Redigerer Bob Dylan (avsnitt)

== Liv ==
=== Opphav og oppvekst ===
Robert Allen Zimmerman ([[Jødedommen|jødisk]] navn: Shabtai Zisel ben Avraham) ble født den [[24. mai]] [[1941]] i [[Duluth (Minnesota)|Duluth]], [[Minnesota]] i [[USA]], og vokste opp i [[Hibbing]], Minnesota, nordvest for [[Lake Superior]]. Hibbing var dominert av gruvedrift. Foreldrene var Abraham Zimmerman (1911-1968) og Beatrice Stone (død 2000).<ref name="Kvalvaag" /><ref name=":1" /> 

Besteforeldrene hans hadde emigrert fra Øst-Europa ved begynnelsen av det 20. århundre på grunn av [[pogrom]]er. Bestemoren Florence Edelstein ble født i [[Kaunas]] (i dagens Litauen) i 1896. Hun reiste i 1902 til [[Halifax (Nova Scotia)|Halifax]] sammen med foreldrene B'chezer (Benjamin) og Lybba Edelstein, de slo seg deretter ned i Hibbing, [[Minnesota]]. Oldefaren B'chezer (Benjamin) døde i 1961. Florence giftet seg med Ben Stone (opprinnelig navn Solemovitz) av litauisk herkomst. Florence og Ben var [[jiddisch]]-talende og del av rundt 2 millioner jøder som innvandret til USA fra Øst-Europa rundt år 1900. Deres datter, Beatrice («Betty») giftet seg 19 år gammel med Abraham Zimmerman fra [[Duluth (Minnesota)|Duluth]].<ref name=":1" /><ref name="Kvalvaag" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.duluthnewstribune.com/lifestyle/arts-and-entertainment/from-odessa-to-duluth-the-journey-of-bob-dylans-grandparents|tittel=From Odessa to Duluth: The journey of Bob Dylan's grandparents|besøksdato=2023-10-12|dato=2022-03-28|språk=en|verk=Duluth News Tribune}}</ref> Moren Beatrice var kjent for sitt gode utseende og livlige personlighet i kontrast til Abrahams innadvendte og alvorlige inntrykk. Moren arbeidet på et kjøpesenter til hun ble gravid med Robert. Litauen var kjent som jødiske senter for lærdom innenfor religion og lov. Oldefaren var ortodoks med karakteristisk skjegg og antrekk, og han studerte flittige [[tora]] og [[talmud]]. Edelstein-familien etablerte kinoer i Hibbing og disse ble fortsatt drevet av slekten da Robert var gutt som fikk fri tilgang til kinofilmer. Faren Abraham og hans brødre drev en butikk for elektrisk utstyr, Zimmermann Furniture and Electric.<ref name="Rogovoy" /> 

Anna og Zigman Zimmermans, Dylans mormor og morfar, hadde utvandret fra [[Odessa]] ved Svartehavet i 1905. På den tiden var det mange jøder som utvandret på grunn av [[pogrom]]er i tsarens Russland. Jødene i Odessa regnet eller omtalte seg selv om russiske, ikke ukrainske, fordi Odessa var del av det russiske imperiet. Mange jøder fra Odessa slo seg ned i Duluth og byen hadde flere synagoger da Anna og Zigman slo seg ned der. Anna og Zigman var [[Ortodoks jødedom|ortodokse]].<ref name=":1" /><ref name="Kvalvaag" /><ref name=":2" /> 

Familien holdt de jødiske skikkene i hevd. Menigheten i Hibbing var så liten at de ikke hadde egen [[rabbiner]]. Før sin bar mitzvah skulle 12 år gamle Robert bli opplært i [[Tora|toraen]] og menigheten innlosjerte rabbineren Ruben Maier fra New York i etasjen over en kafe i sentrum av Hibbing. Hver dag etter skolen hadde han et par timer undervisning hos Maier. De fleste innbyggerne var kristne og av disse var de fleste katolikker. <ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Rem, Håvard | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bob Dylan | isbn = 8205267553 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091001006 | side = 128}} </ref><ref name="Kvalvaag">{{Kilde artikkel|tittel=Før det harde regnet faller – Den unge Bob Dylans bruk av tema og tekster fra Bibelen|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/ISSN1504-3002-2007-04-02|url=https://www.idunn.no/kok/2007/04/for_det_harde_regnet_faller_-_den_unge_bob_dylans_bruk_avtemaogtekster_fra|dato=2007|fornavn=Robert W.|etternavn=Kvalvaag|serie=04|språk=no-NO|bind=112|sider=305–321|issn=1504-3002|besøksdato=2021-09-11}}</ref> Hans [[bar mitzva]] ble avholdt 22. mai 1954 med en stor fest på Androy hotel med 400 gjester.<ref name="Rogovoy">Rogovoy, S. (2009). ''Bob Dylan: Prophet, Mystic, Poet.'' Simon and Schuster.</ref>

Robert vokste opp i et familienettverk av besteforeldre, onkler, tanter og søskenbarn. Ifølge skolelærerne var han en sjenert og stille elev som forsøkte å unngå oppmerksomhet.<ref name="Rogovoy" />

Familien, med foreldrene Abram Zimmerman og Beatrice («Beatty»), bodde i Duluth til Robert var syv år gammel, da de flyttet til Hibbing fordi faren fikk [[polio]] og ikke kunne fortsette i sin stilling i [[Standard Oil]].<ref>Heylin, C. 2001. Bob Dylan behind the shades. The biography – take two. Penguin, London. side 7.</ref>

=== Tidlig musikkinteresse ===
Tidlig i tenårene gikk han ofte ned i kafeen for å høre på [[Hank Williams]], [[Little Richard]] og [[Elvis Presley|Elvis]]. Som gutt lyttet Dylan til programmet [[Grand Ole Opry]] på lørdagskveldene.<ref name=":1" /><ref name="Kvalvaag" /> 

Robert brukte mye av tiden på å høre på [[radio]], først [[blues]] og [[country]], og etter hvert på tidlig [[rock and roll]]. Han dannet flere band i løpet av High School. Det første, kalt The Shadow Blasters, gjorde ingen særlig suksess, men det neste bandet – The Golden Chords – holdt sammen lenger. Da de fremførte låta «Rock and Roll is Here to Stay» (opprinnelig av [[Danny & the Juniors]]), i en talentkonkurranse på skolen, var de så støyende at rektor slo av mikrofonen. I skolens årbok fra [[1959]] skrev den unge Zimmerman at han planla å bli med i [[Little Richard]]s band. Samme år opptrådte han to ganger sammen med [[Bobby Vee]], der Zimmerman, under navnet Elston Gunn, spilte piano og klappet takten. Han flyttet samme år til [[Minneapolis]] for å gå på [[University of Minnesota|universitetet i Minnesota]]. Der ble hans opprinnelige interesse for rock and roll erstattet av interessen for [[amerikansk folkemusikk]]. I et intervju med magasinet ''[[Playboy]]'' fra [[1978]] fortalte han at det som fikk ham til å bytte inn sin elektriske gitar mot en kassegitar, var da han hørte en plate av [[Odetta]] i en butikk.<ref>[http://www.interferenza.com/bcs/interw/play78.htm ''Playboy'' interview with Bob Dylan, March 1978]</ref>

Snart begynte Zimmerman å opptre på kafeen ''The Ten O'Clock Scholar'' som lå like ved [[campus]]. Der ble han involvert i folkemusikkmiljøet i [[Dinkytown]] (et område i [[Minneapolis]] nær universitetet) og «lånte» plater av andre folk-entusiaster.

Det var i Dinkytown at Zimmerman begynte å introdusere seg selv som «Bob Dylan». Da Dylan ble spurt om navnet var inspirert av den walisiske poeten [[Dylan Thomas]], benektet han som regel dette og henviste til ulike onkler med navnet «Dillon». Imidlertid skal Dylan i desember 1959 ha fortalt sin barndomsvenn John Bucklen at navnet var tatt fra Dylan Thomas.<ref>Heylin, C. 2001. Bob Dylan behind the shades. The biography – take two. Penguin, London. side 33.</ref> «Dylan» kan skrive seg fra figuren Matt Dillon i westernserien ''[[Gunsmoke]]''.<ref name="Kvalvaag" />

=== Familie ===
Dylan giftet seg med [[Sara Dylan|Sara Lownds]] den [[22. november]] [[1965]]; deres første barn, Jesse Byron Dylan, ble født den [[6. januar]] [[1966]]. Bob og Sara Dylan fikk fire barn sammen: [[Jesse Dylan|Jesse Byron]], Anna Lea, Samuel Isaac Abraham, og [[Jakob Dylan|Jakob Luke]] (født den [[9. desember]] [[1969]]). Dylan adopterte også Saras datter fra et tidligere ekteskap, Maria Lownds (senere Dylan), (født [[21. oktober]] [[1961]], nå gift med musiker [[Peter Himmelman]]). I løpet av 1990-tallet ble [[Jakob Dylan]] kjent som vokalisten i bandet [[The Wallflowers]]. [[Jesse Dylan]] er filmregissør og suksessfull forretningsmann.

Bob og Sara Dylan ble skilt den [[29. juni]] [[1977]].<ref>Gray, ''The Bob Dylan Encyclopedia'', pp. 198–200.</ref>

I juni [[1986]] giftet Dylan seg med [[Carolyn Dennis]] (også kjent som Carol Dennis), hun hadde vært bakgrunnsvokalist gjennom mange år.<ref>Sounes, ''Down The Highway: The Life Of Bob Dylan'', pp. 372–373.</ref>

Deres datter, Desiree Gabrielle Dennis-Dylan, ble født [[31. januar]] [[1986]]. Paret ble skilt i oktober [[1992]]. Deres ekteskap og barn var en hemmelighet helt til publiseringen av [[Howard Sounes]]' Dylan-biografi, ''Down the Highway: The Life Of Bob Dylan'' i [[2001]].<ref>{{Cite news
 | url = http://newsvote.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/music/1273409.stm
 | title = Dylan's Secret Marriage Uncovered
 | accessdate = 2008-09-07
 | publisher = [[BBC News]]
 | date = 2001-04-12
}}</ref>

=== Religion ===
Ettersom han vokste opp i Hibbing, var Dylan og hans foreldre en del av områdets lille jødiske samfunn, og i mai [[1954]] hadde Dylan sin [[Bar mitsva]].<ref>Ifølge Robert Shelton, var Dylans lærer Rabbi Reuben Maier fra den eneste synagogen i området, Hibbing's Agudath Achim Synagogue". Se Shelton, ''No Direction Home'', sidene 35–36.</ref> En periode sent på [[70-tallet]] og tidlig på [[80-tallet]], er preget av Bob Dylans kristne tro, etter at han i januar 1979 ble en «gjenfødt» kristen. Fra januar og frem til april [[1979]] deltok Dylan i bibelstudieklasser på [[Association of Vineyard Churches|Vineyard School of Discipleship]] i Reseda, Sør-California. 

Flere medlemmer av Dylans band ([[Steven Soles]] og [[David Mansfield]]) hadde på dette tidspunkt allerede blitt kristne eller «født på ny», og sluttet seg til [[Vineyard-bevegelsen]]. Én av Dylans tidligere kjærester, Mary Alice Artes, tilhørte også Vineyard-menigheten. På et av menighetens møter tok Artes kontakt med pastor Kenn Gulliksen, fordi hun opplevde at Dylan hadde behov for åndelig veiledning. Pastor Gulliksen gjenforteller det slik: «Larry Myers og Paul Emond dro over til Bobs hus og holdt preken for han. Han svarte ved å si: 'Ja, han ville faktisk ha Kristus inn i livet sitt.' Og han ba den dagen og mottok Herren.».<ref>Heylin, ''Bob Dylan: Behind the Shades Revisited'', p. 494.</ref><ref>Gray, ''The Bob Dylan Encyclopedia'', pp. 76–80.</ref>

Dylan forteller selv i et intervju i 1980 at han, da han ble oppfordret til å delta på bibelkurset Vineyard School of Discipleship – et kurs som pågikk fire dager i uken over en periode på tre måneder – i første omgang reagerte negativt: «Jeg kan på ingen måte bruke tre måneder på dette. Jeg må snarest mulig gjenoppta turnévirksomheten. Men en dag da jeg våknet og satte meg opp i sengen kl. 07.00 om morgenen, følte jeg meg helt enkelt drevet til å stå opp, for så å sette meg i bilen og kjøre av gårde til bibelskolen.»

Ifølge pastor Gulliksen var det et ganske intenst kurs om Bibelen, med vekt på Jesu liv, [[Bergprekenen]], hva det innebærer å være en Jesu disippel og hvordan dele troen med andre.

Med sin jødiske bakgrunn var Dylan godt kjent med mange av de gammeltestamentlige bibelske fortellingene. I et intervju fra 1985 uttrykte Dylan det slik: «Det jeg lærte på bibelskolen var bare…en forlengelse av hva jeg hadde trodd på hele veien, men som jeg ikke hadde vært i stand til å sette ord på.»{{tr}}

Dylans omvendelse skapte stor oppstandelse, samt en god del motvilje, blant hans jødiske venner og slektninger, også hos hans egne barn som var oppdratt i den jødiske tro. Plutselig slo en skokk journalister seg ned utenfor huset deres, og fotfulgte faren når han begav seg til Vineyard-menigheten, i håp om å få bilder av ham på vei inn i en kristen kirke, forteller Howard Sounes i sin Dylan-biografi.<ref>Howard Sounes, Fortellingen om Dylan, s 324, N.W. Damm & Søn A.S., 2001, ISBN 82496-0077-0</ref>

Noen av Dylans artistkolleger reagerte negativt på hans nyvunne tro. Kort tid før [[John Lennon]] ble drept i desember 1980 lanserte Lennon sangen «Serve Yourself», som en negativ respons på Dylans «Gotta Serve Somebody».{{tr}} [[Leonard Cohen]] ble rystet da Dylan i 1979 erklærte at han var omvendt til kristendommen.<ref>{{Kilde bok|ref=refSimmons2013|tittel=I'm your man : Leonard Cohens liv|etternavn=Simmons|fornavn=Sylvie|etternavn2=|utgiver=Cappelen Damm|andre=Oversatt av [[Håvard Rem]]|år=2013|isbn=9788202410476|utgivelsessted=Oslo|sider=334|kapittel=|sitat=}}</ref>

Siden Dylans trilogi med kristne album har hans religiøse tro etter hvert blitt et stadig tilbakevendende emne for gransking. I [[1997]] fortalte han [[David Gates]] fra ''[[Newsweek]]'':
{{Sitat|Her er saken med meg og den religiøse greia. Dette er sannheten: Jeg finner religiøsiteten og filosofien i musikken. Jeg finner den ikke annetsteds. Sanger som «Let Me Rest on a Peaceful Mountain» eller «[[I Saw the Light]]» — det er min religion. Jeg er ikke påvirket av rabbinere, forkynnere, evangelister og alt det der. Jeg har lært mer fra sangene enn jeg har lært av den slags ting. Sangene er mitt leksikon. Jeg tror på sangene.|Dylan til David Gates i ''Newsweek'' 1997<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.newsweek.com/id/97107/output/print
 |tittel=Dylan Revisited
 |forfatter=Gates, David
 |besøksdato=2010-01-21
 |utgiver=Newsweek
 |utgivelsesdato= 1997-10-06
}}</ref>}}

I et intervju publisert i ''[[The New York Times]]'' den [[28. september]] [[1997]], meldte journalist [[Jon Pareles]] at «Dylan sier han nå ikke tilhører noen organisert religion.».<ref>Dylan Interview with Jon Pareles, ''The New York Times'', 28.september 1997; også utgitt i J. Cott, ''Dylan on Dylan: The Essential Interviews'', pp. 391–396.</ref>

Dylan har blitt beskrevet, i de siste 20 årene, som en tilhenger av [[Chabad-Lubavitch]]-bevegelsen<ref>Fishkoff, ''The Rebbe's Army: Inside the World of Chabad-Lubavitch'', s. 167.</ref> og har offentlig og privat blitt sett delta i jødiske religiøse arrangementer, inkludert sine sønners [[bar mitsva]]er. Senere har jødiske nyhetstjenester rapportert at Dylan har «dukket opp» et par ganger på jødisk nyttårsfeiring (De Høye Helligdager) i forskjellige Chabad-menigheter.<ref>{{Cite news
 | first = News Service
 | last = Shmais
 | title = Bob Dylan @ Yom Kippur davening with Chabad in Long Island
 | publisher = Shmais News Service
 | date = 2005-10-13
 | url = http://www.shmais.com/pages.cfm?page=archivenewsdetail&ID=24447
 | accessdate = 2008-09-11
 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080406162202/http://www.shmais.com/pages.cfm?page=archivenewsdetail&ID=24447
 | url-status = dead
 }} {{Kilde www |url=http://www.shmais.com/pages.cfm?page=archivenewsdetail&ID=24447 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-03-06 |arkiv-dato=2008-04-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080406162202/http://www.shmais.com/pages.cfm?page=archivenewsdetail&ID=24447 |url-status=yes }}</ref>
For eksempel deltok han i Menigheten Beth Tefillah, i [[Atlanta, Georgia]] den [[22. september]] [[2007]] ([[Jom Kippur]]), og ble kalt opp til [[Torah]]en for den sjette aliyah.<ref>{{Cite news| first=Arutz| last=Sheva | title = Day of Atonement Draws Dylan to the Torah | publisher = Arutz Sheva—Israel National News | date = 2007-09-24 | url = http://www.israelnationalnews.com/News/Flash.aspx/133709| accessdate = 2008-09-11}}</ref>

Dylan har likevel fortsatt å spille sanger fra sitt gospelalbum under konserter, og av og til coverversjoner av tradisjonelle religiøse sanger. Han har også kommet med tilfeldige referanser til sin religiøse tro – som i et intervju fra 2004 med ''[[60 Minutes]]'', hvor han fortalte [[Ed Bradley]] at «den eneste personen du må tenke deg om to ganger om å lyve til er enten deg selv eller Gud». Han forklarte også sin konstante turneplan som en del av et røverkjøp han gjorde for lenge siden med «sjefskommandøren – på denne jorden og i en verden vi ikke kan se».<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.cbsnews.com/stories/2004/12/02/60minutes/main658799.shtml%20"
 |tittel = Dylan Looks Back
 |besøksdato = 2009-02-25
 |forfatter = Leung, Rebecca
 |utgivelsesdato = 2005-06-12
 |utgiver = CBS News
}}</ref>

Det er på det rene at mange av Dylans senere tekster, på samme måte som hans tekster fra 1960- og 1970-årene, inneholder en rekke referanser til bibelske fortellinger, både fra Det gamle og Det nye testamente, uten eksplisitt å gi uttrykk for hans personlige tro. I boka ''Restless Pilgrim: The Spiritual Journey of Bob Dylan'' mener forfatterne Scott M. Marshall og Marcia Ford å finne belegg i Dylans tekster for at han som jøde fortsatt tror på Jesus som Messias.<!--Fjernet død referanse, men ny trengs -->