Redigerer Brannen på Vaterland 1819 (avsnitt)

==Før brannen==
[[Fil:Oslo kart 1840.jpg|thumb|left|Kart fra 1840, med Vaterland og bordtomtene til høyre (øst for) det gamle Christiania, der [[Operaen]] ligger nå. Vaterland var blitt innlemmet i byen året før.]]
[[Fil:Vaterland Kristiania kart 1860.jpg|thumb|left|Vaterland på bykart fra 1860. Nederst sees jernbanespor, som ble tatt i bruk da [[Hovedbanen]] Christiania–Eidsvoll ble åpnet i 1854.]]
På denne tiden hadde trelasten lenge vært en meget viktig eksportnæring for Norge. Dette skyldtes bl.a. behovet for skipstømmer, men også de stadige [[bybrann]]ene i Europa; det ble sagt at Norge varmet seg godt på [[brannen i London 1666]].

Trelasthandelen var ikke minst viktig for Christiania. Byen var nettopp blitt hovedstad (i [[1814]]) og hadde ca. 10 000 innbyggere. Ca. 240 [[sagbruk]] leverte tømmer til byen for eksport. Om vinteren ankom mengder av tømmersleder [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], hvor trelasten ble lagret.<ref name="OBRE"/> Det var særlig [[Plankeveien|plankekjørerne]] som gjorde [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] til en av Nordens mest trafikkerte de siste tiårene før [[Hovedbanen]] ble åpnet i [[1854]]. På 1840-tallet kunne det ifølge Byantikvaren gå 1000 lass gjennom [[Groruddalen]] hver dag.<ref name=«Byantikvaren»/>

Området rundt Akerselvas munning var lenge brukt av nederlandske skuter, som ankret opp her for å laste tømmer, og det skal ha vært nederlendere som gav området navnet Waterland (våtmark). Etter hvert steg området fordi landet hevet seg; i tillegg ble deler av området fylt opp. På Vaterland fantes bebyggelse alt før [[bybrann]]en [[1624]], og ny [[forstad]]sbebyggelse grodde opp igjen etter at den gamle ble brent av stattholderen i [[1658]]. Ennå i 1819 var Vaterland en forstad.