Redigerer Borgermester (avsnitt)

== Norge ==
Fra 1430-tallet fikk noen byråd en eller to formenn med tittelen borgermester. Også Danmark og Sverige innførte dette [[embede]]t i løpet av 1400-tallet. I [[Oslo]] nevnes to borgermestre i 1439, i [[Tønsberg]] en i 1444, mens [[Bergen]] og [[Trondheim]] først fikk borgermestere etter [[reformasjonen]]. Kanskje skyldes dette at begge byene var av slik politisk og økonomisk betydning at bystyrene først stod friere etter at kirken og [[Hansaforbundet]] var blitt varig svekket.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 95), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>

Betegnelsen [[rådmann]] ble tatt i bruk i forbindelse med de nye [[kommuneloven]]e av 1938. Ved kommuneloven av 10. juni 1938 som trådte i kraft fra 1.1.1939, ble tittelen «borgermester» erstattet med «rådmann». Dette vedtaket var ikke overensstemmende med [[justisdepartementet]]s [[proposisjon til Stortinget|lovproposisjon]] eller med innstillingen, men ble vedtatt i [[odelstinget]] og [[lagtinget]] med én stemmes overvekt. Inntil 1665 hadde Bergen to borgermestre, siden tre, idet [[magistrat]]en bestod av en president og to borgermestre. Hertil kom seks rådmenn, siden redusert til fire. I 1828 blev det bestemt at magistraten skulle bestå av én borgermester og to rådmenn, i 1894 endret til «første borgermester» og to borgermestre, inntil kommuneloven av 1921 og loven om magistratembedenes opphevelse.<ref>Mappe 497/1939 i A-0155 arkivet etter finansbyråden i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref>