Redigerer Brakteat (avsnitt)

==Smykke fra forhistorisk tid==
'''Gullbrakteat''' er den [[arkeologi]]ske betegnelsen på en liten, sirkulær, tynn [[gull]]- eller [[sølv]]plate med innstemplet bilde eller [[geometri]]sk [[relieff]] på den ene siden, og forsynt med et hull eller en hempe for å kunne bæres rundt halsen i en snor, et kjede eller liknende. Det er funnet over 900 slike brakteater fra tiden omkring 500-[[550]] e.Kr., hvorav ca. 2/3 stammer fra [[Norden]].

På noen få fra 400- og 500-tallet finnes det hele ord. En slik brakteat tidfestet til 450-500, funnet i 1817 på Tjurkö i [[Blekinge]],<ref>{{Kilde www |url=https://www.runor.se/bra/bra06.htm |tittel=«Sveriges runeinnskrifter» |besøksdato=2023-03-15 |arkiv-dato=2023-03-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230315155732/https://www.runor.se/bra/bra06.htm |url-status=yes }}</ref> nå i [[Statens historiska museum]], har innskriften: 
''Wurtē runōz an walhakurnē Heldaz Kunimundiu'', tolket som «''Hjeld gjorde runer på brakteaten for Kynmund''». Det er enighet om at ordet ''walhakurnē'' («valkornet») viser til gullsmykket, brakteaten, for det første leddet knyttes til «[[Valland]]» og «velsk», betegnelser for [[kelter|keltiske]] områder og folk. («Valkorn» er en [[kjenning]] for [[gull]],<ref>[[Peter Hallberg]]: ''Epoker og diktere'' (s. 174), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref> blant annet i ''[[Atlekvida]]'', etter historien om [[Loke]] i ''[[Reginsmål]]''.<ref>[https://books.google.no/books?id=51W9DwAAQBAJ&pg=PA197&lpg=PA197&dq=loke+odin+oterskinn&source=bl&ots=wthgYzlaiq&sig=ACfU3U1tRgbCqwDeMdvqoWsiD2F9TYy6pw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjInvCMoMfyAhVoSfEDHZkeC5oQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=loke%20odin%20oterskinn&f=false  Sores Welat Demir: «Reginsmål» i ''Norrøn Mytologi]</ref>)

I slutten av august 2023 ble det funnet flere brakteater fra [[500-tallet]] på [[Rennesøy]] i [[Rogaland]]. Funnet omtales som "århundrets gullfunn" av [[Ole Madsen]], [[direktør]] ved [[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.]] Funnet ble gjort med [[metalldetektor]] av [[Erlend Bore]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/y6MnVg/gullskatt-fra-500-tallet-funnet-med-metallsoeker-i-stavanger-aarhundrets-gullfunn-i-norge|tittel=Gullskatt fra 500-tallet funnet med metallsøker i Stavanger: – Århundrets gullfunn i Norge|besøksdato=2023-09-07|dato=2023-09-07|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/3EOgoe|tittel=Gullskatt fra 500-tallet funnet med metallsøker i Stavanger: – Århundrets gullfunn i Norge|besøksdato=2023-09-07|dato=2023-09-07|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/erlend-bore-fant-arhundrets-gullskatt-i-norge-_-med-metallsoker-1.16544769|tittel=Erlend Bore fant århundrets gullskatt i Norge – med metallsøker|besøksdato=2023-09-07|dato=2023-09-07|fornavn=Håkon Jonassen|etternavn=Norheim|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I [[Vadstena]] ([[Sverige]]), ble en gullbrakteat funnet i [[1774]]. Den er trolig fra slutten av [[500-tallet]], og hadde hele [[Futhark|den eldre runerekken]] stemplet langs kanten av smykket, fra høyre mot venstre: ᚠᚢᚦᚨᚱᚲᚷᚹ ᛬ ᚺᚾᛁᛃᛇᛒᛘᛋ ᛬ ᛏᛒᛖᛗᛚᛜᛟᛞ. Brakteaten ble under uklare omstendigheter stjålet fra [[Statens historiska museum]] i november 1938.<ref>[http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1225812/FULLTEXT01.pdf Jan Peder Lamm: «Från Vadstena till Havor — om stölder av förhistoriskt guld från svenska museer», ''Fornvännen'' (s. 187)]</ref>
[[Fil:Brakteat von Djupbrunns.jpg|right|thumb|Skandinavisk gullbrakteat med inskripsjonen ''alu''.]]
Mariedammbrakteaten fra [[folkevandringstiden]] ble i 1906 innkjøpt av [[riksantikvar]]en [[Hans Hildebrand]] og plassert i [[Statens historiska museum]] i [[Stockholm]] samme år.<ref>[https://mis.historiska.se/mis/sok/fid.asp?fid=108998&g=1 Bilde av Mariedammbrakteaten]</ref> Den var fremstilt med samme stempel som Vadstenabrakteaten, slik at inskripsjonen kunne rekonstrueres.

Studiet av brakteater ble grunnlagt av den [[Danmark|danske]] [[arkeolog]]en [[Christian Jürgensen Thomsen]]. I en artikkel fra [[1855]] hevdet han at brakteatene tjente som [[amulett]]er med forbilde i de romerske keisermedaljongene. I tidens løp er det gjort forskjellige forsøk på å fortolke motivene ut fra [[Nordisk mytologi|nordisk]] og germansk mytologi. Et særlig hyppig motiv med en rytter med en forholdsvis liten kropp, slik at rytterens hode hviler direkte på hesten, tolkes av mange som en framstilling av guden [[Odin]].