Redigerer Bogstadvannet (avsnitt)

== Historikk ==
På 1700-tallet ble vannet kalt Fådvannet – etter Lysakerelvas eldste navn, Fad eller Fod – og var lavere og mindre enn i dag. I 1869 fikk [[Wedel Jarlsberg]] på [[Bogstad gård|Bogstad]] bygget en [[kistedam]] som hevet vannet om lag to meter, og kalte det nye vannet for Bogstadvannet. [[Carl Otto Løvenskiold]] bygget ny demning i 1913.<ref name="STH"/>

Bogstadvannet er et populært badested for folk i Oslo-området, med strender både på Oslosiden (Sørkedalsveien) og på Bærumsiden (Kråka). Det er også ypperlige skiterreng på [[Fossum (Bærum)|Fossum]] på vestsiden. Bogstadvannet har abbor, sik og ørret, samt flere andre arter, og er et populært fiskested både sommer og vinterstid. Langs sørbredden ligger [[Oslo Golfklubb]] med landets fremste golfbane, fra 1924.

I 1934 hadde flyselskapet [[Widerøe]] vinterbase her, da flyselskapet var nyoppstartet.

Bogstadvannet og denne delen av Lysakerelva er åsted for noen av Norges første industriforsøk. Her lå en stangjernshammer i senmiddelalderen, og [[Bogstad gård]] var opprinnelig klostergods under nonneklosteret på Vålerenga.

Leuch-familien kjøpte godset med tilliggende skogseiendommer på 1650-tallet. Den senere eieren [[Bernt Anker]] førte tømmer fra Nordmarka over Bogstadvannet, i et transportsystem som omfattet [[Kjerraten i Åsa]] og akvadukter for tømmerrenning nedover Sørkedalen og over vannet. Pålene og fundamentene er fortsatt synlige ute i Bogstadvannet nær Bærumsiden. På Fossum ligger i dag et sagbruk eid av Løvenskiold.