Redigerer Bokseropprøret (avsnitt)

==Bakgrunn==
Bakgrunnen for opprøret var svært sammensatt. Det brøt ut i Shandong, og det er derfor der man må søke etter årsakene som utløste det hele.

===Grasrotbevegelser i vestre Shandong===
Geografisk hadde bokseropprøret sitt utspring i provinsen [[Shandong]]. Den vestligste delen av provinsen hadde historisk sett i århundrer vært et tyngdepunkt for det den kinesiske keisermakt definerte som heterodokse sekter, og dessuten var det et landskap som mange ganger hadde vært utgangspunktet for bondeopprør og andre opprør. Allerede under [[de stridende rikers tid]] var staten [[Qi (Shandong)|Qi]] (i dagens nordlige Shandong) kjent for sine kvinnelige [[sjaman]]er. Under [[Han-dynastiet]] spilte en av dem en viktig rolle under [[de røde øyenbryns opprør]] ([[18]]-[[27]] e.Kr.). I disse traktene blomstret den folkelige [[taoisme]], og det oppstod hemmelige selskaper som [[de gule turbaner]] og sekter som [[Taiping dao]] ledet av Zhang Jue. Under [[Song-dynastiet|Song]]-tiden var dette et røverbefengt område, og [[de fire klassiske romaner|den klassiske romanen]] ''[[Fortellinger fra myrlandet]]'' handler om en røverbande som holdt til nær [[Liang Shan]] i det sørvestre Shandong. Under [[Yuan-dynastiet]] ble dette et av kjerneområdene for [[Den hvite lotus]], et hemmelig selskap som for det meste ventet fredfullt på endetidens emanasjon av [[Buddha Maitreya]], men som også tidvis gikk i bresjen for religiøst-sosiale bondeopprør. Under [[Ming-dynastiet]] var det stadig opprør knyttet til dem, og i den sene Ming-tiden fikk man med Xu Hongrus Hvite Lotus-opprør for første gang et eksempel på en religiøs-sosial opprørsbevegelse som tok opp i seg kinesisk kampsport – kamporganisasjonen ''Batong og pisk-selskapet'' var med på opprøret.<ref name="Paul A. Cohen 1997">Paul A. Cohen: ''History in Three Keys: The Boxers as Event, Experience, and Myth'', New York: Columbia University Press, 1997.</ref>

Ming-dynastiet forbød og forsøkte å undertrykke disse sektene og hemmelige selskapene, men lyktes ikke. Også under [[Qing-dynastiet]] fortsatte det. Det vestre Shandong så slike opprørsgrupper flere ganger. I [[1774]] kom [[De åtte trigrammers opprør]] ledet av [[Wang Lun]]; det involverte  bokserkjempere og forestillingen av en åndebesettelse som styrket slosskjempene. Det begynte i sørvestre Shandong og endte nær byen [[Linqing]] ved [[Keiserkanalen]]. I [[1813]] fulgte et nytt opprør som dekket et større område. I begge disse opprørsskarene hadde man blant seg en gruppe som ble identifisert som «Yihequan» – boksere. De var nok temmelig forskjellige fra de senere boksere, men det var også likhetstrekk ved opprørernes heterodokse religiøse tilbøyelser, deres maitreyiske milleniarisme og deres opptreden som et hemmelig brorskap.<ref name="Paul A. Cohen 1997"/>

Økonomisk var vestre Shandong kommet i bakevjen. Det skyldtes blant annet at [[Keiserkanalen]], som gjennomkrysser området som tidligere hadde   sikret området stor velstand, ikke lenger var av særlig betydning på 1800-tallet. Området hadde få godseiere, en samfunnsklasse som kunne ha vært med på å bygge opp eller bevare områdets stabilitet og ortodoksi. Det var også et stort underskudd på velutdannede embedsmenn – [[mandarin (embedsmann)|mandariner]] med ''[[juren]]-eksamen'', og en overvekt av dem var ikke i den sivile administrasjon, men tilhørte det militære embedsverk.<ref name="Paul A. Cohen 1997"/>
             
Området var også gjentatte ganger hjemsøkt av naturkatastrofer og uår. Det var på [[1800-tallet]] at [[Guleelven]] etter en rekke oversvømmelser fant sitt nordlige løp, noe som ikke var en udelt velsignelse fordi oversvømmelsene nå rammet områder som var dårligere rustet til å takle dem.<ref name="Paul A. Cohen 1997"/> Qing-dynastiet gjorde heller lite av forebyggende eller nødlindrende innsats.<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/?id=o-L1ctqjxNgC&pg=PA48&dq=efforts+gospel+missionaries+white+person+imperialism+seize+land+and+property+for+churches+perverse+demands#v=snippet&q=workers%20who%20had%20lost%20their%20lands%20and%20jobs%20with%20the%20inroads%20made%20by%20imperialism%20and%20China's%20endemic%20natural%20disasters&f=false|title=Chinese women in a century of revolution, 1850–1950|author=Kazuko Ono|year=1989|publisher=Stanford University Press|location=|page=49|isbn=0-8047-1497-5|pages=|accessdate=2010-10-31}}</ref> Med overtro og fremmedhat ble meget av det som rammet den fattige befolkning blant annet knyttet til de utenlandske inntrengeres fremferd og særlig mot de kristne.<ref name="Paul A. Cohen 1997"/>

===Kristendomsfiendtlighet i Kina og Shandong=== 
[[Fil:Boxerspamphlet.png|thumb|En bokserpamflett som går hardt ut mot kristne]]
Antikristne kampanjer og kristenforfølgelser hadde en lang forhistorie i Kina. Etter at de fremmede makter på midten av [[1850-tallet]] hadde tvunget opp portene til ikke bare de kinesiske kystbyer, men også til innlandskina, ble det flere slike episoder, som regel helt lokale, men noen ganger regionale.  Også tidlig i [[1890-årene]] var det en rekke slike hendelser.<ref name="Paul A. Cohen 1997"/>

Motstanden mot kristendommen rammet katolikker og protestanter med ulik styrke.

Katolikkene var allerede fra århundrer tilbake etablert i Kina, og opplevde nå en kraftig vekst. Det skjedde også i det vestre Shandong, og i de tilgrensende områder i provinsen [[Zhili]]. Antallet kinesiske katolikker kommet opp i henimot 50&nbsp;000 mot århundreskiftet i hvert av disse områdene.

Det var en rekke områder der det lå katolske landsbyer på rekke og rad, særlig i Zhili. Mange av dem var i områder som ble særlig hardt rammet av bokseropprøret.

Protestantene var også i vekst, men de var langt færre. Ser man på Shandong i særdeleshet, var de ikke meget færre enn katolikkene – de hadde også sitt tyngdepunkt øst i provinsen, som på [[Shandonghalvøya]], altså i områder som ikke fikk merke noe særlig av bokseropprøret. Det var dermed ikke så langt nær så mange protestantiske konvertitter som bokseropprøret gikk ut over. Derimot gikk det desto hardere ut over protestantiske misjonærer og deres familier, men skulle bli især i provinsen [[Shanxi]].

===Fremmedmaktenes fremferd===
[[Fil:China imperialism cartoon.jpg|thumb|Berømt fransk karikaturtegning fra [[1890-årene]].]]
Blant faktorene som gjorde seg gjeldende var sinne over fremmedmaktenes landnåm knyttet til en rekke såkalte ''[[ulikeverdige traktater]]'' inngått i de forutgående seks årier.

Det var også en del forargelse over rettstvister med misjonærer som på grunn av rettsprivilegier noen ganger kunne føres etter utenlandsk rett. Det var også irritasjon over misjonenes erverv av eiendom i landets indre, en del misjonærers forbud mot mange gamle kinesiske ordninger og skikker, og mot de kristne som sluttet seg til det som mange kinesere oppfattet som en  samfunnsnedbrytende lære. Utlendingers, deriblant taktløse misjonærers, reelle eller innbilte krenkelser av kinesiske fornemmelser var også en faktor. Mange tok anstøt av kristne skikker som de som regel ikke forstod, eller misforstod etter å ha sett antikristen propaganda.

Det var misnøye blant slike som hadde mistet sine stillinger ved jernbanevesen, dampbåttrafikk og postvesen, tjenester som for det meste var på fremmedmaktenes hender. Det var dem som mente at jernbanelinjer kom i konflikt med ''[[feng shui]]'', mens andre trodde på en skrøne om at det ved hver sving på jernbanen lå begravet en kinesisk gutt og en kinesisk pike. Denne form for vanforestillinger er bakgrunnen for at bokserne under opprøret ødela både jernbanespor og telegraflinjer.<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=wWvl9O4Gn1UC&q=all+things+modern#v=snippet&q=railway%20telegraph%20boxers%20cutting&f=false|title=Some did it for civilisation, some did it for their country: a revised view of the boxer war|author=Jane E. Elliott|year=2002|publisher=Chinese University Press|location=|pages=480, 22|isbn=962-996-066-4|accessdate=2010-06-28}}</ref> Konservatismen, særlig i embetsverket og i de dannede klasser, bidro også. Det var også forbryterske elementer i samfunnet som så sitt snitt til å slakte ned og plyndre i forlengelsen av fremmedhatet som utbredte seg.

===Qing-dynastiets stagnasjon og forfall===
Til sist spilte også den reaksjonære holdning hos enkekeiserinnen og mange høye mandariner en viktig rolle. Det antas at det ikke er tilfeldig at urolighetene begynte etter at det i [[1898]] var blitt lagt lokk på en begynnende reformpolitikk, den såkalte [[hundredagersreformen]].

===Antall utlendinger i Kina i 1900===
Antallet utlendinger i Kina var i [[1900]] kommet over 10&nbsp;000. I ''Whitaker¨s Almanack'' for det året ble det oppgitt et tall på 10&nbsp;855 «foreign residents». Av dem var 4&nbsp;362 briter, 933 franskmenn, 852 japanere, 1&nbsp;439 amerikanere og 870 tyskere. Andre nasjonaliteter var svakere representert. Selv om tallene ser besnærende nøyaktige ut, må man anta at overblikket nok ikke var fullt så presist. En god pekepinn gir de likevel.

===Antall kristne i Kina i 1900===
Det er vanlig å regne med at det i 1900 var ca. 700&nbsp;000 katolikker og 85&nbsp;000 protestanter i Kina. I tillegg var det et vesentlig lavere antall russisk-ortodokse.