Redigerer Borg (avsnitt)

== Definisjon ==
=== Etymologi ===
[[Fil:Tower of London, Traitors Gate.jpg|thumb|Den [[Normannisk arkitektur|normanniske]] «White Tower», «Det hvite tårn» i [[Tower of London]], eksemplifiserer all bruk av en borg: byforsvar, bolig, og et trygt sted for flyktninger i krisetider, og sted for å internere fanger.]]
[[Fil:Burg Eltz 1.jpg|thumb|Tyske [[Burg Eltz]] i Ganerbenburg. {{Byline|Stefan Kühn}}]]
[[Fil:Ritterburg_Schulbild.jpg|thumb|En typisk avbildning av middelalderborgen, her en illustrasjon fra en tysk skolebok (''Lehmann's kulturhistorische Bilder''. Leipziger Schulbildverlag).]]
Begrepet «borg» har [[Germanske språk|germansk]] og [[Norrønt|norrøn]] opprinnelse og er muligens beslektet med «berg», og har antakelig forbindelse med at bygdeborger ble reist på en høyde eller et berg. I Tyskland ble det [[gammelhøytysk]]e ordet ''burg'' benyttet for store befestede bosetninger og skanser, men ble også benyttet for byen (se [[borgerskap]]). Fra 1200-tallet ble borgene i Norge også kalt for [[hus]] ([[Akershus festning]], [[Bergenhus]]). Da borgenes forsvarsegenskaper fra sen høymiddelalder ble mindre viktige ble snarere betydning som kostbar bolig for adelen og monarken framhevet, og borger som ble bygget etter høymiddelalderen ble oppført som storslåtte slott. «Slott» kommer fra [[lavtysk]] ''schloss'', og dets opprinnelige betydning var «lås», noe som er innelukket, befestet. Begepet fikk siden betydningen stor, flott bygning som tilhører en adelig eller kongelig person.<ref>Bokmålsordboka: [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=Slott&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j Slott]</ref>

Borger og slott har samme ord på [[engelsk]], ''castle'', og er avledet fra det latinske ordet ''castellum'', diminutiv (forkortningsord) for ''[[castrum]]'' som betyr «befestet sted». [[Gammelengelsk|Angelsaksisk]] ''castel'', [[fransk]] ''château'', [[spansk]] ''castillo'', [[italiensk]] ''castello'', og andre europeiske ord er alle avledet fra castellum.<ref>Creighton, Oliver; Higham, Robert (2003): ''Medieval Castles, Shire Archaeology'', ISBN 0-7478-0546-6. Side 6.</ref> Selv om de overstående begrepene er avledet fra samme latinske ord, så er de ikke alltid benyttet for samme konstruksjon. Det fransk ''château'' har fått betydning slott, et storstilt herregodshus på landet, uavhengig av bygningens eventuelle forsvarsverk.<ref>Brown, R. Allen (2004) [1954]: ''Allen Brown's English Castles'', Woodbridge: The Boydell Press, ISBN 1843830698. Side 1.</ref> På tysk som norsk skilles det mellom ''burg''/borg og ''schloss''/slott, som nevnt over. I Spania benyttes det [[katalansk]]e ordet ''castile'', men for en befestet bolig på en høyde tilhørende adelen eller monarken benyttes fortsatt det opprinnelig [[Maurere|mauriske]] begrep ''alcázar''. I [[keltere|keltiske språk]]e land finnes ''caer'' eller ''castell'' ([[walisisk]]), ''dún'' eller ''caisleán'' ([[irsk]]), ''dùn'' og ''caisteal'' ([[skotsk-gælisk]]). [[Shiro]] figurer framtredende i [[Japans historie|japansk historie]] hvor den [[Føydalisme|føydale]] [[daimyō]] bodde i dem.

=== Egenskaper og vesen ===
Svært forenklet kan en borg defineres som «en privat, befestet bolig».<ref name="Coulson 16">Coulson 2003, s. 16.</ref> Dette står i kontrast til tidligere befestninger som angelsaksisk ''[[burh]]'' og befestede byer som [[Konstantinopel]] eller [[Antiokia ved Orontes]]; borger var ikke felles forsvarsverk men privat eid og bygd av lokale føydale herrer.<ref>Liddiard 2005, ss. 15-17.</ref> På slutten av 1900-tallet var det en tendens til å knytte ytterligere kriterier til definisjonen av en borg, som for eksemplar at den måtte være eid av en føydalherre. Bakgrunnen for dette var at borger ble knyttet til middelalderen, men det reflekterte ikke nødvendigvis hva middelalderens mennesker kalte borger. I løpet av [[det første korstog]] ([[1096]]&ndash;[[1099]]) møtte frankerne befestede bosetninger og festninger som de vilkårlig kalte for borger, men som ikke ville bli betraktet som sådanne under en moderne definisjon.<ref name="Coulson 16" /><ref>Friar 2003, s. 47</ref>

Borger tjente en rekke hensikter, de viktigste var militære, administrative og innenrikspolitiske. Fra begynnelsen av var en borg en militær institusjon med den enkle hensikt å være en trygg forsvarsmekanisme som beskyttet mot fienden. Foruten å være en forsvarsstruktur kunne borger også være et ledd i en offensiv strategi; både som et hovedkvarter og som base for operasjoner og angrep i og på fiendtlig territorium. Begge disse bruksformene var åpenbare når man studerer normanniske festninger og borger i England som ble etablert av angriperne for å pasifisere den innenlandske befolkningen.<ref>Friar 2003, s. 47.</ref> Etterhvert som [[Vilhelm Erobreren]] rykket frem gjennom England ble det nødvendig for ham å befeste nøkkelposisjoner for å sikre de områdene han hadde erobret. I perioden [[1066]] til [[1087]] etablerte han 36 borger, som eksempelvis festningen [[Warwick Castle]] som han benyttet for å slå ned opprør i engelske [[Midlands]].<ref>Liddiard 2005, s. 18.; Stephens 1969, ss. 452–475.</ref>

En ny forståelse, hvor en ser borger mer som sosiale strukturer enn militære institusjoner, har utfordret den gjeldende definisjonen. Mot slutten av middelalderen mistet borgene sin militære betydning og ble viktigere som boliger og uttrykk for makt.

Det engelske begrepet ''castle'' er tidvis benyttet for [[citadell]] (indre festning eller forsvarsverk) som festningene [[Badajoz]] og [[Burgos]] i Spania, eller et mindre frittliggende ''forts d'arrêt'' i moderne tid. I [[Storbritannia]] benyttes begrepet ''castle'' også for å referere til festningsverker i jernalderen som på norsk kalles for [[bygdeborg]]er, eksempelvis [[Maiden Castle, Dorset|Maiden Castle]] i [[Dorset]].<ref>Creighton & Higham 2003, ss. 6-7.</ref> Bruken av det spanske begrepet ''castillo'' kan være tilsvarende villedende da det kan referere til både «ekte» borger og andre festningsverker, eksempelvis festningen [[Castillo de San Marcos]].

=== Utvikling ===
En borg var ikke bare en bastion og et sted for å holde på fanger, men også et sosialt sted hvor en [[ridder]] eller en herre kunne underholde sine likemenn. Over tid fikk estetikken til borgens form og utseende økt betydning ettersom dens framtoning og størrelse begynte å reflektere eierens prestisje og makt.

Borger ble bygd både med defensiv og offensiv hensikt, men over tid ble de som regel komfortable hjem som utviklet seg innenfor de befestede murene. Et eksempel er [[Windsor Castle]], først konstruert som en [[Normannere|normannisk]] erobringsfestning, men i dag hjemmet for [[Elisabeth II av Storbritannia|dronningen av Storbritannia]].