Redigerer Bosjökloster (avsnitt)

== Historie ==
Klosteret nevnes første gang i et pavebrev datert 10. januar 1182, men oppsto trolig allerede omkring 1080.<ref name="algonet">http://www.algonet.se/~sylve_a/bosjoklo.htm Sylve Åkesson: ''Om Bosjökloster''</ref> I brevet som er skrevet i [[Lateranet]] og stilet til priorinne Juliane og hennes fromme søstre, tar pave Lucius 3. nonneklosteret på Bos-Ø under sin beskyttelse, hvilket kan regnes for klosterets dåpsattest.<ref name = "Stilling">Stilling, Niels Peter: ''Kulturminder i Skåne'', Politiken, 2002</ref> 

Døtre av herremannsstanden ble anbrakt her, hvilket kostet deres fedre dyrt i form av gods og jord. Mot slutten av middelalderen hadde klosteret fått så mange donasjoner at abbedissen hadde problemer med å forvalte alle eiendommene. Klosterets ledelse kom også til å bruke tid på tvister, da mange av etterslektene satte spørsmålstegn ved de tidligere donasjonene.<ref name = "algonet" /> 

Etter reformasjonen ble klosteret i 1537 overtatt av kongen, og forlent til Lunds avsatte erkebiskop og riksråd [[Torbern Bille]]. Nevøen hans [[Steen Clausen Bille]], som senere ble [[Tycho Brahe]]s onkel, fikk sin skolegang her etter oppholdet i Norge. I 1559 forlente [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] klosteret til Steen Jensen Rosensparre til Skarholt.

I 1560 makeskiftet dog kongen det meste av eiendommen til [[Thale Ulfstand]], som var enke etter Poul Laxmand til Stenholt, men Rosensparre fikk beholde litt. Fru Thale var datter av riksråd [[Holger Gregersen Ulfstand]] til Skabersjø og Hekkebjerg, som hun senere arvet. Hun gjorde meget for å sikre seg og sine udødelighet i bygningsverker, kunst minnetavler samt innretning av kirken som et mausoleum for slekten. Hun overlevet sine barn og døde på Bosø kloster i 1604, etter nesten 50 år i enkestand. 

Eiendommen overgikk da til brorsønnen Holger Jensen Ulfstand til Hekkebjerg, og siden til dennes datter Anne som var gift med Jørgen Axelsen Urup til Birkebjerg. Jørgens mor Helle Marsvin, giftet seg etter mannens død med entreprenøren Jochum Beck, som senere gikk fallitt med sitt alunverk i nærheten av [[Christinehof]]. I 1658 måtte han pantsette godset til [[Corfitz Ulfeldt]], men denne la seg ut med sine svenske støtter, og i 1661 ble klosteret inndratt til den svenske krone. I 1735 fikk dog Corfitz' barnebarn Corfitz Ludvig Beck-Friis det tilbake. Ved friherre Lave Beck-Friis' død i 1908 ble godset solgt til slekten Bonde, som fremdeles driver det. Siden 1962 har deler av herregården og det tidligere kloster vært åpent for offentligheten.