Redigerer Bordzjomi (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Likani Palace.JPG|thumb|Storfyrstens palass i Likani.]]
[[Fil:Borjomi manor winter.jpg|thumb|Herskapelig bygård vinterstider.]]
Bordzjomi nevnes første gang i skriftlige kilder på [[600-tallet]], som ''Tori''. Gjennom slukten stedet ligger i gikk det en gammel handelsvei. I krigstider ble den en militær innfallsport til det georgiske slettelandet. Stedet ble ødelagt på [[700-tallet]] av [[araberne|arabiske]] erobrere, og atter igjen på [[1200-tallet]] av [[mongolene]]. Mot slutten av [[1500-tallet]] slo invaderende [[tyrkerne|tyrkiske]] seg ned i Bordzjomi og 42 andre landsbyer i området. Ved [[freden i Adrianopel]] i [[1829]] ble ''Tori'' tilkjent [[Russland]], og det var da byen fikk sitt nåværende navn. 

Allerede i det første årtusen etter Kristus var stedet yndet for sine helsebringende kilder. Ved Katarinakilden har arkeologer funnet et steinbad fra antikkens dager. 

I [[1829]] bragte russiske soldater kunnskapen om det helsebringende kildevannet til [[Moskva]]. Dermed ble russernes interesse vakt for alvor. Særlig fra [[1850-årene]] utviklet det seg en betydelig kurturisme dit. Byens varme klima og mineralvannkildene der gav byen tilnavnet «Kaukasus' perle». I [[1864]] bygde den russiske visekongen Bordsjomi sommerresidens i Bordzjomi. Administrasjonen for mineralvanntapingen ble etablert. Rike persere, aserbajdsjanere og russere bygde seg praktfulle villaer. Det oppstod store kurhoteller og flere parker. Mellom [[1892]] og [[1895]] ble det utbygd til sommerpalass for den russiske [[tsar]]. I [[1894]] ble det åpnet jernbaneforbindelse, og en staselig jernbanestasjon ble innviet. I 1890-årene bygde den russiske storfyrst Nikolaj Mikhailovitsj seg en park og et slott i maurisk stil i Likani, i vestre utkant av byen. Eksporten av mineralvann skjøt kraftig fart. 

Blant kurgjestene kan nevnes komponisten [[Peter Tsjajkovskij]] og forfatteren [[Leo Tolstoj]]. Den russiske tilstrømning forandret befolkningssammensetningen kraftig, slik at stedet i [[1901]] hadde flere russiske innbyggere (2 031) enn georgiere (1 424).

Etter Den røde armés invasjon av Georgia i [[1921]] konfiskerte Sovjetregimet alle aristokratiets villaer og herregårder og omgjorde dem til sanatorier som ble stilt til rådighet for den tilreisende kommunistiske partielite. Blant tsarpalassets feriegjester var [[Josef Stalin]] og sikkerhetstjenestens leder [[Lavrentij Berija]].

Trass i store oversvømmelsesskader fra [[18. april]] [[1968]] fortsatte byen å vokse i sovjettiden. Etter sovjettiden ble utviklingen hemmet av politisk og økonomisk krise, men etter årtusenskiftet ble forfallet snudd ved hjelp av investeringer fra det offentlig og fra private. 

Bordzjomi søkte sammen med Bakuriani om å få arrangere [[de olympiske vinterleker 2014]], men ble ikke utvalgt som en av de tre finalistene.