Redigerer Boeing 787 (avsnitt)

== Utvikling ==
=== Bakgrunn ===
Sent på 90-tallet begynte Boeing å vurdere et mulig erstatningsprogram for [[Boeing 767]] og [[Boeing 747#747-400|747-400]] etter som salgene ikke gikk så bra. Firmaet foreslo to nye fly, 747X, som ville ha et lengre skrog enn 747-400 og bedre effektivitet, og [[Boeing Sonic Cruiser|Sonic Cruiser]], som ville hatt 15% raskere marsjfart (ca. [[Mach]] 0,98), men samtidig brenne drivstoff like raskt som den eksisterende 767.<ref name="need-speed">
{{Cite Web|last=Gunter|first=Lori|url=http://www.boeing.com/news/frontiers/archive/2002/july/i_ca2.html|title=The Need for Speed, Boeing's Sonic Cruiser team focuses on the future|publisher=Boeing Frontier magazine|date=juli 2002|accessdate=21. januar 2011}}</ref> Det var et dårlig marked for 747X, mens Sonic Cruiser hadde større forventninger. Flere store flyselskap i [[USA]], inkludert [[Continental Airlines]], viste entusiasme til prosjektet i begynnelsen, selv om de også hadde bekymringer rundt driftskostnadene.<ref name="Forbes_Sonic_Cruiser_20010528">{{Cite news|title=Paper plane: That Mach 0.95 Sonic Cruiser from Boeing will never fly. Here's why.|last=Banks|first=Howard|work=Forbes|date=28. mai 2001|url=http://members.forbes.com/global/2001/0528/056.html|accessdate=7. juni 2007|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071016070803/http://members.forbes.com/global/2001/0528/056.html|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://members.forbes.com/global/2001/0528/056.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-06-18 |arkiv-dato=2019-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190402162857/http://members.forbes.com/global/2001/0528/056.html |url-status=yes }}</ref>

Det globale flymarkedet ble snudd på hodet etter [[Terrorangrepene 11. september 2001]] og økte petroleumpriser gjorde flyselskaper mer interessert i effektivitet enn fart. De mest berørte flyselskapene, de i [[USA]], ble ansett som de største kundene til Sonic Cruiser, og derfor avsluttet Boeing programmet 20. desember 2002. De endret retning, og annonserte et alternativt produkt med Sonic Cruiser-teknologi i en mer tradisjonell konfigurasjon, 7E7, 29. januar 2003.<ref name="787_flyingredef" /><ref>Associated Press. [http://abcnews.go.com/US/wireStory?id=7909109 "History of the Boeing 787"].{{Dead link|date=januar 2011}} ABC News, 23. juni 2009. Besøkt 23. juni 2009.</ref> Trykket på mindre mellomstore twinjetter i stedet for et fly på 747-størrelse representerte et skifte fra [[Hub|hub-filosofien]] til [[point-til-point]]-filosofien,<ref name="Aerlines">{{Cite web|last=Cannegieter|first=Roger|url=http://www.aerlines.nl/issue_31/31_Cannegieter_Ranging_Capabilities.pdf|title=Long Range vs. Ultra High Capacity|publisher=Aerlines.nl|accessdate=8. april 2010|archive-date=2011-11-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20111124091229/http://www.aerlines.nl/issue_31/31_Cannegieter_Ranging_Capabilities.pdf|url-status=yes}}</ref> i respons til analysen av fokusgrupper.<ref name="BabejPollak">{{Cite news|last1=Babej |first1=Marc E. |last2=Pollak |first2=Tim |url=http://www.forbes.com/2006/05/23/unsolicited-advice-advertising-cx_meb_0524boeing.html |title=Boeing Versus Airbus |work=Forbes |date=24. mai 2006|accessdate=8. april 2010}}</ref>

[[File:Dreamliner logo.svg|thumb|''Dreamliner'' ble annonsert i juli 2003.|alt=The Dreamliner logo]]
Erstatningen for Sonic Cruiser-prosjektet ble kalt "7E7"<ref>{{Cite press release|url=http://www.boeing.com/news/frontiers/archive/2003/march/cover.html |title=Maximizing the Middle, Finding the sweet spot in the market |publisher=Boeing Frontier magazine |date=mars 2003}}</ref> (med produksjonskode "Y2"). Teknologi fra Sonic Cruiser og 7E7 skulle brukes i Boeings prosjekt for å erstatte alle sine flyprodukter, prosjekt [[Boeing Yellowstone]], hvor 7E7 ble det første skrittet.<ref name="Boe_787_power_on">{{Cite press release|url=http://www.boeing.com/news/releases/2008/q2/080620b_nr.html|title=Boeing Achieves 787 Power On|publisher=Boeing|date=20. juni 2008|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080626074044/http://www.boeing.com/news/releases/2008/q2/080620b_nr.html|archivedate=2008-06-26}}</ref> Tidlige konseptbilder av 7E7 inkluderte <!-- rakish [[cockpit]] windows, -->en senket nese og en distinktiv haifinnelignende flyhale.<ref>{{Cite web|url=http://www.flightglobal.com/articles/2007/10/22/218786/daydream-believer-how-different-is-the-boeing-787.html |title=Daydream believer: How different is the Boeing 787? |work=Flight International |accessdate=14. desember 2010}}</ref> Det ble sagt at bokstaven "E" i "7E7" stod for forskjellige ting, som "effektivitet" og "miljøvennlighet (environmentally friendly)", men til slutt sa Boeing at bokstaven sto for "Eight".<ref name="787_flyingredef" /> I juli 2003 ble det holdt en offentlig navnekonkurranse for 7E7. Tittelen ''Dreamliner'' fikk 500&nbsp;000 stemmer og vant.<ref>{{Cite web|url=http://www.boeing.com/news/frontiers/archive/2003/july/i_nan.html |title='Name Your Plane' sweepstakes |date= juli 2003 |publisher=Boeing Frontiers Online |accessdate=28. september 2007}}</ref> Andre navneforslag inkluderte ''eLiner'', ''Global Cruiser'' og ''Stratoclimber''.{{Sfn|Norris|Wagner|2009|p=40}}

[[File:All Nippon Airways Boeing 787 Dreamliner two.jpg|thumb|left|All Nippon Airways plasserte den første bestillingen på 50 fly i 2004.|alt=B787 in launch customer All Nippon Airways' blue and white livery. In the background are two assembly halls, with huge doors facing left. Vehicles are parked in front of the halls.]]
26. april 2004 ble det japanske flyselskapet [[All Nippon Airways]] den første kunden for Dreamliner. De bestilte 50 fly som skulle leveres sent i 2008.<ref>{{Cite press release|url=http://www.boeing.com/news/releases/2004/q2/nr_040426g.html |title=Boeing Launches 7E7 Dreamliner |work=Boeing |date=26. april 2004 |accessdate=14. juni 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130722043832/http://www.boeing.com/news/releases/2004/q2/nr_040426g.html |archivedate=2013-07-22 }}</ref>  All Nippon Airways sin bestilling var opprinnelig for 30 787-3, 290–330 seter, enkelklasses innenriksfly, og 20 787-8, langdistanse, 210–250 seters, toklassers fly for regionale internasjonale ruter som Tokyo Narita til Beijing. Flyet ville gi All Nippon Airways muligheten til å åpne ruter til nye byer som tidligere ikke hadde ruter, til byer som [[Denver]], [[Moskva]] og [[New Delhi]].<ref>{{Cite web |url=http://www.metrodenver.org/blog-tags/industries/ANA-Japan-Denver-international-flight.html |title=ANA says Denver still in hunt for non-stop to Tokyo |publisher=Metro Denver |date=8. april 2009 |accessdate=14. desember 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110103031140/http://www.metrodenver.org/blog-tags/industries/ANA-Japan-Denver-international-flight.html |archivedate=2011-01-03 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110103031140/http://www.metrodenver.org/blog-tags/industries/ANA-Japan-Denver-international-flight.html |arkivdato=2011-01-03 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.metrodenver.org/blog-tags/industries/ANA-Japan-Denver-international-flight.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-30 |arkiv-dato=2011-01-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110103031140/http://www.metrodenver.org/blog-tags/industries/ANA-Japan-Denver-international-flight.html |url-status=yes }}</ref> 787-3 og 787-8 skulle bli de første variantene, mens 787-9 skulle komme i tjeneste i 2010.<ref name="start" />

=== Designfase ===
787 ble designet for å være det første flyet hvor hele flyskroget ble laget av en stor bit [[kompositt]]materialer istedenfor flere lag med aluminium og rundt 50&nbsp;000 nagler som på andre fly.<ref>{{Cite web|url=http://www.rdmag.com/Featured-Articles/2006/11/The-Dream-of-Composites/ |title=The Dream of Composites |work=R&D Magazine |date=20. november 2006 |accessdate= 23. november 2012}}</ref><ref name="rdmag_200707">{{Cite news|url=http://www.rdmag.com/Featured-Articles/2006/11/The-Dream-of-Composites/ |title=The Dream of Composites |work= RD mag |last1 =Walz |first1= Martha |date= 20. november 2006 |accessdate= 2. september 2011}}</ref> Boeing valgte to nye motorer for å drive 787.  [[General Electric GEnx]] og [[Rolls-Royce Trent 1000]].<ref name="787_flyingredef" /> Boeing sa at 787 ville bli omtrent 20% mer drivstoffeffektiv enn 767,<ref name="AviationWeek_2009_0109">{{Cite web|url= http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_generic.jsp?channel=comm&id=news/WIND010909.xml&headline=Boeing%20Rules%20Out%20787%20Window%20Change |title= Boeing Rules Out 787 Window Change |accessdate= 14. juni 2011 |last =Norris |first= Guy |date= 9. januar 2009 |work=[[Aviation Week]]}}{{Dead link|date=juli 2013}}</ref> med omtrent 40% av den forbedrede effektiviteten fra motorene,<ref>{{Cite web |url=http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=222308 |title=Design News – Features – Boeing's 'More Electric' 787 Dreamliner Spurs Engine Evolution |first=Joseph |last=Ogando |publisher=designnews.com |date=7. juni 2007 |accessdate=7. september 2011 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120406062451/http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=222308 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=222308 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-30 |arkiv-dato=2012-04-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120406062451/http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=222308 |url-status=yes }}</ref> pluss ekstra effektivitet som en følge av aerodynamiske forbedringer,{{Sfn|Norris|Wagner|2009|p=48}} økt bruk av lette komposittmaterialer, og avanserte systemer.<ref name="start">{{Cite web|url=
http://www.flightglobal.com/news/articles/dream-start-205611/ |title=Dream start |first= Carole|last=Shifrin|work=Flight International|date=27. mars 2006|accessdate=7. september 2011}}</ref> 787-8 og -9 skulle bli godkjent for 330 minutter [[ETOPS]]-kapasitet.<ref>{{Cite book|last=Pandey |first=Mohan |title=How Boeing Defied the Airbus Challenge |year=2010 |publisher=Createspace |location=USA |isbn=978-1-4505-0113-2 |url=http://www.amazon.com/How-Boeing-Defied-Airbus-Challenge/dp/1450501133/ref=tmm_pap_title_0}}</ref>

I utviklingsprosessen ble 787 testet i vindtunneler hos Boeings Transonic Wind Tunnel, [[QinetiQ]]s fem meters vindtunnel i [[Farnborough Airfield|Farnborough]], UK, [[Ames Research Center]]s vindtunnel, og det franske aerodynamikkforskningssenteret [[Office national d'études et de recherches aérospatiales]] (ONERA). Det siste utkastet av flyet var mer konservativt enn tidligere forslag, med halen, nesen, og cockpitvinduer forandret til en mer konvensjonell form. På slutten av 2004 hadde Boeing fått 237 bestillinger på flyet.<ref>{{Cite web |url=http://www.reinforcedplastics.com/view/4282/boeings-787-trials-tribulations-and-restoring-the-dream/ |title=Boeing's 787: trials, tribulations, and restoring the dream |work=Reinforced Plastics |accessdate=29. juli 2010 |last=Marsh |first=George |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110726120637/http://www.reinforcedplastics.com/view/4282/boeings-787-trials-tribulations-and-restoring-the-dream/ |archivedate=2011-07-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110726120637/http://www.reinforcedplastics.com/view/4282/boeings-787-trials-tribulations-and-restoring-the-dream/ |arkivdato=2011-07-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.reinforcedplastics.com/view/4282/boeings-787-trials-tribulations-and-restoring-the-dream/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-30 |arkiv-dato=2011-07-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110726120637/http://www.reinforcedplastics.com/view/4282/boeings-787-trials-tribulations-and-restoring-the-dream/ |url-status=yes }}</ref> Boeing satte først prisen for 787-8-varianten på US$120&nbsp;million, en lav pris som overrasket industrien. I 2007 var prisen US$146–151.5&nbsp;millioner for 787-3, US$157–167&nbsp;millioner for 787-8 og US$189–200&nbsp;millioner for 787-9.<ref>{{Cite web|url=http://atwonline.com/aircraftenginescomponents/news/boeing-boosts-aircraft-prices-55-rising-cost-labor-materials-0309 |title=Boeing boosts aircraft prices 5.5% on rising cost of labor, materials |publisher=[[Air Transport World]] |date=26. juni 2007 |accessdate=2. september 2011}}</ref>

=== Produksjon ===
Etter en hard konkurranse, annonserte Boeing 16. desember 2003 at de ville sette sammen 787 i sin egen [[Boeing Everett Factory|fabrikk]] i [[Everett]].<ref name="787_flyingredef" /> Vanligvis når Boeing bygger fly, bygger de dem fra grunnen, men med 787 valgte Boeing å få produsenter til å lage større underseksjoner for så å få 800 til 1&nbsp;200 arbeidere til å sette sammen seksjonene i Everett.<ref name="bca_20061206">"[https://web.archive.org/web/20071223183836/http://boeingmedia.com/imageDetail.cfm?id=14679&KeyWord=787&buID=0&caid=0&prid=0&sc=lrg&pn=1&clr=&CFID=2903355&CFTOKEN=34556541 Boeing Unveils 787 Final Assembly Factory Flow]." Boeing, December 6, 2006. Retrieved September 3, 2011.</ref> Boeing ba derfor produsenter om å levere større fullstendige underseksjoner. Denne produksjonsmåten skulle gjøre produksjonen enklere<!--Boeing assigned its global subcontractors to do more assembly themselves and deliver completed subassemblies to Boeing for final assembly. This approach was intended to result in a leaner and simpler assembly line and lower inventory,-->,<ref>{{Cite news| title= Boeing's Big Dream | newspaper= Fortune | date= 5. mai 2008 | page= 182}}. [http://bx.businessweek.com/boeing-787/view?url=http%3A%2F%2Fc.moreover.com%2Fclick%2Fhere.pl%3Fr1389599468%26f%3D9791 (online version)]  {{Wayback|url=http://bx.businessweek.com/boeing-787/view?url=http%3A%2F%2Fc.moreover.com%2Fclick%2Fhere.pl%3Fr1389599468&f=9791 |date=20130730051153 }}.</ref> og redusere tid fra tre kvartal til tre dager med ferdig installerte systemer.<ref>{{Cite news|url=http://www.usatoday.com/travel/flights/2007-07-09-boeing-787-debuts_N.htm?csp=34 |title=Boeing unveils 787 Dreamliner; Airbus sends congrats |work=USA Today |date=9. juli 2007| accessdate= 2. september 2011}}</ref><ref>{{Cite news| title= Boeing's Big Dream | newspaper= Fortune | date= 5. mai 2008 | page= 187}}</ref>

[[File:Boeing 787 Section 41 final assembly.jpg|thumb|Sammensettingen av seksjon 41.]]

<!--
###### Forferdelig setning følger... Rett gjerne mye på den. Den er "oversatt direkte" fra engelsk -MarlinMr  ########
-->
Forskjellige leverandører fikk i oppdrag å levere forskjellige deler, som vinger fra japanske [[Mitsubishi Heavy Industries]],<ref>"Boeing's Big Dream", ''Fortune'', May 5, 2008, p. 184</ref> halestabilisator  fra italienske [[Alenia Aeronautica]] og sørkoreanske [[Korea Aerospace Industries]],<ref>{{Cite news |url=http://www.bloomberg.com/news/2010-09-29/korea-aerospace-to-double-exports-helped-by-boeing-787-parts.html |title=Boeing 787 Supplier Korea Aerospace Hires Share-Sale Arrangers |work=Bloomberg |date=29. september 2010 |accessdate=2. september 2011 |first=Sookyung |last=Seo |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130822042650/http://www.bloomberg.com/news/2010-09-29/korea-aerospace-to-double-exports-helped-by-boeing-787-parts.html |archivedate=2013-08-22 }}</ref> skrog  selvprodusert og fra italienske [[Global aeronautica]], japanske [[Kawasaki Heavy Industries]], amerikanske [[Spirit AeroSystems]] og sørkoreanske [[Korean Air]],<ref>{{Cite press release|url=http://boeing.mediaroom.com/index.php?s=43&item=775 |title=Boeing Completes Acquisition of Vought Operations in South Carolina |publisher=Boeing |date=30. juli 2009 | accessdate=2. september 2011}}</ref><ref name="seatimes_20050911">{{Cite news|last=Gates |first=D. |url= http://seattletimes.nwsource.com/html/businesstechnology/2002486348_787global11.html |title=Boeing 787: Parts from around world will be swiftly integrated |work=The Seattle Times| date =11. september 2005|accessdate=2. september 2011}}</ref><ref>{{Cite news|url=http://www.koreatimes.co.kr/www/news/nation/2008/04/119_6376.html | title =Korean Air to Buy 10 ‘787 Dreamliners’ |work=The Korea Times |date=12. juli 2007}}</ref> passasjerdører fra franske [[Latecoere group]], laste- og rømningsdører fra svenske [[Saab]], programvare fra indiske [[HCL Enterprise]],<ref>{{Cite web|url= http://www.hcltech.com/pdf/boeing.pdf |title= Boeing | publisher= HCL Technologies | format= PDF |accessdate= 20. januar 2013}}</ref> bærebjelker for skroget fra indiske [[Tata Group]],<ref>{{Cite news|url=http://afp.google.com/article/ALeqM5hPLDpu6bLmTgk5mXHXMgUR0moZSw |title=India's Tata Group to supply parts for Boeing Dreamliner |agency=Agence France-Presse |publisher=Google |date=6. februar 2008 |accessdate=7. februar 2008 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070609092458/http://afp.google.com/article/ALeqM5hPLDpu6bLmTgk5mXHXMgUR0moZSw |archivedate=2007-06-09 |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite news |work= India Times |url= http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2008-02-07/nagpur/27783974_1_tata-and-boeing-tata-motors-tal-manufacturing-solutions |title= Tatas to make Boeing 787 parts at Mihan |publisher= Times News Network |date= 7. februar 2008 |last= Bhagwat |first= Ramu |accessdate= 2. september 2011 |archivedate= 2013-10-16 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20131016083341/http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2008-02-07/nagpur/27783974_1_tata-and-boeing-tata-motors-tal-manufacturing-solutions |url-status= yes }}</ref> kabler fra franske [[Labinal]],<ref name="787_team" /> vingtipper og [[flaps]]<!--support fairings, wheel well bulkhead,--> fra Korean Air,<ref name="KAL">{{Cite news|url=http://news.brisbanetimes.com.au/breaking-news-business/korean-air-ready-for-787-ramp-up-20100930-15y0k.html|title=Korean Air ready for 787 ramp up|work=The Brisbane Times|date=30. september 2010|accessdate=3. september 2011|archivedate=2014-11-11|archiveurl=https://web.archive.org/web/20141111132337/http://news.brisbanetimes.com.au/breaking-news-business/korean-air-ready-for-787-ramp-up-20100930-15y0k.html|url-status=yes}}</ref> landingsutstyr fra britisk-franske [[Messier-Dowty]],<ref>{{Cite news| title= Boeing's Big Dream | newspaper= Fortune | date= 5. mai 2008 | page= 189}}</ref> og styringssystemer og luftkjølingssystemer fra amerikanske [[Hamilton Sundstrand]].<ref name="787_team">{{Cite press release|url=http://www.boeing.com/commercial/787family/dev_team.html |title=787 Dreamliner International team facts |publisher=Boeing |accessdate=10. juni 2010}}</ref><ref name="air_conditioning">{{Cite web |url=http://www.hamiltonsundstrandcorp.com/hsc/news_index/1,10392,CLI1_DIV22_ETI2807_PID25168,00.html |title=Hamilton Sundstrand delivers first cabin air conditioning packs for Boeing 787 Dreamliner |accessdate=21. august 2007 |last=Coulom |first=Dan |date=20. august 2007 |type=press release |publisher=Hamilton Sundstrand |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070828032108/http://www.hamiltonsundstrandcorp.com/hsc/news_index/1%2C10392%2CCLI1_DIV22_ETI2807_PID25168%2C00.html |archivedate=2007-08-28 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-08-21 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070828032108/http://www.hamiltonsundstrandcorp.com/hsc/news_index/1%2C10392%2CCLI1_DIV22_ETI2807_PID25168%2C00.html |arkivdato=2007-08-28 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.hamiltonsundstrandcorp.com/hsc/news_index/1,10392,CLI1_DIV22_ETI2807_PID25168,00.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-02 |arkiv-dato=2007-08-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070828032108/http://www.hamiltonsundstrandcorp.com/hsc/news_index/1,10392,CLI1_DIV22_ETI2807_PID25168,00.html |url-status=yes }}</ref> Boeing vurderer å ta for seg byggingen av halen selv, istedenfor å la Alenia fortsette med det.<ref>{{Cite web|url=http://atwonline.com/aircraft-engines-components/news/boeing-considers-moving-787-9-tail-build-house-1022 |accessdate= 30. oktober 2010 |title=Boeing considers moving 787-9 tail build in-house | work =ATW Online |date= 30. oktober 2010}}</ref>
<!--
To speed up delivery of the 787's major components, Boeing modified four used [[Boeing 747-400|747-400s]] into [[Boeing 747 Large Cargo Freighter|747 Dreamlifters]] to transport 787 wings, fuselage sections, and other smaller parts. Japanese industrial participation was very important to the project, with Japanese companies co-designing and building of 35% of the aircraft. This was the first time outside firms were given a key role in the design of Boeing airliner wings. The Japanese government also provided support with an estimated US$2 billion in loans.<ref name="Boeing_shares">{{cite news |url= http://seattletimes.nwsource.com/html/businesstechnology/2003707208_787globalbuild15.html |title=Boeing shares work, but guards its secrets | work=The Seattle Times |date=15. mai 2007 |first=Dominic |last=Gates|accessdate=2. september 2011}}</ref>  On April 26, 2006, Japanese manufacturer [[Toray Industries]] and Boeing announced a production agreement involving US$6&nbsp;billion worth of [[carbon fiber]], extending a 2004 contract and aimed at easing production concerns.<ref name="787_flyingredef" />  In May 2007 final assembly on the first 787 began at Boeing's Everett, Washington plant.<ref>Moores, Victoria.  [http://www.flightglobal.com/news/articles/pictures-boeing-begins-787-final-assembly-214060/ "Pictures: Boeing begins 787 final assembly"]. ''Flight International'', May 22, 2007.</ref>

The 787 project became less lucrative than expected for some subcontractors. Finmeccanica had a total loss of €750 million on the project by 2013.<ref>{{Cite news | url= http://www.flightglobal.com/news/articles/in-focus-debt-dogs-finmeccanica-381607/ | title= In focus | contribution= Deb dogs Finmeccanica | newspaper= Flight global }}</ref>

-->

=== Leveringsforsinkelser ===
Selv om Boeing hadde jobbet med å få ned vekten på <!-- airframe -->rammen meldte de i desember 2006 at de første seks 787 ville være overvektige. Det første flyet ble forventet å være {{Convert|5000|lb|kg|abbr=on}} tyngre enn spesifisert. I november 2007 sa [[Steven F. Udvar-Házy]], CEO av [[International Lease Finance Corporation]] (ILFC), at en tom 787-9 ville ha en overvekt på {{Convert|14000|lb|kg| abbr=on}}.<ref name="ATW November 13, 7">{{Cite web |url=http://www.atwonline.com/news/other.html?issueDate=11/12/2007 |title=International Lease Finance Corp |work=ATW Online |publisher=Penton Media |date=12. november 2007 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120814021002/http://atwonline.com/news/other.html?issueDate=11%2F12%2F2007 |archivedate=2012-08-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-06-28 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120814021002/http://atwonline.com/news/other.html?issueDate=11%2F12%2F2007 |arkivdato=2012-08-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.atwonline.com/news/other.html?issueDate=11%2F12%2F2007 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-02-13 |arkiv-dato=2012-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120814021002/http://www.atwonline.com/news/other.html?issueDate=11%2F12%2F2007 |url-status=unfit }}</ref> Det sjuende flyet ville være det første optimaliserte 787-8 flyet og var forventet å nå alle mål.<ref name="KOMOTV News">{{Cite news |url=http://www.komonews.com/news/boeing/4841091.html |title=Boeing Still Working On 787 Weight Issue, Carson Says |agency=Associated Press |date=7. desember 2006 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131016050720/http://www.komonews.com/news/boeing/4841091.html |archivedate=2013-10-16 }} {{Kilde www |url=http://www.komonews.com/news/boeing/4841091.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-03 |arkiv-dato=2013-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131016050720/http://www.komonews.com/news/boeing/4841091.html |url-status=yes }}</ref><ref name="Financial Times">{{Cite web|url=http://www.ft.com/cms/608e941e-2beb-11dc-b498-000b5df10621.html |title=Boeing to deliver test 787s to its customers |work=Financial Times |date=6. juli 2007}}</ref> Som en del av denne vektreduksjonsprosessen, redesignet Boeing noen deler og tok lettere [[titanium|titan]] i bruk.<ref name="spi_20061207">{{Cite news|url=http://www.seattlepi.com/default/article/Virtual-rollout-of-the-787-1221725.php |title=Virtual rollout of the 78 |last=Wallace |first=James |work=[[Seattle Post-Intelligencer]] |publisher=Hearst Communications Inc |date=7. desember 2006 |accessdate=2. september 2011}}</ref>

[[File:Boeing 787 Roll-out.jpg|thumb|left|787 Dreamliners første offentlige opptreden ble sendt live 8. juli 2007.]]

<!-- Videre oppdateringer plasserers under for å få kronologisk rekkefølge -->

=== Materialbruk ===
'''Boeing 787''' vil være det første passasjerflyet der mesteparten av flykroppen er laget av komposittmaterialer, istedenfor [[aluminiumlegering]]er. Materialforbruket i vektandel vil være 50&nbsp;% [[kompositt]]er (karbonlaminat, karbon-sandwich og [[glassfiber]]), 20&nbsp;% vil være aluminiumlegeringer, 18&nbsp;% titan, 10&nbsp;% stål og 5&nbsp;% andre materialer.

=== Bakketesting ===
Mens Boeing jobbet med sine leverandører tidlig i 787 produksjonen, hadde flydesignet gått gjennom flere testmål. Motoren [[Rolls-Royce Trent 1000]] flikk klarering 7. august 2007 av både europeeiske og amerikanske myndigheter.<ref>{{Cite web|url= http://www.flightglobal.com/articles/2007/08/07/215951/european-and-us-regulators-certify-trent-1000-for-boeing-787.html |title=European and US regulators certify Trent 1000 for Boeing 787 |work=Flight International |accessdate=14. desember 2010}}</ref> 23. august 2007 ble skroget kollisjonstestet med vertikalt fall fra {{Convert|15|ft|abbr=on}} ned på en {{Convert|1|in|abbr=on}} tykk stålplate i [[Mesa, Arizona]].<ref name="Crash_Test">{{Cite web |url= http://www.komonews.com/news/boeing/9348186.html |title= Boeing performs crash test on 787 fuselage section |date= 23. august 2007 |work= Komo News |accessdate= 28. september 2009 |url-status=dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20100126085513/http://www.komonews.com/news/boeing/9348186.html |archivedate= 2010-01-26 }} {{Kilde www |url=http://www.komonews.com/news/boeing/9348186.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-28 |arkiv-dato=2010-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100126085513/http://www.komonews.com/news/boeing/9348186.html |url-status=yes }}</ref><ref name="Design_News_2008_0829">{{Cite web |url=http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=216921 |title=Boeing Performs Crash Test on 787 Dreamliner: Tests currently under analysis |accessdate=9. september 2011 |editor-last=Snyder |editor-first=Sean |date=29. august 2007 |work=[[Design News]] |publisher=Reed Elsevier |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111217215108/http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=216921 |archivedate=2011-12-17 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111217215108/http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=216921 |arkivdato=2011-12-17 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=216921 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-28 |arkiv-dato=2011-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111217215108/http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=216921 |url-status=yes }}</ref> Resultatet stemte overens med det Boeingingeniørene hadde forutsett. Dette gjorde det mulig å bruke simulerte scenarioer for videre testing, istedenfor fysiske tester.<ref name="Forbes_2007_0906">{{Cite news|url= http://www.forbes.com/feeds/ap/2007/09/06/ap4091000.html |title= Boeing Says 787 Fuselage Test a Success |accessdate=7. september 2007 |last =Gillespie |first= Elizabeth M |date= 6. september 2007 |work=Forbes}} {{Dead link|date=mai 2009}}</ref><ref name="Design_News_2007_0906">{{Cite web |url=http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=225409 |title=Announcement of Boeing Fuselage Crash Test Results |accessdate=9. september 2011 |editor-last=Snyder |editor-first=Sean |date=6. september 2007 |work=[[Design News]] |publisher=Reed Business Information |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111217215519/http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=225409 |archivedate=2011-12-17 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111217215519/http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=225409 |arkivdato=2011-12-17 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=225409 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-28 |arkiv-dato=2011-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111217215519/http://www.designnews.com/document.asp?doc_id=225409 |url-status=yes }}</ref> Kritikere hadde hevdet at skroget av komposittmaterialer kunne ende med å knuse, brenne og skape giftige gasser etter en styrt, men Boeings testdata viste ingen høyere mengde giftige gasser enn vanlige metallskrog.<ref name="seattletimes_09_18">{{Cite news|first=Dominic |last=Gates |title=Fired engineer calls 787's plastic fuselage unsafe |url= http://seattletimes.nwsource.com/html/boeingaerospace/2003889663_boeing180.html |work=The Seattle Times |date=18. september 2007 |accessdate =24. november 2007}}</ref><ref name="drops">{{Cite web|last=Matlack |first=Carol |url=http://www.businessweek.com/globalbiz/content/jun2009/gb20090626_089756.htm |title=More Boeing 787 Woes as Qantas Drops Order |publisher =Bloomberg |work= BusinessWeek |date=26. juni 2009 |accessdate= 14. desember 2010}}</ref> Krasjtestene var de tredje i en rekke demonstrasjoner for å nå [[Federal Aviation Administration|FAA]]krav, som inkluderte ekstra krav på grunn av 787s store bruk av komposittmaterialer.<ref name="Design_News_2008_0829" /> 787 nådde kravene om at passasjerer skulle ha minst like stor mulighet for å overleve en styrt i en 787 som fly med vanlig metallskrog.<ref>http://seattletimes.com/html/boeingaerospace/2003889663_boeing180.html</ref>

[[File:Boeing 787 first flight taxi turn.jpg|thumb|Det første Boeing 787 under taxitester ved [[Paine Field]] i november og desember 2009.]]

Den alternative motoren GE GEnx-1B fikk godkjenning 31. mars 2008.<ref>{{Cite web |url= http://www.geae.com/aboutgeae/presscenter/genx/genx_20080331.html |title= GEnx-1B Engine Receives FAA Certification |accessdate= 4. april 2008 |date= 31. mars 2008 |type= press release |publisher= GE Aviation |url-status=dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20080405223719/http://www.geae.com/aboutgeae/presscenter/genx/genx_20080331.html |archivedate= 2008-04-05 }} {{Kilde www |url=http://www.geae.com/aboutgeae/presscenter/genx/genx_20080331.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-30 |arkiv-dato=2008-04-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080405223719/http://www.geae.com/aboutgeae/presscenter/genx/genx_20080331.html |url-status=yes }}</ref> 20. juni 2008 ble det første flyet skrudd på for testing av de elektroniske systemene.<ref name="autogenerated2">{{Cite web |url=http://poweron.tpninteractive.com/ |title=PowerOn Interactive Site |publisher=TPN interactive |accessdate=14. desember 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110727220342/http://poweron.tpninteractive.com/ |archivedate=2011-07-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110727220342/http://poweron.tpninteractive.com/ |arkivdato=2011-07-27 |url-status=død }}</ref> En flyramme for statisk testbruk ble bygd 27. september 2008. Skroget ble testet for et trykkforskjell på 1,05 bar, som er 1,5 ganger trykket flyet vil måtte tåle i kommersiel drift.<ref>{{Cite press release|url=http://www.boeing.com/news/releases/2008/q3/080927a_nr.html |title=Boeing Completes 787 Dreamliner 'High Blow' Test |publisher=Boeing |date=27. september 2008 |accessdate=2. september 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110914052107/http://www.boeing.com/news/releases/2008/q3/080927a_nr.html |archivedate=2011-09-14 }}</ref> I desember 2008 godkjente FAA vedlikeholdsprogrammet for 787.<ref>{{Cite press release|url=http://www.boeing.com/news/releases/2008/q4/081222b_nr.html |title=FAA Approves Boeing 787 Dreamliner Maintenance Program |publisher=Boeing |date=22. desember 2008 |accessdate=2. september 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110915110809/http://www.boeing.com/news/releases/2008/q4/081222b_nr.html |archivedate=2011-09-15 }}</ref>