Redigerer Bratsbergbanen (avsnitt)

==Hva som menes med Bratsbergbanen før og etter 2008==
Hvor Bratsbergbanen faktisk går, har ofte vært uklart. Dette ble ikke mindre uklart etter at Jernbaneverket i 2008 endret innholdet i en del banenavn. Uklarhetene har sin grunn i at banen er bygget som en sammenbinding mellom to baner og at den samtidig hadde driftsmessig fellesstrekning med Sørlandsbanen mellom Hjuksebø og Nordagutu.

I nord ble de normalsporede privatbanen [[Rjukanbanen|Rjukanbanerne]] ferdig i 1909 som Norsk Hydros jernbaneforbindelse mellom Rjukan og Notodden. Selskapet fikk navnet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]]. Rjukanbanerne bestod av strekningene Rjukan – Mæl og Tinnoset – Notodden, med jernbaneferge på [[Tinnsjøen]] som forbindelse mellom de to enkeltstående banene. Banene fikk elektrisk drift fra 1911.<ref name="Bjerke & Holom 2004, s. 210">Bjerke & Holom (2004), s. 210.</ref> Man brukte [[Norsjø–Skienkanalen]] for transport mellom Notodden og Skien.

9. juli [[1908]] gjorde Stortinget vedtak om å bygge en parsell av Sørlandsbanen fra [[Kongsberg]] til [[Neslandsvatn]], og en linje mellom [[Hjuksebø]] og Notodden som dermed koblet Rjukanbanerne til det nasjonale jernbanenettet. Tre år senere, (25. juli [[1913]]), vedtok man å bygge en bane fra [[Nordagutu]] til [[Eikonrød]] i Skien, for dermed å oppnå en sammenhengende og direkte jernbaneforbindelse mellom Rjukanbanerne og Skien-Porsgrunnsområdet. Norsk Hydro ønsket en slik forbindelse helt fram til kysten. Strekningen mellom Notodden og Eikonrød ble åpnet i 1917, tre år før Sørlandsbanen ble åpnet mellom Kongsberg og Hjuksebø.<ref>Bjerke & Holom (2004), s. 210 og 232.</ref> Hele strekningen Notodden – Hjuksebø – Nordagutu – Skien N – Eidanger ble kalt Bratsbergbanen. Etter en overenskomst 25. juli [[1913]] ble Tinnosbanen av Rjukanbanerne overtatt av statsbaneselskapet [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (banemerke '''T.P.B.''') og administrert av [[Norges Statsbaner]] fra 1920.<ref>Bjerke & Holom (2004), s. 294.</ref> Rjukanbanerne (flertall) ble dermed forkortet til Rjukan – Mæl og kalt Rjukanbanen, mens Bratsbergbanen fikk tillagt strekningen Notodden – Tinnoset. Allerede fra åpningen av strekningen Notodden – Eikonrød 17. desember [[1917]] gikk Bratsbergbanen offisielt fra Tinnoset til Eikonrød.

I syd var [[Vestfoldbanen]] blitt bygget som smalsporet jernbane fram til Skien allerede i [[1882]]. Jernbanestasjonen i Skien lå nede i sentrum og fikk etter at Bratsbergbanen ble bygget med ny stasjon på Nylende betegnelsen "Skien G" ([[Skien gamle stasjon]]). Bratsbergbanens stasjon ble kalt "Skien N" (Nylende<ref>Bjerke & Holom (2004), s. 220.</ref>). Bratsbergbanen normalsporede bane møtte Vestfoldbanens smalsporte i [[Eikonrød]] beliggende 1,9&nbsp;km syd for Skien G. [[Norsk Hydro]] hadde transportbehov helt til [[Borgestad]], så det ble etablert en 3-skinnestrekning mellom Eikonrød og Borgestad allerede fra 4. desember [[1916]]. Slik sett kan man si at Bratsbergbanen i praksis gikk helt til Borgestad fra starten. Norsk Hydro fikk kjøre massetransport på banen allerede fra 1916, mens anlegget ennå ikke var ferdigstilt som fullverdig jernbane. Fra 1. juli [[1923]] ble strekningen mellom Porsgrunn og Skien tillagt Bratsbergbanen<ref name="Bjerke & Holom 2004, s. 210"/>, slik at navnet «Tinnoset-Porsgrunnbanen» ble fra den dato en korrekt beskrivelse på «Bratsbergbanen». Fra 16. juni [[1921]]  ble hele strekningen fra Skien G til Eidanger normalsporet og tredjeskinnen fjernet. Slik sett kom Bratsbergbanen i praksis til å strekke seg helt ned til Eidanger, som dermed ble [[sporbruddstasjon]] mot Vestfoldbanen.

[[Sørlandsbanen]] ble åpnet mellom Nordagutu og [[Gvarv]] i 1922, og nådde etterhvert [[Kristiansand]] i 1938. Driftsmessig ble Bratsbergbanens strekning mellom Hjuksebø og Nordagutu mer og mer trafikkert av Sørlandsbanen tog og ble derfor gjerne oppfattet også som en del av Sørlandsbanen og ikke Bratsbergbanen. Ut på 1990-tallet opphørte også Norsk Hydros transporter mellom Rjukan, Notodden og Borgestad, og trafikken på Bratsbergbanens strekninger, bortsett fra mellom Hjuksebø og Nordagutu, ble derfor svært redusert i forhold til tidligere.

I [[2008]] foretok [[Jernbaneverket]] flere endringer av sine banebetegnelser. Ut fra Jernbaneverkets egne nettsider er det noe uklart hva som regnes som Bratsbergbanen, se for eksempel [https://www.banenor.no/Jernbanen/Banene/Bratsbergbanen/ Banestrekninger - Bratsbergbanen] {{Wayback|url=https://www.banenor.no/Jernbanen/Banene/Bratsbergbanen/ |date=20180927050243 }} Men legger man [http://www.jernbaneverket.no/no/dokumenter/Marked/Network-Statement-2012/|JBVs Network Statement 2012] til grunn, kan det virke som Bratsbergbanen i dag regnes som strekningen Skien N - Nordagutu. Nordagutu-Hjuksebø er blitt en del av Sørlandsbanen, mens Hjuksebø - Notodden - Tinnoset er benevnt «Tinnosbanen».

Banenor skrev i 2020: «Navnet Bratsbergbanen ble opprinnelig brukt om hele strekningen fra Skien til Notodden. I dag brukes det om den 44 kilometer lange banen fra Porsgrunn til Nordagutu.» <ref>[https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/bratsbergbanen-runder-100/ banenor.no] {{Wayback|url=https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/bratsbergbanen-runder-100/ |date=20200205000215 }} - ''Bratsbergbanen runder 100'' (04.02.2020)</ref>