Redigerer Bodøsaken (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Nyholms skandse bodoe.jpg|miniatyr|Nyholms skanse, området hvor den svensk-finske handelsmannen [[Carl Johan Gerss]] leide av staten, Bodø havn og sentrum i bakgrunnen]]
På begynnelsen av 1800-tallet var Bodø (på den tiden kjent som Hundholmen) et lite sted med få innbyggere, bystatusen ble tildelt i 1816.<ref name="BodoBy90-92">Axel Coldevin 1966, s. 90-92</ref> Stortinget vedtok med stort flertall loven om [[kjøpstad]] (bysamfunn med kjøpstadsrettigheter), men representantene fra [[Bergen]] og [[Trondheim|Trondhjem]] stemte mot,<ref name="BodoBy90-92"/> da de hevdet at den nye loven ville føre til at utlendinger tok over handelen i kjøpstadsområdet.<ref name="DetFrieNorge73">Sverre Steen 1954, s. 73</ref>

Stortinget var kjent med at en utenlandsk kjøpmann allerede hadde etablert seg på Hundholmen,<ref name="Bodosagen14-18">Yngvar Nielsen 1897, s. 14-18</ref> likevel var flertallet positivt innstilt til at utlendinger etablerte seg<ref name="Bodosagen14-18"/> ut fra tankegangen om at det kunne bedre Nord-Norges økonomi, og føre til at Bodø ble et knutepunkt for den viktige britisk-russiske handelen.<ref name="Bodosagen14-18"/>

I 1814 kom svensk-finske [[Carl Johan Gerss]] til Bodø for å starte opp import- og eksporthandel.<ref>Alf Kiil 1989, s. 70-71</ref> November samme år fikk han tillatelse av [[Fylkesmann|amtmann]] [[Christen Elster]] til å leie noen av statens hus på [[Nyholmen skandse|Nyholmen]].<ref name="DetFrieNorge73"/><ref>Alf Kiil 1989, s. 72</ref> På tross av de norske myndighetenes innledende positive holdning til Gerss,<ref name="BodoBy90-92"/><ref>Axel Coldevin 1966, s. 98</ref> ble han motarbeidet av konkurrerende trondhjemske kjøpmenn, og etter en tid sa [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]]  opp leieavtalen.<ref name="DetFrieNorge73"/> Gerss arbeidet for et engelsk handelsfirma, Everth & Son,<ref name="DetFrieNorge73"/> som igjen var finansiert av et engelsk bankierfirma, Pole & co,<ref>Fullstendig navn var Sir Peter Pole, Thornton, Free Down & Scott, Alf Kiil 1989, s. 81</ref> med  {{formatnum:14000}} [[Britisk pund|pund]] investert av privatmannen David Stead.<ref name="DetFrieNorge74">Sverre Steen 1954, s. 74</ref>

De engelske forretningsmenn var dels inspirert av den tyske [[geolog]]en [[Leopold von Buch]]s omtale av Hundholmens betydning for Nord-Norge,<ref>«lokkede, som Denovan har ytret, af Leopold von Buchs skildring af denne egn.», Yngvar Nielsen 1897, 123</ref><ref>«Hundholmen er i virkeligheten det merkverdigste [dvs. bemerkelsesverdige] sted i Nordlandene, for siden det ble anlagt, lyser en morgenrødme over provinsens fremgang. Hensikten er å føre Bergens handel direkte herfra.», fra Leopold von Buch, Axel Coldevin 1966, s. 66</ref> men så også Norge som et lovløst område. I 1818 sendte de i alt tre [[Handelsskip|handelsfartøy]] med varer som [[sirup]], [[tobakk]] og [[Rom (brennevin)|rom]]). Hensikten var å smugle lasten i land og selge varene tollfritt.<ref name="DetFrieNorge74"/> Planen var å bruke fortjenesten til å kjøpe inn fisk og andre lokale varer som igjen skulle fraktes til [[middelhavslandene]] og selges med god fortjeneste.<ref name="DetFrieNorge74"/>. Skipene var det [[Nederland|hollandske]] fregattskipet ([[fullrigger]]) «Commerce d'Anvers»,<ref>Alf Kiil 1989, s. 79</ref> [[brigg]]en «St. John» fra London<ref name="BodoSaken18">Geoffrey Malcolm Gathorne-Hardy 1926, s. 18</ref> og [[skonnert]]en «Forsøget» fra [[Antwerpen]].<ref name="BodoSaken18"/>