Redigerer Bonus pater familias (avsnitt)

== ''Pater og mater familias'' ==
Språklig var [[genitiv]] av latin ''familia'' være ''familiae'' i klassisk latin, men her brukes ''familias'' som er en [[arkaisme|arkaisk]] [[kasus]]endelse.<ref>[https://mediaevallatin.wordpress.com/2016/12/04/paterfamilias/ «Archaic Genitive», kasusbøyning av ''familia'']</ref>

I [[Romerriket]] hadde ''pater familias'' uinnskrenket makt (''patria potestas'') over alle familiens medlemmer - ektefelle, barn og alle nåværende og [[løysing|frigitte]] [[slaver]]. Husstanden var personifisert både i det mannlige overhodet ''pater familias'' og i ''genius''. Denne guddommen ble dyrket både ved ofringer på et særlig [[alter]], og ved æresbevisninger til ''pater familias.

Det forundret grekerne at en voksen romer, enten han var gift eller ei, ikke kunne bli romersk borger før faren hans var død. Inntil da bestemte faren over ham. ''Pater familias'' kunne drepe sønnen sin uten å straffes for det. Den eneste som var mann og romer fullt ut, var enten selv familieoverhode (''pater familias'') - eller foreldreløs.<ref>[[Peter Normann Waage]]: ''Jeg – individets kulturhistorie'' (s. 100), forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2600-2</ref>

Hans kvinnelige motstykke var ''mater familias'' med det [[privilegium]] å være husholdningens høyest rangerte kvinne. Hennes guddommelige personifikasjon var  [[Juno]] som i likhet med ''genius'' ble dyrket i husstanden. Juridisk var romerinnen mer undertrykt enn en gresk kvinne, men i mye større grad synlig i samfunnet. ''Mater familias'' holdt til i husets sentrum, [[atrium|atriet]], i motsetning til grekerinnen som ble gjemt unna i kvinnenes del av huset. Romerinnen var sin manns ledsager, ikke hans [[trell]]; men mens han deltok i offentlige anliggender, utfoldet hans kone seg i hjemmet.<ref>Peter Normann Waage: ''Jeg – individets kulturhistorie'' (s. 100)</ref>