Redigerer Bon Jovi (avsnitt)

==Biografi==

===''Bon Jovi'' og ''7800° Fahrenheit'' (1984–1985)===

Bon Jovi gav ut sitt første album, ''[[Bon Jovi (album)|Bon Jovi]]'', i 1984. Dette albumet inneholdt deres første hit «Runaway». Albumet inneholdt også den eneste sangen som så langt Jon Bon Jovi ikke har vært med på å lage, «She Don't Know Me», en sang [[Mercury Records]] ville at skulle være med. Etter oppturen med Bon Jovi lagde gruppa sitt andre album, ''[[7800 Farenheit]]'', som ikke ble en like stor salgssuksess.

===''Slippery When Wet'' (1986–1987)===

Tidlig i [[1986]] ga Bon Jovi ut singelen «[[Livin' on a Prayer]]» fra det tredje albumet, ''[[Slippery When Wet]]'', som ga gruppa det store gjennombruddet på verdenbasis. Albumet inneholdt også store hiter som «You Give Love a Bad Name», «Wanted Dead Or Alive», «Raise Your Hands» og «Never Say Goodbye». I en periode lå singelen «Livin' on a Prayer» på førsteplass på topp ti for singler, mens «You Give Love a Bad Name» lå på andreplass, og «Wanted Dead or Alive» lå på syvendeplass. Totalt lå albumet hele 94 uker på topp ti i [[USA]], hvor åtte av disse ukene var på førsteplass.

===''New Jersey'' og pause (1988–1991)===

I 1988 ga gruppa ut albumet ''[[New Jersey (album)|New Jersey]]'', med låter som «Bad Medicine», «Lay Your Hands On Me», «Living In Sin», «Born To Be My Baby» og «I'll Be There For You». Interne konflikter innad i gruppa, gjorde at gruppa tok en pause etter '''New Jersey''-turneen. Det ble et problem av at Jon Bon Jovi hele tiden hadde en såpass dominerende rolle i bandet, og også fikk det meste av mediekjøret og oppmerksomheten.

===''Keep the Faith'' og '' Cross Road'' (1992-1994)===

I 1992 ble gruppa og ga ut nytt album, ''Keep the Faith'',  ''Keep The Faith'' blant låter som «Keep The Faith», «In These Arms», «Bed Of Roses» og «I'll Sleep When I'm Dead».

I 1994 ga Bon Jovi ut sitt første «best of»-album, ''Crossroad'', som inneholdt de nye låtene «[[Always (Bon Jovi sang)|Always]]» og «[[Someday I'll Be Saturday Night]]». Den første singlen «Always» ble Bon Jovis mest solgte single og var topp ti på [[Billboard Hot 100]] i seks måneder. I Storbritannia debuterte ''Cross Road'' på førsteplass på [[UK Albums Chart]] og lå totalt fem uker som nummer en<ref>{{cite web |url=http://www.theofficialcharts.com/search-results-album/_/Cross+Road+-+The+Best+of#album |publisher=ChartArchive.org |accessdate=14. mai 2012 |title=Chart Archive – Bon Jovi – Cross Road – The Best of |archiveurl=https://archive.today/20130615052420/http://www.theofficialcharts.com/search-results-album/_/Cross+Road+-+The+Best+of%23album#album |url-status=dead }}</ref>. Albumet ble senere det mest solgte albumet i Storbritannia i 1994. Bon Jovi vant samme år prisen som ''Mestselgende rockegruppe'' på [[World Music Awards]].

I 1994 forlot bassist [[Alec John Such]] gruppa, som er eneste gang at Bon Jovi har endret besetningen. [[Hugh McDonald (musiker)|Hugh McDonald]] som var bassist på «Runaway» erstattet Such som bassist.

===''These Days'' og en ny pause (1995-1998)===

Bon Jovis sjette studioalbum, ''[[These Days (Bon Jovi album)|These Days]]'', ble gitt ut i juni 1995. Album debuterte som nummer en på hitlistene i blant annet Storbritannia, Irland, Tyskland, Australia og Japan. Albumet ble fulgt opp av These Days Tour. I juni 1995, solgte Bon Jovi ut tre kvelder på rad i tidligere ''[[Wembley Stadium]]'' i [[London]]. Konsertene ble senere gitt ut på DVD som ''Bon Jovi: [[Live From London (Bon Jovi)|Live From London]]''. Bon Jovi besøkte 43 land og holdt 126 konserter på ''[[These Days Tour]]''.

Etter suksessen med ''These Days Tour'', tok gruppa en ny pause, men denne gangen mer fredelig, rett og slett fordi de forskjellige medlemmene hadde lyst til å gjøre ting for seg selv.

===''Crush'' og ''Bounce'' (1999–2004)===

Bon Jovi kom sammen i 1999 for å spille inn sangen «[[Real Life (Bon Jovi sang)|Real Life]]» til filmen ''[[EDtv]]''.

Etter nesten fire års pause kom Bon Jovi sammen igjen i 1999 for å lage et nytt album. I juni ble albumet ''[[Crush (Bon Jovi album)|Crush]]'' gitt ut som gruppas syvende studioalbum. Albumet inneholdt også singlene «It's my life», «Say it isn't so» og «Thank you for lovin' me». Året etter kom det første offisielle livealbumet, ''[[One Wild Night Live 1985–2001]]''.

8. oktober 2002 ga gruppa ut sitt åttende studioalbum, ''[[Bounce (Bon Jovi album)|Bounce]]'', som var preget hendelsene den [[Terrorangrepet 11. september 2001|11. september 2001]]. Den [[20. oktober]] [[2001]] deltok Bon Jovi på konserten til minne om ofrene for terrorangrepet.

Etter Bounce Tour i august 2003, satte Bon Jovi i gang med et sideprojekt; som egentlig skulle være et album bestående av akustiske låter. Gruppa endte derimot opp med å spille inn og endre litt på 12 av deres største hits. ''[[This Left Feels Right]]'' ble gitt ut i november 2003.

===''Have a Nice Day'' og ''Lost Highway'' (2005–2008)===

Gruppas niende studioalbum, ''[[Have a Nice Day (Bon Jovi album)|Have a Nice Day]]'' ble gitt ut i september 2005. Albumet debuterte som nummer to på albumlistene i både Storbritannia og USA.<ref>{{cite web |url={{Allmusic|class=aartist|id=p3734|tab=charts-awards/billboard-albums|pure_url=yes}} |title=Bon Jovi: Charts & Awards – ''Billboard'' Albums |work=[[Allmusic]] |publisher=[[Rovi Corporation]] |location=United States |accessdate=21. august 2011 |url-status=yes }}</ref>

[[19. juni]] [[2007]] ga gruppa ut sitt tiende album ''Lost Highway'', med blant annet låten «Summertime».