Redigerer Brian Kidd (avsnitt)

== Spillerkarriere ==
=== Manchester United ===
Kidd ble oppdaget da han spilte i St. Patrick's Collyhurst, hvor også [[Nobby Stiles]] ble oppdaget. Dette var til stor glede for familien som var ivrige Manchester United-supportere. Han gikk gradene i Manchester United. Han ble knyttet til Manchester United gjennom en skoleguttkontrakt i desember 1963, og ble lærling i august 1964, før han endelig ble proff på 17-årsdagen i 1966. Helt fra Kidd ble oppdaget og kom under «vingene» til den legendariske manageren Sir [[Matt Busby]], fikk han spille landskamper. Han spilte for skole-, junior- og U-23 landslaget, før han fikk A-landskamper for England (debut: [[21. april]] 1970 mot Nord-Irland (3-1 på Wembley foran 100&nbsp;000 tilskuere). Men han fikk bare to A-landskamper tilsammen (ett mål).

Han spilte så bra i Central League (reserveligaen) i 1966-67 at han fikk være med på sommerturnéen til Australia. Han imponerte på denne turneen og fikk dermed spille i Charity Shield (3-3 mot [[Tottenham Hotspur|Tottenham]]). Ligadebuten for Manchester United kom [[19. august]] 1967 mot [[Everton FC|Everton]] (1. divisjon, 1-3 borte, 61 452 tilskuere, sesongens første kamp). Etter bare én måned scorer han sitt første ligamål, i en 3-1 seier over [[West Ham United]]. I sin første sesong spilte han 38 ligakamper og scoret 15 mål som angrepsspiller. Kronen på verket ble 4-1 seieren mot [[Benfica]] i Europacupfinalen på [[Wembley Stadium]], der Kidd scoret ett av målene i ekstraomgangene på sin 19-årsdag. Manchester United ble med denne seieren første engelske klubb til å vinne dette trofeet. I 1970 representerte han «Football League XI»  mot «Scottish League XI» i en oppvisningskamp. Hans eneste mål for England kom [[24. mai]] 1970 mot Ecuador, i en kamp England vant 2-0 i Quito foran 36&nbsp;000 tilskuere. Kidd kom inn for [[Francis Lee (fotballspiller)|Francis Lee]].

Manchester United hadde vunnet Europacupen med en stamme som var «over middagshøyden», uten at noe særlig hadde blitt gjort for å gjennomføre et generasjonsskifte. Kidd var fremdeles bare 19 år og hadde hele karrieren foran seg, mens klubben nå gikk inn i en periode med sportslige nedturer og hyppige utskiftninger av managere.

=== Arsenal ===
Etter at Manchester United rykket ned til 2. divisjon i 1973-74, valgte Kidd å spille for Arsenal. Han ble kjøpt [[12. juli]] 1974 for £110 000 som erstatning for [[Ray Kennedy]] som hadde blitt solgt til Liverpool. Ligadebut for Arsenal: [[17. august]] 1974 mot Leicester City (1. divisjon, 1-0 borte, scoret vinnermålet, 26&nbsp;448 tilskuere, sesongens første kamp). I Arsenal ble han i 2 år, uten at klubben opplevde sportslig suksess. Hans siste kamp for klubben kom mot [[Queens Park Rangers]] [[19. april]] 1976 (1–2).

=== Manchester City ===
Kidd var en god venn med Manchester Citys midtstopper [[Mike Doyle]], og ble lokket tilbake til Manchester av ham. Historien vil ha det til at Doyle ringte Kidd i juli 1976 og spurte hvordan han hadde det i [[London]]. Kidd svarte at han hadde det ok. Doyle spurte deretter hvordan det gikk med kona, og da var svaret «Hun er tilbake i Manchester. Jeg har en seng, et TV og en tekoker. Det er vel egentlig alt». Neste dag møtte Kidd kameraten Doyle og City-manager [[Tony Book]] på Grand Hotel i Manchester. Han signerte kontrakt noen dager etterpå, og kostet klubben £100&nbsp;000 i overgangssum. I City fikk han sin beste målrate i karrieren. Etter han debuterte i sesongens første kamp gikk han bare glipp av 3 av 42 kamper den sesongen. Han scoret fire mål mot [[Leicester City]] og to mål mot [[Leeds United]] (to ganger) og [[Birmingham City]]. Han ble en viktig del av Tony Books strålende angrepslinje på slutten av 1970-tallet, med spillere som [[Dennis Tueart]], [[Peter Barnes]] og [[Joe Royle]]. Første sesongen endte klubben bare ett poeng bak seriemester [[Liverpool FC|Liverpool]].

I 1977-78 spilte Kidd totalt 50 kamper og scoret 20 mål alle turneringer inkludert. Dette gjorde ham til klubbens toppscorer for andre sesong på rad, hele fem mål foran Dennis Tueart. Kidd scoret tre mål mot gamleklubben Manchester United fordelt på de to ligakampene denne sesongen (3-1 på Maine Road og 2-2 på Old Trafford). Klubben endte på fjerdeplass denne sesongen. 1978-79 begynte med at Kidd scoret i alle de tre første kampene. Da mars kom hadde han scoret 14 ganger, inkludert fem i [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupen]], der laget til slutt røk ut mot [[Borussia Mönchengladbach]] i fjerderunde. Men så kom manager [[Malcolm Allison]]s berømte ryddeprosess i klubben, og Kidd ble sammen med mange andre førstelagsspillere funnet overflødig.

Det sies at Leeds United var ute etter å signere Kidd<ref>[http://www.manchester2002-uk.com/sports/footballers2.html Manchester2002-uk.com] {{Wayback|url=http://www.manchester2002-uk.com/sports/footballers2.html |date=20070416170711 }}</ref>, men at de oppdaget et problem med hjertet hans under den medisinske testen, og overgangen gikk derfor i vasken. I City spilte han imidlertid glimrende, og hans kondisjon og midtbanespill fjernet all tvil om hans helsemessige problemer.

=== Everton og Bolton ===
Kidd ble kjøpt av Everton [[29. mars]] 1979 for £150&nbsp;000, der han ble toppscorer i 1979-80 med ti mål. [[12. april]] spilte han semifinale i FA-cupen for Everton mot West Ham United, og kunne blitt dagens helt med sin straffescoring. Kampen endte imidlertid med 1-1 på [[Villa Park]], og Kidd ble utvist etter tumulter med [[Ray Stewart]]. Everton tapte omkampen. En måned senere gikk turen videre til Bolton i mai 1980 for samme sum (£150&nbsp;000). Ligadebuten for Bolton kom lørdag [[16. august]] 1980 i et 2-1 tap borte mot [[Notts County]] (Kidd var nå 31 år gammel). Bare syv dager senere scoret han sitt første mål, hjemme mot [[Newcastle United]].

=== Til USA og NASL ===
På tampen av karrieren benyttet han anledningen til å tjene gode penger i [[USA]] i [[NASL]]. Det begynte med et låneopphold i Atlanta Chiefs fra april til august 1981, der han ble toppscorer for klubben med hele 22 mål på 29 kamper, og havnet på NASLs «All star team» den sesongen. Klubben ble lagt ned etter denne sesongen etter å ha eksistert siden 1968. Men allerede i januar 1982 var han tilbake USA med spill for Fort Lauderdale Strikers (fri transfer), der han også ble klubbens toppscorer to sesonger på rad. Dette var for øvrig gamleklubben til [[George Best]], [[Gerd Müller]] og [[Gordon Banks]]. I 1984 kjøpte klubben enda en tidligere City-spiller da [[Asa Hartford]] ankom. Etter 1983-sesongen ble klubben flyttet til Minnesota (Minneapolis), og ble Minnesota Strikers. I 1984 ble NASL lagt ned, men klubben overlevde ved å bli med i «Major Indoor Soccer League». Klubben måtte likevel gi tapt i 1988.  I USA talte man både scoringer og målgivende pasninger. Han var en «giftig» angriper, men scoret sjelden høyt på listene over målgivende pasninger, noe som er typisk for naturlige målscorere. Hans fremste egenskaper var den unike ballkontrollen, god koordinasjon og balanse, samt et glimrende skudd.

Brian Kidd og [[Paul Walsh]] er for øvrig de eneste som har spilt lokalderbykamper i Manchester, Liverpool og London.