Redigerer
Borderline personlighetsforstyrrelse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Symptomer og tegn== Studier tyder på at personer med BPD har en tendens til å oppleve hyppige, sterke og langvarige tilstander av ubehagelig spenning, ofte utløst av opplevd avvisning, av å være ensom eller oppfatte seg som mislykket.<ref>{{cite journal |author=Stiglmayr CE, Grathwol T, Linehan MM, Ihorst G, Fahrenberg J, Bohus M |title=Aversive tension in patients with borderline personality disorder: a computer-based controlled field study |journal=Acta Psychiatrica Scandinavica |volume=111 |issue=5 |pages=372–9 |year=2005 |month=mai |pmid=15819731 |doi=10.1111/j.1600-0447.2004.00466.x |url=}}</ref> Personer med borderline kan vise labilitet mellom sinne og angst eller mellom depresjon og angst,<ref>{{cite journal |author=Koenigsberg HW, Harvey PD, Mitropoulou V, ''et al.'' |title=Characterizing affective instability in borderline personality disorder |journal=Am J Psychiatry |volume=159 |issue=5 |pages=784–8 |year=2002 |month=mai |pmid=11986132 |doi= 10.1176/appi.ajp.159.5.784|url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11986132}}</ref> og temperamentsfull sensitivitet for følelsesladet stimuli.<ref>{{cite journal |author=Meyer B, Ajchenbrenner M, Bowles DP |title=Sensory sensitivity, attachment experiences, and rejection responses among adults with borderline and avoidant features |journal=J Personal Disord |volume=19 |issue=6 |pages=641–58 |year=2005 |month=desember |pmid=16553560 |doi=10.1521/pedi.2005.19.6.641 |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-personality-disorders_2005-12_19_6/page/641}}</ref> De negative emosjonelle tilstander som er spesifikke for BPD, kan grupperes i fire kategorier: selvdestruktive følelser, ekstreme følelser generelt, følelser av fragmentering eller mangel på identitet, og viktimisering.<ref>{{cite journal |author=Zanarini MC, Frankenburg FR, DeLuca CJ, Hennen J, Khera GS, Gunderson JG |title=The pain of being borderline: dysphoric states specific to borderline personality disorder |journal=Harvard Review of Psychiatry |volume=6 |issue=4 |pages=201–7 |year=1998 |pmid=10370445 |doi= 10.3109/10673229809000330|url=}}</ref> "Negativ affekt, særlig fiendtlighet og aggresjon, er et vesentlig aspekt for å forstå individer med BPD. Negativ affekt invaderer informasjonsbearbeiding og organiseringen av de mellommenneskelige og personlige opplevelsene." (Hoermann m.fl. 2005). Personer med borderline kan være svært følsomme for hvordan andre behandler dem og reagerer sterkt på det de oppfatter som kritikk eller nedlatenhet. Følelser for andre skifter ofte markant fra positive til negative, vanligvis etter en skuffelse eller oppfattet trussel om å miste noen. Selvbildet kan også endre seg raskt fra svært positivt til svært negativt. Impulsiv atferd er vanlig, inkludert [[Alkoholisme|alkohol]]- eller stoffmisbruk, usikker sex, pengespill, bulimi, risikabel bilkjøring etc. Tilknytningsstudier antyder at personer med BPD samtidig som at de i stor grad søker intimitet/nærhet til andre mennesker, kan være hyper-oppmerksomme<ref name="cogemo">{{cite journal |author=Arntz A |title=Introduction to special issue: cognition and emotion in borderline personality disorder |journal=Behav Ther Exp Psychiatry |volume=36 |issue=3 |pages=167–72 |year=2005 |month=september |pmid=16018875 |doi=10.1016/j.jbtep.2005.06.001 |url= }}</ref> på tegn til avvisning eller ikke å bli verdsatt, samt at de har en tendens til å utvikle usikre, unnvikende, ambivalente relasjonsmønstre.<ref>{{cite journal |author=Levy KN, Meehan KB, Weber M, Reynoso J, Clarkin JF |title=Attachment and borderline personality disorder: implications for psychotherapy |journal=Psychopathology |volume=38 |issue=2 |pages=64–74 |year=2005 |pmid=15802944 |doi=10.1159/000084813 |url=}}</ref> De kan se verden generelt som farlig og ondskapsfull, og ha en tendens til å se seg selv som maktesløse, sårbare, uakseptable og usikre i selv-identitet.<ref name="cogemo"/> Personer med borderline personlighetsforstyrrelse er ofte beskrevet, blant annet av noen fagfolk,<ref name="criteria"/> som bevisst manipulerende eller vanskelige. Men analyser og funn generelt sporer atferden til indre smerte og uro, avmakt og defensive reaksjoner, eller begrenset mestring og kommunikasjonsevne.<ref name="manipulative">{{cite journal |author=Potter NN |title=What is manipulative behavior, anyway? |journal=J Personal Disord. |volume=20 |issue=2 |pages=139–56; discussion 181–5 |year=2006 |month=april |pmid=16643118 |doi=10.1521/pedi.2006.20.2.139 |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-personality-disorders_2006-04_20_2/page/139}}</ref><ref>{{cite journal |author=McKay D, Gavigan CA, Kulchycky S |title=Social skills and sex-role functioning in borderline personality disorder: relationship to self-mutilating behavior |journal=Cogn Behav Ther |volume=33 |issue=1 |pages=27–35 |year=2004 |pmid=15224626 |doi=10.1080/16506070310002199}}</ref><ref>{{cite book |author=Linehan, Marsha |title=Cognitive-behavioral treatment of borderline personality disorder |url=https://archive.org/details/cognitivebehavio0000line |publisher=Guilford Press |location=New York |year=1993 |pages= |isbn=0-89862-183-6 }}</ref>- Det har vært begrenset forskning på familiemedlemmers forståelse av borderline personlighetsforstyrrelse og omfanget av den byrden eller de negative følelser som oppleves eller uttrykkes av familiemedlemmer.<ref>{{cite journal |author=Hoffman PD, Buteau E, Hooley JM, Fruzzetti AE, Bruce ML |title=Family members' knowledge about borderline personality disorder: correspondence with their levels of depression, burden, distress, and expressed emotion |url=https://archive.org/details/sim_family-process_winter-2003_42_4/page/469 |journal=Family Process |volume=42 |issue=4 |pages=469–78 |year=2003 |pmid=14979218 |doi=10.1111/j.1545-5300.2003.00469.x }}</ref> [[Selvmord|Suicidal]]itet eller selvskadende atferd er en av de viktigste diagnostiske kriteriene i DSM IV, og behandling av og tilfriskning fra dette kan være komplisert og utfordrende.<ref>{{cite journal |author=Hawton K, Townsend E, Arensman E, ''et al.'' |title=Psychosocial versus pharmacological treatments for deliberate self harm |journal=Cochrane Database Syst Rev. |volume= |issue=2 |pages=CD001764 |year=2000 |pmid=10796818 |doi=10.1002/14651858.CD001764 |url=http://www.cochrane.org/reviews/en/ab001764.html}}</ref> Likevel er dette, og annen impulsiv atferd, noe av det som tidligst bedres i alle former for intensiv psykoterapi (Clarkin og Kernberg 1993). Selvmordsraten over tid kan gå opp i 8 til 10 prosent.<ref name="bpdtoday">[http://www.borderlinepersonalitytoday.com/main/facts.htm Borderline Personality Disorder Facts] {{Wayback|url=http://www.borderlinepersonalitytoday.com/main/facts.htm |date=20101222131530 }}. ''BPD Today.'' Besøkt 21. september 2007.</ref> Forsøk på selvskading er svært vanlig blant pasienter og kan gjennomføres med eller uten suicidal hensikt.<ref>Soloff, PH, JA Lis, T. Kelly, et al. (1994). "Self-mutilation and suicidal behavior in borderline personality disorder" ''Journal of Personality Disorders'' '''8''' (4): 257-67.</ref><ref>Gardner, DL; RW Cowdry (1985). Suicidal and parasuicidal behavior in borderline personality disorder". ''Psychiatric Clinics of North America '' '''8''' (2): 389-403.</ref> BPD er ofte preget av flere selvmordsforsøk med "lav" alvorlighetsgrad i forhold til dødelighet. De kan utløses av tilsynelatende små hendelser. Noen pasienter omkommer fordi de undervurderer alvoret i handlingen. Rus eller "uopprettelige" sosiale situasjoner innebærer større fare. Det gjør også uærlighet eller hemmelighold av ens hensikter (Evang 2010). Pågående problematiske familieinteraksjoner og tilhørende sårbarheter kan føre til selvdestruktiv atferd.<ref name="parents">{{cite journal |author=Allen DM, Farmer RG |title=Family relationships of adults with borderline personality disorder |journal=Compr Psychiatry |volume=37 |issue=1 |pages=43–51 |year=1996 |pmid=8770526 |doi= 10.1016/S0010-440X(96)90050-4|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0010-440X(96)90050-4}}</ref> Stressende livshendelser relatert til seksuelle overgrep har blitt funnet å være en spesiell trigger for selvmordsforsøk hos ungdom med borderlinediagnose.<ref>{{cite journal |author=Horesh N, Sever J, Apter A |title=A comparison of life events between suicidal adolescents with major depression and borderline personality disorder |journal=Compr Psychiatry |volume=44 |issue=4 |pages=277–83 |year=2003 |month=Jul–August |pmid=12923705 |doi=10.1016/S0010-440X(03)00091-9 |url=}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon