Redigerer Bokstav (avsnitt)

== Oversikt og bruk ==
Som symboler som angir segmentell tale er bokstaver assosiert med [[fonetikk]]. I et helt [[fonem]]t alfabet angis et enkelt fonem av en enkelt bokstav, men igjennom historien, og i praksis, angir bokstaver ofte mer en ett fonem. Et par bokstaver som sammen angir et enkelt fonem er kalt en [[digraf]]. Eksempler på digrafer i [[norsk]] kan være «kj», «hj» eller «hv», og i [[engelsk]] finnes digrafer som «ch», «sh» og «th». Et fonem kan også være representert ved tre bokstaver, og kalles da et [[trigraf]]. Eksempler på en slik kombinasjon kan være «sch» i [[tysk]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Koefoed, H. A. | utgivelsesår = 1967 | tittel = Fonemik | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906184 | side = 27 -29}}</ref>

En bokstav kan også assosieres med mer en ett fonem når fonemet kommer an på de omkransende bokstavene eller ordets etymologi. Som eksempler på posisjonelle effekter, er den spanske bokstaven '''c''' uttalt [k] før ''a'', ''o'' eller ''u'' (for eksempel ''cantar'', ''corto'', 'cuidado''), men er uttalt [s] før ''e'' eller ''i(for eksempelcentimo'', ''ciudad'').

Bokstaver har også spesifikke navn assosiert til dem. Disse navnene er forskjellig fra språk til språk, dialekter og hisorie. [[Z]], på norsk uttalt ''zett'', er i de fleste engelsktalende land, som i [[britisk engelsk]], uttalt ''zed'', men i [[amerikansk engelsk]] uttalt ''zee''.

Bokstaver, som elementer i alfabeter, har obligatoriske rekkefølger. Dette er generelt kjent som «alfabetisk rekkefølge». I [[spansk]] for eksempel er bokstaven [[ñ]] (uttalt [nj]) en selvstendig bokstav som kommer rett etter [[n]] i den alfabetiske rekkefølgen.

Bokstaver kan også ha numeriske verdier. Dette gjelder [[romertall]] og andre bokstaver i andre skrivesystemer. I norsk brukes [[arabertall]] vanligvis istedenfor bokstaver.