Redigerer Boller (herregård) (avsnitt)

== Historie ==
Gården nevnes første gang i skriftlige kilder i 1350, og i de følgende år kom den i eie hos Danmarks mest innflytelsesrike slekter. Rikets marsk Holger Rosenkrantz (1517–75), gjorde den til [[setegård]] i 1548, og fra hans tid stammer den nordre fløyen av borgen.<ref>[http://vagnvium.dk/bollers.htm «Boller Slot», vagnvium.dk. Besøkt 6. oktober 2013]</ref> Rosenkrantz' enke, Karen Gyldenstjerne (1544-1613) fortsatte byggingen etter mannens død, men overlot rundt 1590 Boller og Rosenvold til sine voksne sønner og bosatte seg i et tidligere [[kloster]] i [[Horsens]].<ref>Villiam Jensen, Jens: «Karen Gyldenstierne» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 7. mai 2024 fra [https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Karen_Gyldenstierne]</ref> Sønnen Otte Christoffer Rosenkrantz (1569–1621) satte seg i så stor gjeld at han måtte selge Boller til [[Ellen Marsvin]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.horsensleksikon.dk/index.php/Boller_Slot |tittel=Boller Slot |besøksdato=2013-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150610211123/http://www.horsensleksikon.dk/index.php/Boller_Slot |arkivdato=2015-06-10 |url-status=død }}</ref>

Da forholdet mellom Ellen Marsvins datter, [[Kirsten Munk]] og kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], begynte å slå sprekker, ble Kirsten Munk forvist fra [[København]] til Boller, der hun i praksis satt i [[husarrest]]. Motvillig måtte Ellen Marsvin oppgi gården og overlate den til datteren, men benyttet sjansen til å ta [[hevn]] over datteren for å ha brutt med kongen. Da Kirsten Munk kom til Boller i april 1630, var [[kobber]]et på taket fjernet, de forgylte [[vindfløy]]ene, [[takrenne]]r og nedløpsrør, dørene og alt kjøkkenutstyr. Bare nakne murer stod tilbake. Kong Christian tapte mye sympati på dette, for [[adel]]en kjente seg krenket som [[stand]] over at kongen utsatte sin tidligere «hustru [[til venstre hånd]]» for dette.<ref>Bodil Wamberg: ''Christian IV: En mand under indflydelse'', Gads forlag, 1993, ISBN 978-87-12025634</ref>

I 1658 døde Kirsten, og Boller lå flere år i hennes [[dødsbo]] og ble arvet av datteren [[Elisabeth Augusta Lindenov]] som av økonomiske grunner måtte selge eiendommen.<ref>Bodil Wamberg: ''Christian IV: En mand under indflydelse'</ref> I 1664 kjøpte Mogens Friis gården, selv om slektens setegård var Frijsenborg, sentrum i det [[grevskap]]et Friis stiftet i 1672. Men Boller tjente som enkesete, og utpå 1800-tallet også som aldersbolig.<ref>[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/boller-oestjylland «Boller», Østjylland]</ref>

I 1759 moderniserte lensgreve Christian Friis Boller, bl.a. den søndre og vestre fløyen. Ved lensavløsningen i 1919 ble grevskapet opphevet, og hovedgården omdannet til et rekonvalesenthjem. Avlsgården brant ned i 1937.<ref>[https://web.archive.org/web/20141021110315/http://www.horsensmuseum.dk/Kulturmiljoer/BollerHovedgaard.aspx «Boller hovedgård», ''Horsens museum'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

Boller ble [[fredet]] i 1918,<ref>[https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=15514587 Fredningssag: Boller, Boller Slotsvej 20,] [[Horsens]], fra [[Kulturarvsstyrelsen]] (besøkt 30. juni 2014)</ref> men i 2015 kjøpt av privatmannen Peter Vognsen Nørgaard for to millioner kroner, og bygget om til leiligheter.<ref>[https://web.archive.org/web/20160927115810/http://hsfo.dk/article/20150325/ARTIKLER/150329556 «Boller Slot er solgt: Her skal laves lejligheder», ''Horsens Folkeblad'', 25. mars 2015,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref><ref>[https://hsfo.dk/bolig-og-livsstil/slottets-million-forvandling-eksklusive-lejligheder-snart-klar-i-boller Bente Just: «Slottets million-forvandling», ''Horsens Folkeblad'' 29 juni 2016]</ref>