Redigerer Bohrs atommodell (avsnitt)

==Bohrs postulater==

I tidligere [[atomteori|atommodeller]] var det vanlig å forbinde emisjon av lys fra [[elektron]]ene i atomet med deres antatt periodiske bevegelser i atomet. Denne var  beskrevet ved [[klassisk mekanikk]] og utstrålingen av elektromagnetiske bølger fulgte fra [[Maxwells ligninger]]. Dette var også et problem for [[Rutherfords atommodell]] som [[Niels Bohr]] begynte å arbeide med da han kom til hans gruppe i [[Manchester]] om våren [[1912]]. Når elektronet sendte ut lys, ville det tape energi og dermed falle inn mot den positivt ladde kjernen.

For å komme videre, måtte derfor Bohr gjøre nye antagelser som måtte gå utover hva som kan forklares med klassisk fysikk. Han var i samme situasjon som [[Max Planck]] hadde vært i tolv år tidligere da han forklarte egenskapene til [[Plancks strålingslov|sort varmestråling]]. Det hadde han lykkes med ved å postulere at atomene i veggen som omsluttet strålingen, bare kunne emittere og absorbere energi i diskrete [[kvant|energikvant]] {{nowrap|''E {{=}} h&nu;''}} når frekvensen er ''&nu;'' og  ''h'' den nye [[Plancks konstant]].

På denne bakgrunn kom Bohr frem til at han behøvde tre postulater:<ref>Niels Bohr, [http://www.nba.nbi.dk/pdffiles/trilogy.pdf ''On the Constitution of Atoms and Molecules, Part I''] {{Wayback|url=http://www.nba.nbi.dk/pdffiles/trilogy.pdf |date=20140602201135 }}, Philosophical Magazine '''26''', 1-24 (1913). </ref>

#Av alle mulige klassiske baner kan et elektron kun bevege seg i noen tillatte sirkelbaner. I en slik stasjonær bane emitteres ingen stråling og elektronet har konstant energi.
#Et elektron i en bane med energi ''E'' kan gå over til en annen bane med energi ''E'&thinsp;'' ved å absorbere eller emittere lys når frekvensen ''&nu;'' tilfredsstiller [[Plancks strålingslov|Plancks relasjon]] <blockquote><math>\Delta{E} = E - E' = h \nu\  ,</math></blockquote>
#Emisjon og absorpsjon av lys ved overganger mellom tillatte baner med svært store radier skal skje for frekvenser som faller sammen med omløpsfrekvensen for elektronet i sirkelbanen.

Det første postulatet er i direkte motstrid med [[Maxwells ligninger]] som sier at elektronet vil sende ut [[elektromagnetisk stråling]]. Og det var akkurat dette problemet som hadde vært det store hinder i tidligere modeller som [[Thomsons rosinbollemodell]]. Bohr sier ganske enkelt at på atomært nivå gjelder ikke klassisk fysikk lenger og må erstattes med nye lover som hans postulat uttrykker. 

Med det siste postulatet knytter Bohr sin nye beskrivelse til den gamle, klassiske fysikken. Dette er siden blitt kalt for '''Bohrs korrespondanseprinsipp'''. I grensen hvor atomet blir veldig stort, skal dets egenskaper som følger fra [[kvantefysikk]]en, være i overensstemmelse med hva [[klassisk fysikk]] ville gi. 

Det ble raskt klart at det tredje postulatet var ekvivalent med å forlange at tillatte baner skulle ha en [[dreieimpuls]] gitt ved

: <math> L = n {h\over 2\pi} </math>

hvor  det hele tallet ''n'' = 1,2,3, … blir omtalt som [[kvantetall|hovedkvantetallet]]. På høyre siden opptrer den reduserte [[Plancks konstant|Planck-konstanten]]  ''ħ = h/2π&thinsp;''.  Dette var første eksempel på en '''kvantiseringsbetingelse'''. Den fikk en forklaring omtrent ti år senere av den franske fysiker [[Louis de Broglie]] og hans [[materiebølger]].