Redigerer Bolverk Arnorsson (avsnitt)

== Diktningen ==
Det eneste som er bevart av Bolverks diktning er seks helstrofer og to halvstrofer fra en [[dråpa]] (et hyldningsdikt) om Harald Hardråde. De første versene, som blant annet er gjengitt i [[Harald Hardrådes saga]]<ref>[[Snorre Sturlason]], ''Harald Hardrådes saga'', kap. 2, 24 og 32</ref> beskriver Haralds reise til [[Gardarike]] og [[Miklagard]]:

{|
|
:''Hart kníði svǫl svartan''
:''snekkju brand fyr landi''
:''skúr, en skrautla bôru''
:''skeiðr brynjaðar reiði.''
|
:Snøgt førte svale vinden
:svarte hærskip langs landet;
:de seite stolt av gårde
:med fagre seil og panser.<ref>Bolverks ''Haraldsdråpa'', 2. vers, ovs. av Anne Holstmark og Didrik Arup Seip (i Heimskringla)</ref>
|}

De siste versene omtaler forliksmøtet mellom Harald og [[Magnus den gode]], og Haralds felttog til Danmark i 1048.

Dråpaen er diktet i versemålet ''[[drottkvætt]]'' som var et vanlig versemål for hyldningsdikt til konger. Det lille som er bevart av Bolverks diktning gir små muligheter for å beskrive kvaliteten på diktningen. Den islandske filologen [[Finnur Jónsson]] skriver: 
''«Om disse vers er kun det at bemærke, at de, foruden at være korrekte og flydende, er i deres skildring af kampe nok så livlige som hans broders, men nogen særlig digterindividualitet fremtræder ikke; de bevarede vers er også kun få.»''<ref>Finnur Jónsson, ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie'', bd. 1, København (1920)</ref>

Finnur Jónsson skriver imidlertid om hans bror Tjodolf at han, sammen med sin skaldekollega [[Arnor Tordsson jarlaskald]], representerte et ''«ubetinget høydepunkt»'' innen den norrøne skaldediktningen<ref>Finnur Jónsson, ''Den norsk-islandske litteraturs historie'', København (1907), s 147</ref>. Dette gjenspeiles også i Skáldatal som navngir hele 13 skalder som tjenestegjorde i hirden til kong Harald Hardråde. Bare kong [[Sverre Sigurdsson]] kunne måle seg med en slik mengde diktere.