Redigerer Bompenger (avsnitt)

== Typer av bompengeprosjekter ==
{{Se også|Bomvei|Bomring}}
Man kan skille mellom ulike typer bompengeprosjekter, blant annet bomveier, herunder bomtunneler og bombroer, og bomringer.

En [[Bomvei|'''bomvei''']] er offentlige eller private [[Vei|veier]] hvor man må betale [[bompenger]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/bomvei|tittel=bomvei - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2019-04-12|språk=no|verk=www.naob.no}}</ref> Slike bomveier kalles også ''bompengefinansierte veier'', siden innbetalingene er direkte knyttet opp til veianlegget, vedlikeholdet og nedbetaling av prosjektet. Bompengefinansierte veier har ofte en bom som sperrer veien inntil avgiften er betalt, men av praktiske årsaker har som regel disse veiene automatiske betalingssystemer i egne filer som ikke er stengt med bom. Etter at en vei er bygd opp, monteres det en bompengestasjon omtrent midt på en avgiftspålagt vegstrekning, og bilistene betaler en fastsatt sum uavhengig av hvor lang strekning de har kjørt. ''Bombroer'' og ''bomtunneler'' er bomveier som avløser ferjetrafikk ved å etablere vegforbindelse mellom øyer og fastland, over elver eller fjorder. Utbyggingsutgifter dekkes av bilister som passerer bomstasjon i forbindelse med broen eller tunnelen. Noen av broene eller tunellene er del av større bompengeprosjekter. 

Dette systemet for innkreving av bompenger på vei er typisk for Norge og kalles for et åpent innkrevingssystem. I et lukket system beregnes avgiften individuelt avhengig av antall kjørte kilometer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/61429/binary/964069?fast_title=H%C3%A5ndbok+V718+Bompengeprosjekter.pdf|tittel=Håndbok V718 Bompengeprosjekter|besøksdato=16.05.2017|forfattere=Statens vegvesen; Vegdirektoratet|dato=2014|side=14|forlag=Statens Vegvesen|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180116004226/https://www.vegvesen.no/_attachment/61429/binary/964069?fast_title=H%C3%A5ndbok+V718+Bompengeprosjekter.pdf|arkivdato=2018-01-16|url-status=død}}</ref> Det er to viktigste grunner til at Norge valgte et åpent innkrevingssystem. For det første er det mindre kostbart fordi det trenges kun én bomstasjon på strekningen i stedet for flere bomstasjoner på hver enkel avkjørsel. For det andre er ikke et åpent innkrevingssystem lønnsomt på norske veger hvor trafikken er relativt tynn.

'''[[Bomring]]''' er et system som består av flere [[Bomvei|bomveier]] inn mot et avgrenset område, som oftest et bysentrum. Vanligvis betales det i bare én retning, som oftest i retning mot sentrum.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/61429/binary/964069?fast_title=H%C3%A5ndbok+V718+Bompengeprosjekter.pdf|tittel=Håndbok V718 Bompengeprosjekter|besøksdato=16.05.2017|forfattere=Statens vegvesen; Vegdirektoratet|dato=2014|side=28|forlag=Statens vegvesen|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180116004226/https://www.vegvesen.no/_attachment/61429/binary/964069?fast_title=H%C3%A5ndbok+V718+Bompengeprosjekter.pdf|arkivdato=2018-01-16|url-status=død}}</ref> Bomringer er en måte å kreve inn bompenger fra bilister for å dekke kostnader for flere infrastrukturprosjekter i urbane strøk (bypakke, bompengepakke). Særtrekk ved bompengepakker er at de brukes til flere formål enn bare veier. I byområder kan departementet med samtykke fra Stortinget fastsette spesielle ordninger for bompenger. Bomavgift her kan også dekke utgifter på offentlig kollektivtransport, sykkel- og gangveger. Dette svekker et nytteprinsipp om at de som avkreves bomavgift, skal ha nytte av tiltaket som finansieres.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/61429/binary/964069?fast_title=H%C3%A5ndbok+V718+Bompengeprosjekter.pdf|tittel=Håndbok V718 Bompengeprosjekter|besøksdato=16.05.2017|forfattere=Statens vegvesen; Vegdirektoratet|dato=2014|side=9|forlag=Statens vegvesen|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180116004226/https://www.vegvesen.no/_attachment/61429/binary/964069?fast_title=H%C3%A5ndbok+V718+Bompengeprosjekter.pdf|arkivdato=2018-01-16|url-status=død}}</ref> Dette skjer fordi det bare er bilister som må betale bompenger. Mens det er flere trafikantgrupper som får nyte fellesgoder finansiert av bompenger. Bomringer kan også være et trafikkregulerende middel gjennom [[Rushtidsavgift på offentlig vei|rushtidsavgift]] og miljødifferensierte satser.