Redigerer Briard (avsnitt)

== Opprinnelse og alder ==
Rasen har røtter tilbake til franske fårehunder på [[700-tallet]]. Betegnelsen ''briard'' kommer fra den første beskrivelsen av disse [[tamhund|hundene]]; på landbruksmessen i klosteret [[Rozier (kloster)|Rozier]] ble nemlig langhårede slettehunder i [[1809]] beskrevet som ''chien de berger de Brie'' (''gjeterhund fra Brie'').

Det fortelles at [[USA]]s 3. [[president]] [[Thomas Jefferson]] ([[1743]]–[[1826]]) holdt slike hunder. 

Ved en hundeutstilling i Paris i [[1863]] vant ei tispe som påminner om en briard klassen ''Best in Show''. 

Mot slutten av 1800-tallet ble slettehundene fra egnen rundt Paris delt i to varianter: en langhåret og en korthåret. Sistnevnte fikk navnet [[beauceron]]. I [[1888]] skrev P. Mégnin, som var en fransk oppdretter fra [[L'Eleveur]], følgende om rasen: «''Briard er en krysning mellom [[barbet]] og berger de beauce (beauceron). Briard utmerker seg ved sin lange, ulne pels.»''

Rasen ble første gang registrert i [[1885]], i ''Livre des origines français'' (fransk kennelklubbs avlsregister). Den første standarden stammer fra [[1897]], og var utarbeidet av Club français du Chien de berger (fransk gjeterhundklubb). Denne standarden beskrev en variant med tykk, ullen pels, og en annen variant med geitelignende pels. Etter hvert valgte man å satse på den sistnevnte varianten, og det er den pelstypen som i dag beskrives i standarden for rasen, blant annet av [[FCI]].

De første briarder i [[Norge]] ble importert fra [[England]] av Wera og Rodi Hübenthal i [[1975]]. Det var en hannhund og ei tispe. Disse to hundene fikk sitt første valpekull på ti valper i [[1977]]. Halve kullet var sortpelset, og den andre halvdelen hadde pelsfargen «fawn» (lysebrun). Raseklubben Norsk Briard Klubb (NBrK) ble stiftet på et møte den [[17. september]] [[1980]], etter initiativ fra Wera og Rodi Hübenthal.