Redigerer Brannen i Grue kirke (avsnitt)

== Den gamle kirken som brant ==
[[Fil:Ringebu_Stabkirche_04.jpg|miniatyr|upright|[[Ringebu stavkirke]] er trolig den nåværende kirken som er mest lik Grue gamle kirke.<ref name=ring/>]]
===Kirkestedet===
Kirkestedet er nevnt første gang i år 1224 i et av Norges eldste dokumenter. Den første kirken var trolig reist på 1100-tallet og viet [[Johannes Døperen]]. På 1600-tallet var annekskirkene på Berger og på Furulund falleferdige, og en ny annekskirke ble reist på gården [[Brandval]] i 1651. Ved [[kirkesalget i 1720-årene]] tok allmuen i Grue over hoved- og annekskirken. Ifølge tradisjonen hadde gamle Grue kirke årstallet 1609 på ytterveggen noe som kan tyde på at den ble utvidet til korskirke dette året.<ref name="Collett" />

Den gamle Grue kirke sto mellom [[Grue prestegård]] og [[Glomma]],<ref name="Guthe">{{Kilde bok|redaktør=Guthe, Andreas Stub|utgivelsesår=1999|tittel=Grue kirkes brann pinsedag 1822: Et 150 års minne|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102908083}}</ref> der elven danner en stor slyng nord/nordvest for [[Kirkenær]] i [[Solør]]. Elven brøt seg stadig nærmere den gamle prestegården og i 1773 ble gården Søndre Skulstad (som presten Hans Gjerdrum hadde kjøpt i 1755 og som lå inntil den gamle prestegården) omgjort til prestegård. I 1773 var det bare fem skritt fra vognskjulet til elvekanten og rundt 25 [[alen]] fra våningshuset til elven. Drengestuen ble tatt av elven våren 1773 og andre bygg var tidligere revet for å redde tømmeret fra elven. Sogneprest Iver Hesselberg dokumenterte i 1816 at Grue gamle prestegård for det meste var forsvunnet i elven.<ref name="Collett" />

Det opprinnelig kirkestedet med gravplass var truet av Glomma. I 1794 ble det gitt tillatelse til å sette opp ny kirke av stein på Vollermoen, i trygg avstand fra elven og passe nær prestegården, men byggingen ble ikke igangsatt trolig på grunn av store kostnader eller uenighet om utforming av det nye bygget. Den gamle kirken var da i dårlig stand og ville neppe tåle flytting slik at det trengtes et helt nytt bygg. I 1822 hadde elven spist seg innover i landskapet og mot kirken, slik at det bare var 60 meter fra elvekanten til kirkeveggen.<ref name="Collett" /><ref name=":0" /> Når Glomma gikk flomstor kunne vannet stå opp til kirkegården. Kirken og prestegården lå på gården Grof (eller Grue, av gammelnorsk ord for grop) og har gitt bygda navn. Mesteparten av gården er tatt av elven.<ref name="Guthe" /><ref name="Collett" />

Mange hadde lang kirkeveg og måtte starte tidlig om morgenen. Innbyggerne på vestsiden av Glomma ble satt over ved Opakersundet.<ref name="Guthe" />

===Kirkebygget===
[[File:Røkelseskar fra Grue kirke C3830 UKM.jpg|thumb|upright|Røkelseskaret fra Grue kirke.<ref name=røkelse/>]]
Grue kirke var en [[korskirke]] med [[lafteverk|sinklaftede]] vegger unntatt vest- og østenden som hadde reisverk. Blanding av laft og reisverk kan bety at korsarmene mot øst og vest opprinnelig var en [[stavkirke]] fra middelalderen, mens korsarmene i liggende tømmer ble tilføyd senere for å utvide kirken. Den eldste delen av kirken kan ha vært fra 1100- eller 1200-tallet og bygd i [[stavkirke|stavteknikk]]. Trolig omkring 1600 ble kirken utvidet med to [[laft]]ede [[tverrskip|sidefløyer]] og et høyt [[sentraltårn]]. Sentraltårnet ble trolig understøttet av fire søyler som sto midt i kirkerommet. Midt over korset var et høyt tårn med spir og fire småtårn («fialer»).<ref name=":1" /><ref name="Collett" /> Bygget hadde en grunnflate på anslagsvis 500 m<sup>2</sup>.{{Sfn|Zapffe|1972|s=18}}

[[Våpenhus]]et var et utbygg på korsarmen mot vest og over våpenhuset var en klokkestøpul med en stor og en litt mindre klokke. Ved enden av nordre korsarm var det [[sakristi]] i et tilbygg. Taket var tekket med [[takspon|spon]] og veggene var [[tjære]]bredde. Det var ni små vinduer med grønt, blyinnfattet glass og vinduene var plassert høyt oppe på veggene og forsynt med jerngitter utvendig. Altertavlen og prekestolen hadde utskårne dekorasjoner slik det var vanlig på den tiden. [[Døpefont]]en var i [[kleberstein]] og trolig fra middelalderen.<ref name="Collett" /> Kirken hadde en liten åttarmet lysekrone i messing. Et røkelseskar i messing (høyde 30 cm) fra middelalderen overlevde brannen og finnes nå i [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo.<ref>[https://www.unimus.no/portal/#/things/98c0168d-2005-4b67-960e-38cd8ae35552 C3830 røkelseskar]; unimus.no</ref><ref name="røkelse">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Jeg fant, jeg fant : 57 korte artikler fra museene i Hedmark | isbn = 8290660057 | forlag = Norsk skogbruksmuseum og musea i Hedmark | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508006 | side = 104-105| forfatter = Moen, Erik | artikkel = Røkelseskar fra Grue kirke | redaktør = Eli Randmo og Morten Haugen}}</ref> Kirketjeneren brukte røkelseskaret til å tenne lysene.{{Sfn|Gylseth|s=180}}<ref name="Collett" /> [[Ringebu stavkirke]] er trolig den nåværende kirken som er mest lik Grue gamle kirke ifølge Gylseth.<ref name="ring">Gylseth, s. 170</ref> Zapffe laget en tegning slik han forestilte seg den så ut basert på beskrivelsene.{{Sfn|Zapffe|1972|s=16}} Det er mulig at bygget hovedsakelig var av laftet tømmer med nyere tilbygg i reisverk.<ref name="Guthe" /> Kirkegården var innhegnet av et tømret gjerde med torvtak.<ref name="Collett" /> 

De små vinduene satt høyt oppe og trolig var det nokså mørkt i kirkerommet. Alteret var i korsarmen mot øst, i de øvrige korsarmene var faste benker eller sitteplasser. Mennene satt etter tradisjonen til høyre og pleide derfor å inn «lilledøren» mot sør, mens kvinnene brukte hovedinngangen i vest. Over [[midtskip]]et og de to [[sideskip]]ene var det brede gallerier. Galleriene langs veggene ble ikke nevnt i dokument 1739 og kan derfor ha blitt satt inn senere på grunn av voksende folketall. Bygget hadde plass til minst 600 personer.<ref name="Collett" /><ref name=ring>Gylseth, s. 170</ref> Zapffes plantegning viser at koret tok opp hele østre korsarm og at det foran døren mot sør var et lite utbygg (en [[sval]]).{{Sfn|Zapffe|1972|s=17}} Det var inngangsdører på alle tre skip; disse slo innover. Langs midtskipet stod det 23 kirkebenker tett. Her satt forsamlingen trangt, og hver av benkene kunne stenges med dør. Oppe på veggen fantes to [[kirkestol]]er eller losjer (kalt «pulpiturer») for de bedrestilte: Stemsrud-stolen på sørveggen og Grinder-stolen på nordveggen.<ref name="Collett" /> Zapffes plantegning viser kirkestolene på hjørnet mellom korsarmene rett overfor prekestolen som er tegnet inn på hjørnet mot nordøst.{{Sfn|Zapffe|1972|s=17}} Disse kirkestolene hadde egen trapp ned og hver sin dør på bakkeplan, så de velstående familiene kunne komme og gå uten kontakt med [[allmue]]n.

På de store galleriene i sideskipene satt de unge, de ugifte og tjenestefolkene – menn på sørveggen, kvinner på nordveggen. Trappen ned fra kvinnenes galleri på nordsiden endte ved døren til [[sakristi]]et. Når folk forlot kirken gjennom sakristiet, sperret denne døren for kvinner som var på vei ned fra galleriet. Mennene på motsatt side kunne derimot fritt komme seg ned fra galleriet der de satt, fordi dørene der slo motsatt vei.<ref>Gylseth, s. 23–25</ref><ref name="Collett" /> Plantegningen gjengitt av Zapffe viser tre gallerier, et over hver dør i enden av søndre, vestre og nordre korsarm.{{Sfn|Zapffe|1972|s=17}}

Utvendig var kirken tjærebredd. Det er gjort beregninger som viser at kirken i tidsrommet 1600 til 1822 i alt var blitt innsatt med 17 tonn tjære.

Grue kirke var [[valgkirke]] i 1814. Her ble det 25. februar 1814 valgt valgmenn som skulle utpeke Hedemarken amts utsendinger til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll. Valget ble ledet av Hesselberg som selv ble valg til en av to fra Grue og Brandval. Høsten 1814 var det under Hesselbergs ledelse valg av valgmenn for det første [[stortinget]].<ref name="Collett" />