen innleide utlendinger, hovedsakelig tømmerhoggere fra [[Polen]].

Et antall engelske kolonier ble etablert under et system av guvernører som eide landet som ble utnevnt under merkantile kontrakter til engelske aksjeselskaper for å grunnlegge og drive bosetningene.

Der var også et tidlig mislykket skotsk forsøk på en koloni ved [[Darién]] og den kortvarige koloniseringen av [[Nova Scotia]] fra 1629&ndash;32 også av Skottland.

[[Fil:Map-Novi Belgii Novæque Angliæ (Amsterdam, 1685).jpg|thumb|right|New England og Nye Nederland]] i [[1685]]
England tok også over den [[Nederlandsk kolonisering av Amerika|nederlandske kolonien]] [[Nye Nederland]], inkludert bosetningen i [[Ny Amsterdam]], som ble omdøpt til [[provinsen New York]] i 1664. Sammen med Nye Nederland kom engelskmennene til å kontrollere den tidligere [[Nye Sverige]] som nederlenderne hadde erobret tidligere. Denne ble del av [[Pennsylvania]]. Storbritannia skaffet seg den [[Fransk kolonisering av Amerika|franske kolonien]] [[Ny-Frankrike]] og den [[Spansk kolonisering av Amerika|spanske kolonien]] [[Florida]] i [[1763]]. Ny-Frankrike ble [[Canada]]. 

I nord [[indianerhandelen|handlet]] [[Hudson's Bay Company]] aktivt til seg pels med [[Innfødte amerikanere|indianere]] og hadde konkurrert med franske pelshandlere. Selskapet kom til å kontrollere hele nedslagsfeltet til [[Hudson Bay]] kalt [[Rupert's Land]]. Nedslagsfeltet til Hudson Bay sør for den 49. breddegraden gikk til [[USA]] i [[1818]].

[[De tretten koloniene|Tretten]] av de britiske koloniene startet et opprør i [[1776]], hovedsakelig pga. representasjon, lokale lover og skattesaker og etablerte [[USA]].

Storbritannia koloniserte også vestkysten av Nord-Amerika, særlig i [[Oregon]] sammen med USA fra [[1818]] til [[1846]]. Koloniene [[Vancouver Island]], grunnlagt i [[1849]] og [[Ny-Caledonia]], grunnlagt i 1846, ble senere slått sammen og kalt [[Britisk Columbia]].

I 1867 slo koloniene [[New Brunswick]], [[Nova Scotia]] og [[Provinsen Canada]] (den sørlige delen av dagens [[Ontario]] og [[Québec]]) seg sammen til et selvstyrt område, kalt [[Canada]], innenfor [[det britiske imperiet]]. Québec (inkludert det som i dag er den sørlige delen av Ontario) og Nova Scotia (inkludert det som nå er New Brunswick og [[Prince Edward Island]]) ble erobret fra Frankrike. Koloniene Prince Edward Island og British Columbia sluttet seg til i løpet av de neste seks årene, mens Newfoundland sluttet seg til i [[1949]]. [[Rupert's Land]] og [[Nordvestterritoriene]] ble avstått til Canada i [[1870]]. Dette området består nå av provinsene [[Manitoba]] (innlemmet etter forhandlinger mellom Canada og en [[Métis folket|Métis]] provinsiell regjering i 1870), [[Saskatchewan]] og [[Alberta]], i tillegg til Nordvestterritoriene, [[Yukon]]-territoriet og [[Nunavut]].