Redigerer Brian Eno (avsnitt)

== Liv og virke ==
Inspirert av blant andre den minimalistiske [[komponist]]en [[John Cage]] begynte Eno  tidlig å eksperimentere med [[musikk]]. Han prøvde seg som klassisk [[musiker]], men tok i 1972 veien over til art-pop-bandet [[Roxy Music]] som han startet sammen med [[Bryan Ferry]].<ref name="Aftenposten"> [[Aftenposten]] 5. september 2008. Brian Eno</ref> Etter to album sluttet han i Roxy Music og startet en solokarriere. De tidligste soloalbumene består av vokalpop, mens platene etter ''[[Before and After Science]]'' (1978) hovedsakelig er instrumentale.

Eno samarbeidet med [[Robert Fripp]] i perioden 1973–1979 (og i 2005), [[Fripp & Eno]]. Duoen har gitt ut fire studioalbum, som begynner med 1973-albumet ''No Pussyfooting''.

Etter et biluhell i 1975 ble Eno sengeliggende oppmerksom på at [[musikk]] bare kan være en del av omgivelsene, ikke noe man må lytte til. Dette førte til dannelsen av genren [[ambient]] music og en rekke plater, for eksempel ''[[Ambient 1: Music for Airports|Music for Airports]]''.<ref name="Aftenposten" />  I 2005 vendte han tilbake til sangen med albumet ''[[Another Day on Earth]]''. I 2008 utkom et nytt album med [[David Byrne]] fra [[Talking Heads]].

Eno ble på slutten av 1970-tallet en svært ettertraktet og genierklært [[produsent]].<ref name="Aftenposten" /> Han har samarbeidet med og [[plateprodusent|produsert]] plater for mange andre musikere som [[Robert Fripp]], [[John Cale]], [[Nico]], [[Camel (band)|Camel]], [[Robert Wyatt]], [[U2 (band)|U2]], [[Ultravox]], [[Talking Heads]] og [[Coldplay]]. Eno var med som musiker og delvis som medkomponist på tre av [[David Bowie]]s mest innflytelsesrike album på slutten av 1970-tallet: ''[[Low]]'', ''[["Heroes"]]'' og ''[[Lodger]]''. De gjenopptok samarbeidet på [[Outside (album)|''1. Outside'']] fra 1995, der Eno også var medprodusent. I [[1978]] satte han sammen samlealbumet ''[[No New York]]'', som dokumenterer den innflytelsesrike [[no wave]]-scenen i New York med artister som [[James Chance]] og [[Lydia Lunch]].

Albumet han og [[Harold Budd]] ga ut i 1984, ''The Pearl'', er nummer 41 på [[Pitchfork Media|Pitchfork]] sin liste over de beste [[ambient]] albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time. På denne listen kom ''Ambient #3 / Day of Radiance'' med [[Laraaji]] som nummer 35. Albumet er produsert av Eno. Enos album ''Ambient 4: On Land'' fra 1982 kom på nummer 24 på samme liste. Eno har også 13. plassen på listen med albumet ''Apollo'' fra 1983. Sammen med [[Robert Fripp]] (Fripp & Eno) er han på nummer 10 med albumet ''Evening Star,'' og albumet ''Ambient #1 / [[Ambient 1: Music for Airports|Music for Airports]]'' fra 1978 er på førsteplass på listen. I 2004 vurderte [[Pitchfork Media|Pitchforks]] The 100 Best Albums of the 1970s hvor ''Before and After Science'' kom på plass nummer 100, ''Here Come the Warm Jets'' på plass 24, ''Another Green World'' på plass 10, Roxy Music sitt album ''For Your Pleasure'' på plass nummer 87 og David Bowie sitt album ''Low'' på førsteplass.<ref>{{Kilde www|url=https://pitchfork.com/features/lists-and-guides/9948-the-50-best-ambient-albums-of-all-time/|tittel=The 50 Best Ambient Albums of All Time|besøksdato=2022-11-27|språk=en|verk=Pitchfork}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://pitchfork.com/features/lists-and-guides/5932-top-100-albums-of-the-1970s/|tittel=The 100 Best Albums of the 1970s|besøksdato=2024-11-02|dato=2004-06-23|etternavn=Pitchfork|språk=en-US|verk=Pitchfork}}</ref>

I 1994 ble han bedt om å komponere den seks sekunder lange startmelodien til [[Windows 95]]. Dette gjorde han – på sin [[Apple Macintosh]].

Som billedkunstner har Eno lagd [[video]]er, [[bok|bøker]] og installasjoner. Best kjent er hans «77 Million Paintings» ([[2006]]) som var utstilt på [[Sørlandets kunstmuseum]] i [[2008]].<ref>[[Dagbladet]] [[7. september]] [[2008]] Fakta. Brian Eno. side 35</ref>