Redigerer
Borgerskole
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Borgerskolen var basert på den tyske pedagogen Basedows ideer, som igjen var basert på datidens folkeopplysningsprinsipper - hvor blant annet fornuften og forståelsen spilte en større rolle enn utenatlæren. Borgerskolene gikk også under betegnelsen «eksperimentskolene» fordi de baserte seg på nye pedagogiske ideer og stadig forandret fagkretsen. Opprettelsen av borgerskolene var et fremskritt for folkeopplysningen – men bare for borgerklassens sønner. Skolen var en betalingsskole og dermed stengt for de ubemidlede. Borgerskolene ble drevet av private og var dermed ikke offentlige, men fra 1840-årene måtte skolene ha en offentlig godkjennelse. === Borgerskoler i Bergen === [[File:Hans Tank 1855.jpg|thumb|Inskripsjon over inngangsdør: «Hans Tank og hustrus skole – 1855» {{byline|David40226543, 2010}}]] Lenge var [[Latinskole|latinskolen]]/[[Katedralskole|katedralskolen]] den eneste videregående eller «høyere skole» i Bergen. I tråd med opplysningstidens ideer ble det på 1700-tallet fremmet et krav om å skaffe byenes borgerstand en høyere skolegang som passet bedre for dens behov enn latinskolene, en skole som ikke var basert på teologi og de «unyttige» språkene latin og gresk. Borgerskapets sønner hadde behov for en utdannelse som ikke ledet mot presteyrket, men heller mot handel, kontor og håndverk. I 1806 ble Bergens første Borgerskole, Bergens Realskole, opprettet i lokalene til Seminarium Fredericanum (i dag barnehagen Bergen barneasyl). Borgerskolen var en realskole (må ikke forveksles med [[realskolen]] som ble etablert i mellomkrigstiden) for borgerskapet og betegnelsene går en del om hverandre i skriftlige kilder. Skolemannen og dikteren [[Lyder Sagen]] (1777-1850) var en av drivkreftene bak opprettelsen av denne skolen, som skulle undervise i moderne fremmedspråk, historie, geografi, naturkunnskap og en rekke praktiske fag, som blant annet handelsfag. Det ble lagt vekt på elevenes fysiske fostring, noe som var nytt i den norske skole. Det skulle drives legemsøvelser, «voltigering», og elevene skulle lære å svømme. Bergens Realskole ble lagt ned i 1849. Angående undervisningen skrev Sagen i sin Bergens Beskrivelse i 1824: «Undervisningsfagene var planmæssigen inddelte for hver Klasse, efter Lærlingernes Evne og Forkundskaber. Der blev undervist i Læsning (ordentlig og fornuftig læsning), i Religion (ikke hiin tankeløse Opramsen af dunkle Dogmer), i Regning (ikke mechanisk alene)…i Modersmaalet (for første Gang ordentlig i Bergen), i Tydsk (grundig og videnskabeligt); i Fransk og Engelsk; i Begyndelsesgrundene af Geometri og Naturvidenskaberne, i Kallegraphie og Tegning, og for første Gang her i Byen i Gymnastikk». Da kjøpmann [[Tanche|Hans Tanks]] døde i 1804 etterlot han et testamente hvor en del av hans formue skulle gå til opprettelsen av en realskole for borgerstanden, og der skulle også gis friplass til et gitt antall uformuende elever. Tanks skole startet som en borgerskole i 1850, men ble gjort om til en kommunal middelskole etter en ny lov i 1869. I dag er det en videregående skole, som holder til i Kong Oscarsgate. Skolen skal nå legges ned og elevene flyttes til [[Amalie Skram videregående skole]] som skal være klar for innflytting til skoleåret 2013–2014. Det fantes også andre borgerskoler i Bergen, som Anderssons Institutt og Borgerskole, senere kalt Laadings skole. Skolene skiftet ofte navn ettersom hvem som drev skolen, og de skiftet også karakter; forberedelseskoler til høyere skole, realskole og middelskole. En del av dem varte bare en kort stund. [[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]] oppbevarer arkivemateriale etter Tanks skole fra perioden 1850-1979, men kun materiale fra årene 1850-1869 gjelder borgerskoleperioden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon