Redigerer Brøyt (avsnitt)

== Gravemaskiner ==
Brøyt var i en periode teknisk overlegen andre gravemaskiner i samme størrelsesklasse,{{tr}} og navnet «Brøyt» ble i Norge synonymt med «gravemaskin»,{{tr}} selv om [[maskin]]en var av et annet merke. De første modellene, fra og med X2, hadde to stål- og to [[hjul|gummihjul]] uten drift, men dro seg fram med graveaggregatet over steiner og andre hindringer. Hjul uten fremdrift reduserte prisen, men var en ulempe når maskinen skulle flytte seg for egen maskin. Man kunne montere flyteplater på understellet for å bedre flyteevnen på bløt myr. Brøyt hjulmaskiner kan [[transportere]]s langs [[landevei]] på to hjul hengende etter en [[lastebil]] med skuffa plassert i [[lasteplan]]et på en pigg som kalles Brøyt-piggen. Senere kom modeller med [[beltedrift]] og hjuldrift, som kunne kjøre for egen maskin. Brøyten var velegnet til [[nydyrking]],<ref name="Pedersen">Pedersen, S.A.B., ''Brøyt-gründer Kristian Søyland'', Rogaren, nr 23, des. 2003.</ref><ref name="Jøssang">Jøssang, L.G., ''Industrieventyret på Jæren 1800-2000'', Det Norske Samlaget, 2004.</ref> og for mange, særlig på Jæren, ble Brøyten selve symbolet på nydyrking.

Brøyt opplevde en framgangsrik tid da selskapet var [[markedsledende]] i [[Skandinavia]] og 40&nbsp;% av [[produksjon]]en gikk til [[eksport]].<ref name="Pedersen" /><ref name="Jøssang" /> [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ble i [[1963|1964]] tildelt [[Lisens|produksjonslisens]] for Brøyt X2 og senere X2B i 1969 og produserte i alt 639 gravemaskiner.<ref name="Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted">[http://www.lardex.net/kaldnes/historien.htm Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, sammendrag fra boken «Nå tutær'em på Kaldnes!», Stedet, menneskene og bedriften, besøkt 11. august 2009</ref> Senere fikk [[bedrift]]en økonomiske problemer.<ref name="Ree Næringspark">*{{Kilde www|url=https://www.jbl.no/fra-spokelsesby-til-naringspark/s/5-103-103558|tittel=(+) Fra spøkelsesby til næringspark|forfatter=Karl Emil Sødergren|besøksdato=13.08.2009|utgiver=[[Jærbladet]] på nett|dato=2007-10-03| språk=no| verk=www.jbl.no| kommentar=Bl.a. om nedleggelsen i Norge og [[Rogaland Maskinservice]]s brøytvirksomhet, (Lenke bak betalmur) }}
*{{ Kilde bok | tittel = Jærbladet 2007.oktober 2003|kapittel=Fra spøkelsesby til næringspark|forfatter=Karl Emil Sødergren | utgivelsessted = Time | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_jaerbladet_null_null_20071003_59_115_1 | side = 8-9|kommentar=Lenke til samme artikkel i papiravisa tilgjengelig hos norske bibliotek.}}</ref> Det kom delvis av at konkurrentene hadde større produksjon og derfor lavere [[kostnad]]er enn Brødrene Søyland. Dessuten minsket [[salg]]et ettersom staten på slutten av [[1970-tallet]] opphevet ordningen med [[nydyrkingstilskudd]]. I [[1981]] ble bedriften [[refinansier]]t, og den [[Sverige|svenske]] gravemaskinprodusenten [[Åkermans Verkstad|Åkermans]] kom inn som eier. Produksjonen ble i samme periode lagt mer om til spesialmaskiner. En del av maskinene ble en tid solgt under navnet ''BRØYT-Åkermans''. Den 30. september 1983 ble Brøyt startet opp igjen med frisk kapital. Åkermans var da delvis ute av bildet, men holdt fortsatt fast ved belteforbudet{{klargjør}} som trådte kraft i 1981. Da Brown Engineering kjøpte Brøyt 14. januar 1988, var forutsetningen at belteforbudet skulle ligge igjen. Åkerman tok dette til retten, men tapte saken, og dermed ble belteforbudet opphevet og Åkerman måtte betale saksomkostningene. Brown solgte også rettighetene til X21 til Kina i 1989, og utviklet X45TB for å ha en bakgraver i 45 tonn-klassen som konkurrerte mot de andre merkene. Dette ble aldri noe suksess, og i 1990 gikk Brown Engineering konkurs med en gjeld på 600 millioner kroner, hvorav [[Kredittkassen]] måtte dekke om lag 200 millioner. I 1990 Ble Brøyt International startet opp med fokus på produksjon av forgravere, og det varte frem til oppkjøpet i 1999.

Åkermans ble kjøpt opp av [[VME Group]] i [[1991]], som i [[1995]] ble til [[Volvo Construction Equipment]]. I [[1999]] kjøpte [[Sandvik Tamrock]] Brøyt, som var en ledende produsent av [[forgraver]]e<ref name="Ree Næringspark" /> for [[bergverksindustri]]en, og flyttet produksjonen til [[Tammerfors]] i [[Finland]]. Det ble da dannet et nytt firma på Bryne som produserte deler til forgraverne som ble satt sammen i Finland. Driften ble lagt ned i 2005, og det innebar slutten for Brøyt i Norge.<ref name="Ree Næringspark" /> [[Sandvik Mining and Construction]] stanset produksjonen av Brøyt-forgravere i [[2008]] grunnet lavt produksjonsvolum kombinert med ingeniørbehov{{klargjør}} for å opprettholde og videreutvikle konseptet. ''BRØYT'' er nå et [[varemerke]] eid av Sandvik Mining and Construction.<ref name="BRØYT, Norsk varemerketidende">[http://www.patentstyret.no/upload/Filarkiv/Tidende/Varemerketidende/2000/varemerketidende-nr29-2000.pdf Patentstyret: Varemerket BRØYT] {{Wayback|url=http://www.patentstyret.no/upload/Filarkiv/Tidende/Varemerketidende/2000/varemerketidende-nr29-2000.pdf|date=20160305122316}}, Innehaver: [[Sandvik Tamrock Corp]], Kunngjort reg. dato: 2000.07.17, [[Norsk varemerketidende]], nr. 29, 2000.07.17 NO, side 11, ISSN 0803-6977, besøkt 11.08.2009</ref>

Brøyts industrianlegg på [[Ree]] på Bryne er omdannet til [[Ree Næringspark]] og huser et industrimiljø<ref name="Ree Næringspark" /> som også omfatter [[Rogaland Maskinservice]], som kjøpte Brøyts restlager og blant annen virksomhet selger deler til brøyteiere.<ref name="Ree Næringspark" />