Redigerer Bonifatius av Montferrat (avsnitt)

== Hans tidlige liv ==
Bonifatius var tredje sønn av marki Vilhelm V av Montferrat og hans kone Judit av Babenberg. Han ble født etter at hans far kom tilbake fra [[Det annet korstog]] (1145-1149). Hans eldre søsken var Vilhelm av Montferrat, greve av korsfarerrikene Jaffa og Ascalon, og [[Konrad av Montferrat]], konge av [[Kongeriket Jerusalem|Jerusalem]]. Bonifatius’ meritter i 1170-årene er kjent for ettertiden gjennom de episke versene ''Valen marques, senher de Monferrat'', skrevet av hans gode venn [[Raimbaut de Vaqueiras]] som var trubadur ved hoffet hans.<ref>[http://www.trobar.org/troubadours/raimbaut_de_vaqueiras/raimbaut_de_vaqueiras_epic_letter.php Raimbaut de Vaqueiras: Valen marques (katalansk og engelsk tekst)]</ref>

Som resten av Montferrat-familien støttet han sin fetter keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike]] (Fredrik Barbarossa) i hans krigføring mot Den lombardiske liga, en sammenslutning av Nord-Italienske bykommuner som med støtte fra [[pave]]n motarbeidet den tysk-romerske keiseren.

Bonifatius’ eldste bror, Vilhelm, døde i 1177 kort tid etter at han hadde giftet seg med [[Sibylla av Jerusalem|Sibylla]], som var tronarving til Kongedømmet Jerusalem ettersom hun var datter av kong [[Amalrik I av Jerusalem]] som døde i 1177. I 1179 tilbød den [[Østromerriket|østromerske]] keiser [[Manuel I Komnenos]] sin datter Maria Porfyrogenita til ekteskapsallianse med Montferrat-familien. Ettersom de to eldste gjenværende sønnene til Vilhelm V, Konrad og Bonifatius allerede var gift, og sønnen Fredrik var prest, ble Maria gift med deres yngste bror Renier av Montferrat. Renier og Maria ble forgiftet og drept av tronraneren [[Andronikos I Komnenos]] i 1183.{{Sfn|Norwich 1997|s. 307}}

I 1183 ble Bonifatius’ nevø [[Balduin V av Jerusalem]] kronet til medkonge i Jerusalem. Vilhelm V dro dit for å støtte sitt barnebarn og overlot styringen av markisatet Montferrat til Konrad og Bonifatius. I 1187 forlot også Konrad Montferrat for å dra til Østen. Den nye keiseren [[Isak II Angelos]] hadde tilbudt søsteren sin som ektefelle til Bonifatius, men han var nylig gift for andre gang, og enkemannen Konrad dro i stedet for å gifte seg.

Bonifatius ble i 1191 marki av Montferrat etter at faren døde, ettersom det ikke kom noe krav på tittelen på vegne av datteren til den eldste broren Vilhelm. Hun var født etter at faren døde i 1177. Bror nummer to, Konrad, var i Jerusalem, og han ble i 1192 valgt til konge i korsfarerriket Kongeriket Jerusalem.

I juni 1194 ble Bonifatius utpekt til en av lederne for keiser [[Henrik VI av Det tysk-romerske rike]]s felttog mot [[Sicilia]]. Dette felttoget endte med seier for Henrik VI. Han inntok hovedstaden [[Palermo]] i oktober og ble kronet til konge i [[Kongedømmet Sicilia]] i desember samme år. Under dette felttoget opptrådte Bonifatius’ venn og hofftrubadur Vaqueiras så heltemodig at han senere ble slått til ridder.