Redigerer
Bridewell Palace
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === Bridewell Palace === [[Fil:Hans Holbein the Younger - The Ambassadors - Google Art Project.jpg|thumb|left|[[Ambassadørene (Holbein)|''Ambassadørene'']] (1533) ([[Hans Holbein den yngre|Holbein]], 1533): Jean de Dinteville, ambassadør til England for [[Frans I av Frankrike]], med Georges de Selve (biskop av Lavaur), ved Bridewell Palace]] Palasset ble bygget på stedet for [[middelalderen]]s vertshus St Bride's Inn rett sør for kirken [[St Bride's Church]] til en pris av £39 000 for Henrik VIII som behandlet det som en hovedresidens i London 1515–1523. Stående på bredden av elveflåten, har den beslektede helgenen siden middelalderen vært sankt Bride.<ref name="Bride"/> Den pavelige delegasjonen hadde foreløpige møter her i 1528 før de ga råd til paven om kongen kunne skilles fra [[Katarina av Aragon]].<ref>[https://historiclondontours.com/tales-of-london/f/at-his-majestys-pleasure At His Majesty's Pleasure: Bridewell Palace], ''Historic London Tours''</ref> Bygningen var et prosjekt av kardinal [[Thomas Wolsey]].<ref>[https://www.heritagegateway.org.uk/Gateway/Results_Single.aspx?uid=6a0df25b-e0a0-44c4-ba95-edef7a084d7e&resourceID=19191 «Historic England Research Records»], ''Historic England Research Records''</ref> Bridewell Palace besto av to gårdsrom bygd i murstein, med de kongelige losji i tre etasjer rundt den indre gårdsplassen. En stor prosesjonstrapp førte til dem fra den ytre gårdsplassen. Bridewell var det første kongelige palasset som ikke hadde en stor hall, og trappen var en funksjon som går igjen i Henrik VIIIs senere boliger. På nordsiden av det ytre gårdsrommet sto kjøkken og vakthuset ved porten. Det var et langt galleri 73 meter som knyttet den indre domstolen med [[Blackfriars]],<ref> Historic England: [https://www.heritagegateway.org.uk/Gateway/Results_Single.aspx?uid=404993&resourceID=19191 Bridewell Palace (404993)], ''Research records (formerly PastScape)''.</ref> og kom ut ved Apothecaries Hall<ref>Historic England: Apothecaries Hall - Grade I listing. [https://historicengland.org.uk/listing/the-list/list-entry/1359133 «Details from listed building database (1359133)»]. National Heritage List for England.</ref> på Blackfriars Lane som tidligere løp utenfor dens vestlige fasade. Etter Wolseys fall i 1530 ble palasset leid ut til den franske ambassadøren 1531–1539, og var rammen for [[Hans Holbein den yngre|Holbeins]] berømte maleri, ''[[Ambassadørene (Holbein)|''Ambassadørene'']] (1533).<ref>[https://www.prisonhistory.org/2019/08/the-history-of-bridewell/ «The history of Bridewell - 19th Century Prison History»], ''Prisonhistory.org''</ref> === Bridewells fengsel og barnehjem === [[Fil:MollInBridewelldetail2.jpg|thumb|left|upright=0.8|«A Scene in Bridewell», plate IV. [[William Hogarth]], ''En skjøges fremgang'', april 1732]] [[Fil:Edward VI granting the Royal Charter to Bridewell Hospital.jpg|thumb|right|Edvard VI gir et [[charter]] i 1553 til Bridewellhospitalet]] I 1553 ga Edvard VI palasset til City of London for å huse hjemløse barn og for å straffe «uordnede kvinner».<ref>Meyer, Alicia (april 2015): [https://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1112&context=englishdiss «From England's Bridewell to America's Brides: Imprisoned Women, Shakespeare's ''Measure for Measure'', and Empire»] (PDF), ''Graduate College at the University of Nebraska''; s. 8. Sitat: «Bridewell had become a kind of vagrant herself and was defined by the homeless “rogues and disorderly women [who] crept at night for shelter” outside her walls»</ref> Byen tok full besittelse i 1556 og gjorde stedet til et fengsel, sykehus og arbeidsstue. I 1557 opprettet bymyndighetene en felles administrasjon for Bridewell and Bethlehem Hospitals da [[Bethlem Royal Hospital]] også ble ansvaret til Bridewell-guvernørene.<ref>Allderidge, Patricia (1979a): [https://books.google.com/books?id=g588AAAAIAAJ&pg=PA141 «Management and Mismanagement at Bedlam, 1547-1633»], i: Webster, Charles , red.: ''Health, Medicine and Mortality in the Sixteenth Century'', Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 9780521226431; s. 141–164 [149]</ref> På slutten av 1600-tallet ble den beryktede [[bordell]]madammen [[Elizabeth Cresswell]] i London fengslet i Bridewell-fengselet, muligens grunnet gjeld. Hun sto som en av to offisielle avsendere av den berømte pamfletten ''The Poor-Whores Petition'' («Opprop for fattige horer»). Den ble sendt til til kong [[Karl II av England|Karl II]]s elskerinne [[Barbara Villiers, 1. hertuginne av Cleveland|lady Castlemaine]] som oppfordret henne til vise solidaritet til sine «søstre».<ref>Turner, James Grantham (2001): ''Libertines and Radicals in Early Modern London: Sexuality, Politics and Literary Culture, 1630–1685''. Cambridge University Press. ISBN 9780521782791.</ref> Cresswell døde fengslet på et tidspunkt mellom 1684 og 1698.<ref>Linnane, Fergus (2007): ''London: The Wicked City: A Thousand Years of Prostitution and Vice'', Robson Ltd, ISBN 9781861059901; s. 73-77</ref><ref> Ebsworth, Joseph Woodfall (1888): [https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Cresswell,_Madam Cresswell, Madam], i: Stephen, Leslie, red.: ''Dictionary of National Biography''. Bind 13. London: Smith, Elder & Co.</ref> Hun er sannsynligvis gravlagt i kirkegården i Bridewell, og legenden sier at i testamentet hennes la hun 10 pund til en preken som ikke skulle si noe vondt om henne. Etter lang tid ble det funnet en ung prest som skulle utføre begravelsesritualene. Etter en ekstremt lang preken om sosial moral, sa han: «I henhold til den avdødes vilje forventes det at jeg skal nevne henne og ikke si annet enn det som hadde det bra med henne. Alt jeg skal si om henne, derfor er dette — hun var født godt, levde godt og døde godt; for hun ble født med navnet Cresswell, bodde i Clerkenwell og døde i Bridewell.»<ref>Historien har gode kilder, men sannsynligvis [[Apokryfer|apokryfisk]], og det er mange versjoner av hva prestens eksakte ord, jf. Callow, John (2004): «Madam Cresswell», ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press</ref><ref>Burford, E.J. (1995): ''London, the Synfulle Citie'', Robert Hale Ltd, ISBN 978-0709055990; s. 205</ref> Det meste av fengslelet ble ødelagt i [[Bybrannen i London 1666|den store brannen]] i London i 1666, men gjenoppbygd i årene 1666–1667. I 1700 ble det det første fengselet som utnevnte medisinsk personell (en lege). === Bridewell Royal Hospital School === [[Fil:Microcosm of London Plate 012 - Pass Room, Bridewell (alt).jpg|thumb|Besøksrommet ved Bridewell, tegning av Thomas Rowlandson og Augustus Pugin]] Etter hvert ble fengselet en skole som på forvirrende og på ulike måter kjent som Bridewell (Royal Hospital/School/Royal Hospital School). Den delen som utgjorde fengselet ble stengte i 1855 og bygningene ble revet i 1863–1864. Ikke desto mindre fortsatte noen fengselsaktiviteter på stedet: i folketellingen fra 1871 hadde fangevokteren Joseph Ashley (posisjonen omtalt som ''Beadle and Turnkey''), ansvaret for to fanger;<ref> 1871 Census of England.Class: RG10; Piece: 425; Folio: 40; Page: 4; GSU roll: 824633</ref> og i 1881 var Ashley fortsatt der som fangvokter (posisjonen omtalt som ''Collector and Beadle''), men ingen fanger er navngitt.<ref>Class: RG11; Piece: 376; Folio: 74; Page: 2; GSU roll: 1341081</ref> Skolen flyttet i 1867 til et mye større sted i [[Surrey]] og skiftet navn til King Edward's School, Witley, som følgelig feiret sitt 450-årsjubileum i 2003. En del av det fraflyttede stedet ble brukt til opprettelsen av De Keysers Royal Hotel i 1874,<ref> [http://www.lookandlearn.com/history-images/XJ121781/De-Keysers-Royal-Hotel-Victoria-Embankment-EC?img=2&search=V+de+Keyser De Keyser's Royal Hotel, Victoria Embankment, London]</ref> som ble rekvirert for militære formål i 1915 og ble gjenstand for en ledende sak og banebrytende rettsavgjørelse om bruken av [[Prerogativ|det kongelige privilegiet]] bestemt av det britiske overhuset (''[[House of Lords]]'') i 1920. I 1921 hadde [[Lever Brothers]] kjøpt hotellbygningen for bruk som hovedkontor for selskapets produksjoner, blant annet innen framstillingen av [[såpe]].<ref>[https://www.referenceforbusiness.com/history2/66/Lever-Brothers-Company.html «History of Lever Brothers Company»], ''Refeence for Business''</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon