Redigerer
Boeing
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Model_of_Boeing_B&W_at_Boeing_Store.jpg|thumb|right|En modell av Boeings første fly; The B&W]] === Tidlig drift === Selskapet ble grunnlagt [[15. juli]] [[1916]] i Seattle av [[William E. Boeing]] og [[George Conrad Westervelt]] som ''B&W''. Westervelt forsvant ut av selskapet etter kort tid. Kort etter forandret man navn til ''Pacific Aero Products'', og i [[1917]] fikk selskapet navnet ''Boeing Airplane Company''. Den første produksjonsordren kom på selskapets ''Model C'' sjøfly i 1917. Den amerikanske marinen bestilte 50 fly som skulle brukes til trening av piloter. Etter [[første verdenskrig]] bestilte ikke marinen flere fly, og selskapet produserte i en periode møbler for å overleve. Parallelt drev man med design av nye flytyper. Tidlig i [[1919]] ble den første luftpost levert med en Boeing ''C-700''. Turen gikk fra [[Vancouver]], [[Britisk Columbia]], [[Canada]] til Seattle. Senere ble postruten flydd med en ''B-1''. Fra [[1923]] ble Boeing en ledende leverandør av jagerfly, etter først å ha tapt kampen om en militærkontrakt. Boeings fly, ''Model-15'' ble dog såpass godt mottatt, da det endelig ble ferdig, at Boeing ble en ledende produsent av jagerfly det neste tiåret. Datterselskapet ''Boeing Air Transport'' ble dannet da Boeing vant en kontrakt for flyfrakt av post i [[1927]]. BAT tok også med seg passasjerer i sine små fly, og populariteten innen passasjerfrakt inspirerte ''Model-80'', et tremotors [[biplan]] med plass til 12 passasjerer. Flyet gjorde sin første tur den [[27. juli]] [[1929]] og ble senere oppgradert med ytterlige 6 passasjerplasser. I 1929 eide ''Boeing Aircraft and Transportation Corporation'' etter hvert mange selskaper og forandret navn, til ''United Aircraft and Transportation Corporation'', som drev med design og bygging av fly, motorer og propeller, frakt av post, kommersielle flyruter og vedlikehold av flyplasser. [[1930|Året etter]] kom selskapets første [[monoplan]], post- og frakteflyet ''Monomail'' og jageren ''XP-9''. Videre fulgte modellen ''247'', som tross konkurranse fra [[Douglas Aircraft Company|Douglas]] ''[[Douglas DC-2|DC-2]]'', sammen med [[bombefly]]et [[B-9]], la det økonomiske fundamentet for utviklingen større flermotors fly. Boeings siste [[biplan]] jagerfly, [[Boeing XF6B|Boeing XF6B-1]], hadde sin første flyvning i 1933, men den ble ikke satt i produksjon. I [[1934]] forbød konkurranselovgivning flyprodusenter fra å eie postflyselskaper, og ''Boeing Holdings'' under ''United Aircraft and Transportation Corporation'' ble splittet i [[United Airlines|United Air Lines]], ''United Aircraft'' og ''Boeing Airplane Company''. Dette var et skudd for baugen og William Boeing trakk seg ut av selskapet og industrien. Utviklingen av militærfly frem mot andre verdenskrig førte til forbedringer også i de kommersielle flyene. [[Boeing 314|314 Clipper]] ble det første flyet til å fly transatlantiske ruter, og ''[[Stratoliner]]'', en kommersiell utgave av ''B-17'', ble det første flyet med [[trykkabin]]. Under [[andre verdenskrig]] økte Boeing produksjonen kraftig og produserte endatil 240 Douglas ''DB-7B'' for det franske forsvaret. Tørken i oppdrag for forsvaret etter krigen førte til oppsigelser av 70 000 ansatte. Likevel fortsatte utviklingen av militærfly og [[17. desember]] [[1947]] fløy ''B-47'', Boeings første [[jetfly]], sin jomfrutur. [[Fil:B29.jpg|right|thumb|Boeing B-29 ble blant annet brukt under [[Koreakrigen]]]] I [[1952]] bestemte man seg for sette $16 millioner i utvikling av en [[prototype]] for et jettransportfly, Model 367-80, eller «Dash 80». Dette var en ren gambling med selskapets fremtid, men den lyktes. Dash 80 ble prototype både for KC-135 Stratotanker, verdens første [[tankfly|jettankfly]], og [[Boeing 707|Model 707-120]], som var Boeings første kommersielle passasjerjetfly. Under [[den kalde krigen]] brukte Boeing sin erfaring fra andre verdenskrig, blant annet innen [[antiluftskyts]] og [[missiler]], noe som førte til at selskapet begynte med [[romfart]]. Blant annet utviklet man et bemannet gjenbrukbart romfartøy som kunne gli gjennom [[jorden]]s øvre [[atmosfære]] etter å ha blitt skutt ut i bane ved hjelp av en [[rakett]]. Ideen ble sett igjen 20 år senere i form av [[romferge]]n, og da hadde Boeing allerede vært i rommet gjennom sterk deltagelse i [[Apollo-programmet]]. Blant annet leide selskapet ut 2000 funksjonærer til [[NASA]], og Boeing leverte det overordnede integrasjonssystemet for hele Apollo-programmet. === Jetalderen === [[Fil:Boeing 747-367, Pakistan International Airlines (PIA) JP496293.jpg|miniatyr|Boeing 747-300]] [[Fil:ISS after completion (as of June 2006).jpg|thumb|right|[[Den internasjonale romstasjonen]]]] Utviklingen av kommersielle jetfly førte til støysvakere [[turbofan]]motorer i 707, samt utviklingen av [[Boeing 727]], selskapets eneste tremotors jetfly for mindre flyplasser. Det tomotors [[Boeing 737]] var opprinnelig enda mindre og [[Boeing 747]] var inntil nylig verdens største passasjerfly i drift (i 2007 ble [[Airbus A380]] det største i drift). Boeing 747 var for øvrig enda en gambling med selskapets fremtid i en periode da det gikk nedoverbakke med flyindustrien, og Boeing tapte i tillegg arbeid i forbindelse med at Apollo-programmet gikk mot slutten. Man gikk også inn i databransjen og leverte kommersielle datamaskiner til 148 kunder, bygde vindturbiner, trikker og utviklet et [[avsaltingsanlegg]] for et feriested på [[Jomfruøyene]], blant annet. I 1962 ble to 707-320B bygd om for bruk av den amerikanske presidenten, og kalt VC-137C. Disse ble de første [[Air Force One]] og var i drift som presidentfly frem til 1990, da de ble erstattet to 747-200, kalt VC-25A. 707 ble faktisk produsert frem til [[1991]] fordi den var plattform for det militære overvåkingssystemet Airborne Warning and Control System ([[AWACS]]). På 90-tallet tok [[Boeing 767|767]] over som plattform for dette systemet. På [[1990-tallet]] har Boeing blant annet vært involvert i [[Sea Launch]]-prosjektet (sammen med blant andre [[Kværner (bedrift)|Kværner]]) og [[Den internasjonale romstasjonen]]. Midt i samme tiår gikk Boeing gjennom to større [[Fusjon (næringsliv)|fusjoner]] i løpet av kort tid. I [[desember]] [[1996]] gikk man sammen med [[Rockwell International Corporation]]s avdeling for luftfart og forsvarssystemer. [[1. august]] [[1997]] fusjonerte Boeing og konkurrenten [[McDonnell Douglas]]. Senere har selskapet kjøpt opp og fusjonert med flere mindre kjente teknologi- og romfartsselskaper. === 2000 og fremover === I løpet av 1990-tallet fikk Boeing merke at [[Airbus]] ble en gradvis sterkere og mer aggressiv konkurrent. For å møte denne konkurransen lanserte selskapet modellen [[Boeing 787|787 Dreamliner]] som skulle vært levert til de første kundene i mai 2008. Produksjonen ble imidlertid forsinket, og flyet ble så ventet satt i drift i slutten av 2009. Men også denne datoen ble overskredet på grunn av produksjonsproblemer og det første flyet ble levert til [[ANA]] i august 2011. Boeing produserte totalt 762 fly i [[2015]].<ref>{{Kilde www| url = http://www.tu.no/industri/2016/01/12/begge-satte-rekorder-i-fjor-slik-er-styrkeforholdet-mellom-airbus-og-boeing | tittel = Begge satte rekorder i fjor: Slik er styrkeforholdet mellom Airbus og Boeing | utgiver = ''Teknisk Ukeblad'' | dato = 2016-01-12 | besøksdato = 2016-01-13 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon