Redigerer Bragerøens Ballklubb (avsnitt)

==Tidlig historie==
[[Fil:Fjellheim Skole1.JPG|thumb|upright=1.2|Fjellheim skole. Klubbens stiftelsessted.]]
'''Bragerøens Ballklubb''' ble stiftet 4. september 1936 i gymsalen på [[Fjellheim skole]] av Olav Hansen (formann) Reidar Hansen, Reidar Nilsen, Ivar Christensen (kasserer), Reiulf Kvist, Birger Korneliussen (nestformann), Thorleif Jensrud, Thor Eriksen (sekretær) og Reidar Eriksen. Disse var alle del av en guttegjeng som hadde tilhold på ei løkke på [[Brakerøya]] og som ønsket aktiviteten inn i mer organiserte former.<ref>Olsen, John W. (red). (1994) ''Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning'', side 9 – Drammen.</ref> Samme år som den ble stiftet fikk klubben invilget opptak i [[Norges Fotballforbund]] og kunne dermed delta i organisert seriespill. I 1938 ble Bragerøen også tatt opp i [[Norges Bandyforbund]]. Fra starten av var fotball og bandy de største og viktigste idrettsgrenene i klubben. I tillegg kunne BBK i perioder også tilby skisport og håndball til sine medlemmer.

Både før og etter klubbens stiftelse hadde flere idrettsforeninger sett dagens lys på Brakerøya, men ingen viste seg å være levedyktige i det lange løp. Før Bragerøens Ballklubbs tid hadde det eksistert flere foreninger og lag i området, blant andre Viking og [[Drammens Idrettsforening]], men disse opphørte etterhvert å eksistere. Til tross for tidligere forsøk hadde ikke tanken om å etablere en livskraftig forening i denne delen av byen blitt skrinlagt for godt, og det viste seg etterhvert at BBK skulle bli svaret for engasjerte idrettsfolk på Brakerøya.

BBK ble raskt en svært populær institusjon på Brakerøya og den ble en samlingsarena for innbyggerne i området, både for aktive utøvere og tilhengere utenfor klubben. Klubbledelsen så også sitt samfunnsansvar, noe vi kan lese en indikasjon på i årsberetningen fra 1969: {{Sitat|Det er jo i vår klubb som hos andre at det er rekrutteringen man må holde på og bygge klubbens vekst om. Det ligger også et stort samfunnsnyttig arbeid i å få ungdommen mer aktivt med i idretten, særlig i dag hvor ungdomskriminaliteten tar en voksende overhånd. Klubben har en god del ungdom som vi plikter å ta vare på på den beste måte slik at vi kan se fremtiden lyst i møte.|Styrets beretning, Bragerøens Ballklubbs 62. halvårsmøte, 25. oktober 1969<ref>Wendelborg, Odd (red.) (1969) ''Bragerøens Ballklubbs 62. halvårsmøte i HARMONIEN lørdag den 25. oktober 1969. Styrets beretning'', s 1 - Drammen</ref>}}

Klubbens bane [[Brakerøyabanen]] ble åpnet i 1936, anlagt av arbeidsledig ungdom på [[nødsarbeid]]. De første årene klubben eksisterte var forholdene og fasilitetene hjemme i «Bakgår'n» som banen ble kalt svært enkle. Saken som opptok mesteparten av styrets tid i denne perioden var arbeid med å skaffe et klubbhus for sine medlemmer. Gleden var derfor stor da «Badstua» sto ferdig etter flere års arbeid. Det ble etterhvert også laget konkrete planer om et nytt og større fullverdig klubbhus hvor medlemsmassen kunne samles. Etter iherdig innsats fra styret måtte dessverre prosjektet skrinlegges på grunn av konflikt med den nye Osloveien som skulle bygges og som ville innskrenke klubbens eiendom. Til tross for dette ble det utført en omfattende modernisering av «Badstua» som etterhvert gikk under navnet «Klubbhuset» blant foreningens medlemmer. Den endelige versjonen av «Klubbhuset» inneholdt forøvrig et stort vakkert avkledningsrom som også ble brukt som samlingsplass for medlemsmøter og til [[bridge]]kvelder, ifølge lokalavisa [[Fremtiden]]. Klubben hadde på 1950-tallet ca. 380 medlemmer, noe som tyder på stabil og god oppslutning rundt foreningen.