Redigerer Borgerjournalistikk (avsnitt)

==Hva er borgerjournalistikk?==
Det er ulike oppfatninger om hva som omfattes av begrepet "borgerjournalistikk". Noen vil legge mest vekt på hvorvidt det som publiseres er egnet til å påvirke nyhetsbildet, mens andre vil vektlegge i hvilken grad det endelige produktet, det være seg en artikkel eller video, ligner på tradisjonell journalistikk slik man kjenner det fra kommersielle medier.  Mange vil hevde at detaljerte øyenvitnebeskrivelser eller oversatte nyheter fra utlandet publisert på egen blogg eller på dugnadsbaserte nettsteder slik som [[Wikinews]]<ref>[http://www.wikinews.org Wikinews fra Wikimedia] er et engelskspråklig nettsted for allmenn borgerjournalistikk</ref> er typiske eksempler på borgerjournalistikk.

Som med profesjonell journalistikk vil kvaliteten på borgerjournalistikk variere, og avhenge av den som skriver og hvor mye tid som er lagt ned før publisering.  Ofte vil borgerjournalistikk ta en form som minner om nyhetsoppdateringer fra for eksempel [[Bloomberg LP]]<ref>[http://www.bloomberg.com Bloomberg.com] er et av verdens største nyhetsbyråer, og er ledende på finansnyheter og markedsdata</ref>, hvor viktige markedsfakta blir publisert kort og konsist så raskt som mulig.  I motsetning til profesjonelle journalister som vanligvis publiserer hos sin arbeidsgiver, publiserer borgerjournalister sitt materiale på egen blogg, i et nettforum, på en fildelingstjeneste slik som [[YouTube]]<ref>[http://www.youtube.com Youtube] er et nettsted for publisering av fortrinnsvis egenprodusert video</ref>, eller på et eget borgerjournalistisk nettsted.  På samme måte som nyhetsbyråer oppdaterer og av og til korrigerer sine første rapporter om en begivenhet, vil borgerjournalistiske publikasjoner ofte bli gradvis utvidet og forbedret, enten av den opprinnelige skribenten eller av andre som har tilgang til bedre informasjon etter hvert som saken utvikler seg.  Det finnes ingen fasit på hvordan en borgerjournalist bør velge å formidle et tema eller en nyhet, og borgerjournalister benytter seg derfor av et vidt spekter av stilarter på samme måte som journalister gjør det.  Noen borgerjournalister foretrekker å dobbeltsjekke opplysninger før publisering slik det er vanlig blant profesjonelle journalister, mens andre foretrekker å gjøre informasjon tilgjengelig umiddelbart og overlater til andre å korrigere eventuelle feil.

Da mange borgerjounalister er mer aktive brukere av internett enn de fleste journalister, kjennetegnes borgerjournalistikk av at det ofte er bedre kildehenvisninger en det som er vanlig i tradisjonelle medier, gjerne med direkte lenker til originalkilder slik som pressemeldinger, utenlandske nyhetspublikasjoner eller forskningsrapporter.  Med borgerjournalistikk er det derfor ofte lettere for leseren å vurdere om bildet som tegnes av nyhetsformidleren samstemmer med tilgjengelige fakta. Ved at detaljer om originalkilder ikke holdes skjult kan leseren også selv lettere kunne sette seg inn i faktagrunnlaget, og slik gjøre seg opp en opp en selvstendig mening.

Det er ingen enighet om hvilken sjanger og metode som er best egnet for borgerjournalistikk.  Hva som representerer god, og hva som representerer dårlig borgerjournalisme vurderes også forskjellig av ulike lesere.

De som er tilhengerne av borgerjournalistikk fremhever fordelen ved at borgerjournalisme i større grad enn tradisjonell journalisme er transparent, og at stoff i mindre grad blir servert "ferdigtygd" for leseren uten detaljerte kildehenvisninger.  Borgerjournalister selv er ofte også opptatt av at det stilles spørsmål ved objektiviteten til etablerte medier, og mange mener borgerjournalisme kan bidra til at viktige saker og fakta som ellers blir fortiet eller lite omtalt i tradisjonelle medier, får oppmerksomhet.  Tilhengere av borgerjournalisme påpeker også at det ved dugnadsprosjekter slik som for eksempel Wikinews eller nyhetsforum hvor det kan være hundrevis av bidragsytere, er mulig å sammenfatte detaljert informasjon om en nyhetssak mye raskere enn det som er mulig ved hjelp av tradisjonell journalistikk, hvor det som regel ikke er mer enn en håndfull journalister som samarbeider om en enkelt sak.  At ansatte fra internasjonale nyhetsbyråer i økende grad blir observert som deltagere på private nettfora hvor nyheter blir rapportert og analysert tolkes av noen som en indikasjon på at borgerjournalistikk allerede har fått betydelig innflytelse på det internasjonale nyhetsbildet.