Redigerer Bobby Darin (avsnitt)

== Musikalsk karriere ==
Darins karriere startet med låtskrivning sammen med Don Kirshner i 1955. De startet med å skrive [[Tyggegummipop|"Bubblegum Pop"]].<ref name="Kirschner Times obituary">{{cite news|last1=Sisario|first1=Ben|title=Don Kirshner, Shaper of Hit Records, Dies at 76|url=https://www.nytimes.com/2011/01/19/arts/music/19kirshner.html|access-date=April 25, 2016|newspaper=[[The New York Times]]}}</ref> I 1956, forhandlet hans agent fram en kontrakt med [[Decca Records]]. Sangene som ble innspilt og utgitt av Decca hadde minimal kommersiell suksess. Som medlem av låtskriverne "Brill Building", en gjeng med låtskrivere som slet, ble Darin presentert for [[Connie Francis]], som han hjalp med å skrive noen sanger. De to utviklet et romantisk forhold, men hennes far likte ikke Darin noe særlig og var ikke glad i dette forholdet, og paret avsluttet forholdet.<ref>Selvbiografi ''Who's Sorry Now'' av Connie Francis</ref> Francis har senere sagt at å ikke gifte seg med Darin var den største feilen i livet sitt.

Darin sluttet i Decca og signerte en kontrakt med [[Atlantic Records]]' datterselskap, [[Atco Records|Atco]], der han skrev og arragerte musiikk til seg selv og andre. Sanger han spilte inn, som [[Harry Warren]]'s «I Found a Million Dollar Baby», ble sunget i en slags [[Elvis Presley]]-stil, hvilket ikke passet ham.

Under ledelse av Atlantics [[Ahmet Ertegun]], tok Darin's karriere til slutt av i 1958 da han spilte inn «[[Splish Splash]]».<ref>[http://www.bobbydarin.net/splash.html]</ref><ref>{{cite web|url=http://www.rhino.com/article/stay-tuned-by-stan-cornyn-my-friend-bobby-darin|title =Stay Tuned By Stan Cornyn: My Friend Bobby Darin |website=Rhino.com}}</ref> Han skrev sangen sammen med [[DJ]] Murray Kaufman (kjent som "Murray the K") etter å ha fått en oppringning på telefon fra Kaufman's mor, Jean, en frustrert låtskriver. Hennes siste ide om en sang var: «Splish, Splash, Take a Bath». Både Kaufman og Darin syntes tittelen var litt merkelig, men Darin, som ikke hadde så mange valg, sa at hun kunne skrive en sang med den tittelen. I løpet av en time hadde Darin skrevet låten «Splish Splash». Singlen, Darins første suksessfulle inntreden i rock and roll-sjangeren, solgte mer enn en million plater. Partnerskapet med Kirshner, som ikke var med på å skrive sangen, sluttet der og da. Darin lagde en annen innspilling i 1958 for Brunswick Records sammen med bandet The Ding Dongs. Med suksessen med «Splish Splash», ble singelen utgitt på nytt av [[Atco Records]] som «Early in the Morning» med bandets nye navn, The Rinky Dinks. Låten klatret til nummer 24 i USA.

I 1959 spilte Darin inn den selvskrevne låten «Dream Lover», en ballade som ble solgt i flere millioner eksemplarer. Som følge av denne finansielle suksessen kom også muligheten til å kreve mer kreativ kontroll i karrieren sin. Så han mente at for albumet ''That's All'' ville han vise at han kunne synge mer enn [[Rock and roll|rock and roll]]. Hans neste singel, «Mack the Knife», en låt fra [[Kurt Weill]]s [[Tolvskillingsoperaen|Tolvskillingsopera]], ble gitt et dramatisk jazz/pop uttrykk.. Selvom Darin i begynnelsen ikke ville gi ut singelen, klatret sangen helt til nr. 1 på hitlistene og ble der i ni uker, og solgte to millioner eksemplarer, vant [[Grammy Award|Grammy Award for Record of the Year]] i 1960. Darin vant også en Grammy Award for "Best New Artist" det året, og «Mack the Knife» har siden blitt tildelt musikkprisen [[Grammy Hall of Fame|Grammy Hall of Fame Award]].

Darin fulgte opp «Mack the Knife» med «[[La mer (sang)|Beyond the Sea]]», en jazz-preget versjon av [[Charles Trenet]]s franske hit, «[[La mer (sang)|La Mer]]». Begge sporene ble produsert av stifterne av [[Atlantic Records]] grunnleggere, Ahmet og Nesuhi Ertegun, sammen med produsenten [[Jerry Wexler]] med arrangementer av Richard Wess.

Darins innspilling av «Artificial Flowers» i 1960, en sang laget av Sheldon Harnick og Jerry Bock fra [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-musikalen "Tenderloin" med et stort jazzband, arrangert av Richard Behrke, som stod i skarp kontrast til låtens tragiske tekst.

På 1960-tallet eide og drev Darin musikkselskapet TM Music/Trio, sammen med [[Doris Day|Doris Days]] sønn Terry Melcher. Han signerte bl.a. Wayne Newton og ga ham sangen «Danke Schoen» (skrevet av [[Bert Kaempfert]], Kurt Schwabach, og Milt Gabler), som ble Newtons gjennombruddslåt. Darin ble også en mentor for [[Roger McGuinn]], som arbeidet for Darin på TM Music og spilte 12-strengsgitar i Darins nattklubb-band før han startet [[The Byrds]]. Darin produserte Rosey Griers LP ''Soul City'', og albumet ''Made in the Shade'' med Jimmy Boyd.

I 1962, begynte Darin å skrive og synge countrymusikk, med sanger som «[[Things]]» (US No. 3/UK No. 2) fra 1962, «You're the Reason I'm Living» (US No. 3) og «18 Yellow Roses» (US No. 10). De to siste sangene ble innspilt av [[Capitol Records]], som Darin sluttet seg til i 1962, før han returnerte til Atlantic Records tre år senere. Darin sluttet i Capitol Records i 1964. I 1966, hadde han sin siste hit-singel i Storbritannia, med en versjonav [[Tim Hardin]]'s «If I Were A Carpenter», som klatret til #9 i Storbritannia og #8 i USA. Han framførte åpningssangen og avslutningssangen på soundtracket til Walt Disney-filmen ''That Darn Cat!'' fra 1965. Låten «Things» ble sunget av [[Dean Martin]] i TV-programmet ''Movin' With Nancy'' i 1967, med [[Nancy Sinatra]].