Redigerer Bristol Aeroplane Company (avsnitt)

== Firmaets historie ==
[[Fil:Bristol Boxkite 1911.jpg|mini|En Bristol Boxkite over Stonehedge, foto fra 1910-1911]]

=== Etablering ===
British and Colonial Aeroplane Company, Ltd ble etablert i februar 1910 av [[George White|Sir George White]], styreformann for [[Bristol Omnibus Company|Bristol Tramway and Carriage Company]], sammen med hans sønn Stanley og hans bror Samuel for å kommersielt utnytte den raskt ekspanderende luftfartsektoren. Ulikt mange andre firma innenfor flybransjen på den tiden ble firmaet etablert av erfarne forretningsfolk med et solid kapitalgrunnlag.

Sir George etablerte firmaet som et separat selskap fra Bristol Tramway Company da han anså at en slik satsing ville bli sett som for risikabelt av mange aksjeeiere og det nye firmaets arbeidskapital på £25 000 ble dekket av Sir George, hans bror og hans sønn. De to firmaenes drift var allikevel tett knyttet sammen og firmaets første lokaler var to trikkeskur som det leide fra Bristol Tramway Company. I tillegg ble nøkkelpersonell rekruttert fra ansatte i Bristol Tramway Company, blant de [[George Henry Challenger|George Challenger]] som sjefsingeniør og fabrikksjef.

Det ble også åpnet en flyskole med lokaler i [[Brooklands]], på den tiden var det senter for britisk luftfart og Bristol Aeroplane Company leide en hangar der. Selskapet etablerte også en flyskole ved  Larkhill på [[Salisbury Plain]] hvor det i juni 1910 begynte virksomheten på et landområde på 9,10&nbsp;km² leid fra [[War Office]]. Frem mot 1914 ble disse flyskolene ansett som blant de beste i verden og 308 av 664 flysertifikater utstedt av [[Royal Aero Club]] hadde blitt tildelt ved Bristol Aeroplane Companys flyskoler.

=== Bristol Boxkite ===
[[File:DAAV00008A Boxkite at Point Cook 1916.jpg|mini|Bristol Boxkite i 1916 i [[Point Cook (Victoria)|Point Cook]], Victoria i Australia]]
Firmaets første fly ble lisensproduksjon av en forbedret versjon av et fransk fly, en dobbeldekker konstruert av [[Gabriel Voisin]] og produsert av Société Zodiac. Dette flyet hadde blitt utstilt på Paris Aero Salon in 1909 og hadde imponert Sir George ved konstruksjonens kvalitet. Et eksemplar ble kjøpt og send til Storbritannia for fremvising ved flystevnet ved Olympia i mars 1910 og konstruksjonen av fem andre begynte ved fabrikken i Filton.

Flyet ble fraktet til Brooklands for testflyvning og der ble raskt klart at vingen hadde dårlige aerodynamiske egenskaper, i tillegg var motorkraften utilstrekkelig. Selv om Bristol utstyrte flyet med nye vinger så klarte det under en flyvning den 28. mai bare et lite hopp fra bakken og ble deretter oppgitt. Siden maskinen hadde blitt solgt med «flygaranti» så fikk Sir George 15 000 franc i kompensasjon fra fabrikken Zodiac.

Fabrikken begynte så med å designe et nytt fly og George Challenger lagde tegninger for et fly basert på en vellykket type designet av [[Henri Farman]], hvor dimensjonene var kjent gjennom flytidsskrift. Tegningene ble ferdige på litt over en uke og Sir George autoriserte konstruksjon av 20 eksemplarer av flyet. Det første eksemplaret ble tatt til Larkhill for prøveflyving, hvor det den 30. juli lettet med Maurice Edmonds ved spakene og resultatet var absolutt tilfredsstillende. Den første produksjonsserien gikk til de to flyskolene flyet, med tilnavnet Bristol Boxkite ble en kommersiell suksess med totalt 76 produserte fly.

=== Årene 1911-1914 ===
Selv om Bristol Boxkite var et tilfredsstillende fly når det ble lansert så var det ikke mulig å utvikle det og fabrikken startet med å utvikle to nye fly, et mindre [[biplan]] og et [[monoplan]]. Begge ble fremvist på flyutstillingen ved [[Olympia (London)|Olympia]] i London i 1911, men ingen av dem var gode fly. På denne tiden forlot både Challenger og Low firmaet for å begynne i den nylig etablerte flydivisjonen i rustningsfirmaet [[Vickers]]. I stedet kom [[Pierre Prier]], tidligere sjefsinstruktør ved [[Louis Bleriot|Bleriot]] flyskole ved [[Hendon Aerodrome|Hendon]] og [[Gordon England]].

I januar 1912 ble den [[rumenske]] ingeniøren [[Henri Coandă]] ansatt som sjef for flydesign. På samme tid ble et hemmelig separat designkontor, «X-department», etablert for å arbeide med [[Dennistoun Burney]]s ideer om fly for marinen. [[Frank Barnwell]] ble ansatt som leder for dette prosjektet og tok over som designsjef da Coandă sluttet i firmaet i oktober 1914. Firmaet ekspanderte kraftig og hadde en arbeidsstokk på 200 ved utbruddet av [[første verdenskrig]].

=== Første verdenskrig ===
[[File:Avro BE2C ExCC.jpg|mini|Rekognoseringsflyet B.E.2 designet av Royal Aircraft Establishment, ble også bygget av Bristol Aeroplane Company]]
[[File:Bristol F2B D8096 flying 1.jpg|thumb|Jagerflyet Bristol Fighter]]
[[File:BristolM1C.JPG|mini|Bristol Monoplane Scout, populært blant flyvere, men ble bare produsert i få eksemplarer da den britiske forsvarsledelsen anså det lite egnet for vestfronten]]
Ved utbruddet av første verdenskrig i august 1914 hadde Storbritannias militære styrker bare litt over ett hundre fly, og [[Royal Flying Corps]] (RFC) besto av kun syv skvadroner utstyrt med en blanding av ulike fly, ingen av dem bevæpnet.<ref name="Mason, p.194ff">Mason 1992</ref> Offisiell britisk politikk var å kun kjøpe fly designet av [[Royal Aircraft Establishment]] og Bristol hadde allerede bygget et antall av deres [[Royal Aircraft Factory B.E.2|B.E.2]] to-seters rekognoseringsfly. Press fra pilotene i RFC og [[Royal Naval Air Service]] (RNAS) førte til at det britiske forsvaret plasserte ordre for [[Bristol Scout]] og fabrikk nummer to ble etablert i bygninger eid av Bristol Tramway Company ved Brislington i Bristol.

Frank Barnwell returnerte fra krigsområdet i Frankrike i 1915, hans evner som pilot underordnet hans kunnskap som flydesigner. På denne tiden ble [[Leslie Frise]], nettopp uteksaminert fra Bristol University, rekruttert av Barnwell. Det første prosjektet Barnwell arbeidet med etter han kom tilbake, [[Bristol T.T.A.]], ble designet etter krav fra War Office for et to-seters jagerfly for luftforsvar av Storbritannia mot angrep fra [[Luftskip|Zeppelin]]ere. Flyet ble ikke satt i produksjon, men i 1916 startet fabrikken arbeidet med Bristol F.2A som etterhvert ble utviklet til den svært suksessfulle F.2B [[Bristol F.2|Bristol Fighter]] som ble produsert i over 5 tusen eksemplarer. Bristol Fighter var blant de beste jagerflyene under første verdenskrig og ble brukt av RAF gjennom 1920-årene, det ble ikke tatt ut av bruk før 1931.<ref name='Barnes, p.117'>Barnes 1964</ref>

Et annet fly som fabrikken konstruerte på denne tiden var [[Bristol M.1|Bristol Monoplane Scout]]. Selv om flyet var populært blant piloter så var War Office negativ til monoplan og kun 130 fly ble bygget. Det ble ansett at flyets relativ høye landingshastighet på 50&nbsp;mph gjorde det uegnet for bruk på provisoriske rullebaner på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] og flyet ble derfor kun brukt i Midtøsten.

=== Mellomkrigstiden ===
[[File:Bristol Bulldog.1.jpg|thumb|Jagerflyet Bristol Bulldog]]
Ved slutten av første verdenskrig hadde firmaet over 3 000 ansatte ved sine fabrikker i Filton og [[Brislington]]. Flyene hadde alltid blitt omtalt som Bristol og dette ble formalisert i 1920, da British and Colonial ble lagt ned og dets aktiva overtatt av Bristol Aeroplane Company, Ltd. På denne tiden kjøpte firmaet, etter et visst press fra [[Air Ministry]], flymotoravdelingen fra det bankerotte firmaet Cosmos Engineering Company.

Det var allerede et godt samarbeid mellom Bristol Aircraft og Cosmos, sistnevtes Jupiter-motor hadde først blitt benyttet i prototypen Bristol Badger i mai 1919. For £15 000 overtok Bristol designteamet fra Cosmos, ledet av Roy Fedden, sammen med et mindre antall av ferdigstilte maskiner og verktøy. Jupiter-motoren ble etterhvert svært suksessfull og i mellomkrigsårene var firmaets flymotordivisjon større enn flyproduksjonsdelen. I tillegg til å drive nesten alle flyene fra Bristol så ble flymotorene fra Bristol brukt i et stort antall fly fra andre fabrikanter.

Bristols mest suksessfulle fly fra denne perioden var jagerflyet [[Bristol Bulldog]], det dannet kjernen i [[Royal Air Force]]s (RAF) jagerflystyrke mellom 1930 og 1937.<ref name='Mason, p.194ff'>Mason 1992</ref> Siden flyet ble utviklet på privat basis og ikke var støttet av Air Ministry så kunne det selges til andre land og de ble eksportert til blant annet Danmark, Finland, Estland og Australia.

På denne tiden bemerket Bristol seg ved bruken av stål i flyskrogene, mens andre firma brukte lette metaller som aluminium. Den 15. juni 1935 ble Bristol Aeroplane Company et offentlig aksjeselskap. Selskapet hadde en arbeidsstokk på totalt 4 200 mann, mest i flymotoravdelingen og hadde en god posisjon for å dra fordel av de store bestillingene av forsvarsmateriell fra den britiske regjeringen. Bristols viktigste bidrag til utvidelsen av RAF var det lette bombeflyet [[Bristol Blenheim|Blenheim]].

I august 1938 ble Frank Barnwell drept mens han fløy et lett fly han selv hadde tegnet,<ref>[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1938/1938%20-%202278.html?search=Frank Barnwell obituary 'Flight', 2 August 1928] Frank Barnwell nekrolog</ref> og hans etterfølger som sjefskonstruktør ble [[Leslie Frise]]. Da [[andre verdenskrig]] brøt ut i 1939 var Bristols fabrikker ved Filton den største enkeltstående flyfabrikken i verden, med et gulvareal på nesten 25 [[hektar]] (2,691,000 square feet).

=== Andre verdenskrig ===
[[File:Bristol Type 156 Beaufighter ExCC.jpg|thumb|Bristol Beaufighter, et av Bristols mest vellykkede fly]]
Under [[andre verdenskrig]] var Bristols viktigste fly [[Bristol Beaufighter|Beaufighter]], et tungt to-seters flerbruksfly som ble benyttet som jagerfly med stor rekkevidde, [[Nattjagere|nattjager]], [[Angrepsfly|bakkeangrepsfly]], og torpedobombefly. Beaufighter ble flittig brukt av RAF Samveldelandenes flystyrker og av [[USAAF]] og nesten 6 000 fly ble produsert.  Beaufighter ble utviklet fra [[Bristol Beaufort|Beaufort]] torpedobomber, det var selv utviklet fra Bristol Blenheim.

I 1940 ble det etablert en [[skyggefabrikk]] (shadow factory) ved [[Weston-super-Mare]] for produksjon av  Beaufightere. Det ble også bygget en underjordisk fabrikk av [[Alfred McAlpine]] ved [[Hawthorn, Wiltshire|Hawthorn]] i 1940 for å huse selskapets utviklingssavdeling som arbeidet på en ny motor for bombefly og Beaufightere.<ref>Gray, p.35</ref> Bristols administrasjon under krigen var i [[Royal West of England Academy]].

=== Etter andre verdenskrig ===
Etter andre verdenskrig etablerte Bristol en egen helikopterdivisjon ved fabrikken i Weston-super-Mare, under ledelse av helikopterpioneren [[Raoul Hafner]], modellene [[Bristol Belvedere]] og [[Bristol Sycamore]] ble satt i produksjon. Helikopterdivisjonen ble tatt over av [[Westland Helicopters|Westland]] i 1960.

Blant andre prosjekter etter krigen var [[Bristol Cars]] som benyttet førkrigsmodeller fra [[BMW]] som basis for bilmodellen [[Bristol 400]]. Motoren utviklet for dette prosjektet ble benyttet i mange andre bilmodeller fra andre fabrikanter, som [[Cooper Car Company|Cooper]], [[Frazer Nash]], og [[AC Cars|AC]], og i 1954 og 1955 drev sportsbilen [[Bristol 450]] til klasseseire i [[24-timersløpet på Le Mans|Le Mans]] løpet.

Prefabrikerte bygninger, båter, plast og komposittmaterialer var også prosjekter som Bristol forsøkte etter krigen, men disse aktivitetene ble etterhvert solgt ut.

Bristol var involvert i arbeidet med å gjenreise Storbritannias sivile luftfart etter krigen, inspirert av rapporten fra [[Brabazon-komiteen]]. I 1949 fløy prototypen [[Bristol Brabazon]], en av den tidens største sivile fly. Dette prosjektet hadde imidlertid feil innretning og ble nedlagt i 1953. I samme tidsrom viste den [[turboprop]]-drevne [[Bristol Britannia]] seg å være en stor suksess og det ble sammen med fraktversjonen [[Bristol Freighter]] produsert i store antall på 1950-tallet.

Et annet satsingsområde etter krigen var [[missil]]er og det kulminerte i produksjonen av [[Bristol Bloodhound|Bloodhound]] luftvernmissil. Bristol Aero Engines produserte en rekke [[rakettmotor]]er og [[ramjet]] for missiler. Avdelingen for styrte våpen ble etterhvert en del av [[Matra BAe Dynamics]], som i dag er en del av [[MBDA]].

Mot slutten av 1950-årene foretok selskapet studier av supersoniske passasjerfly med Bristol Type 223, arbeidet som ble gjort kom senere til å bidra til passasjerflyet [[Concorde]]. Det ble konstruert et forsøksfly, Bristol Type 188 for å se på mulig anvendelse av rustfritt stål i et supersonisk flyskrog.
Innen prototypen kom seg i luften var Bristol allerede en del av BAC

Samtidig som Bristol studerte supersoniske passasjerfly, så undersøkte de flere vanlige jetpassasjerfly, blant de Bristol Type 200, den ville blitt en konkurrent til [[Hawker Siddeley Trident]], men ingen av prosjektene ble realisert.<ref>{{Cite book|title=Bristol Aircraft Since 1910|first=C|last=Barnes|year=1988}}</ref>

=== Etableringen av BAC ===
I 1959 ble Bristol Aeroplane Company presset av den britiske regjeringens politikk til å slå sammen sin virksomhet innen flykonstruksjon med [[English Electric]], [[Hunting Aircraft]] og [[Vickers-Armstrongs]] for å danne [[British Aircraft Corporation]] (BAC). Bristol hadde en andel på 40 % av BAC, tilsvarende det som English Electric hadde.

I 1977 ble BAC nasjonalisert sammen [[Scottish Aviation]] og [[Hawker Siddeley]] for å etablere [[British Aerospace]] (BAe). BAe ble senere en del av det privatiserte firmaet [[BAE Systems]].

I 1966 ble Bristol Aeroplane Company og Bristol Siddeley engines slått sammen med Rolls-Royce.