Redigerer Blowin’ in the Wind (avsnitt)

== Opphav og første reaksjon==
Dylan skrev og fremførte opprinnelig to vers av sangen. Den første offentlige fremføringen var på [[Gerde's Folk City]] den 16. april [[1962]], som er spilt inn og sirkulerer mellom Dylan-samlere. Kort tid etter denne fremføringen, la han til et vers til i midten av sangen. Sangen ble utgitt første gang i mai 1962 i den sjette utgaven av magasinet ''[[Broadside]]'', som ble grunnlagt av [[Pete Seeger]] og viet til aktuelle sanger.<ref>Williams, ''Dylan: a man called alias'', 42</ref>  

I juli 1962 ble sangen utgitt i ''[[Sing Out!]]'' med kommentarer av Dylan:

{{sitat|Det er ikke så mye jeg kan si om denne sangen, bortsett fra at svaret blåser i vinden. Det er ikke i noen bok eller film eller TV-program eller diskusjonsgruppe. Det er i vinden og det blåser i vinden. Alt for mange av disse hippe folk forteller meg hvor svaret er, men jeg vil ikke tro det. Jeg sier likevel at det finnes i vinden, og akkurat som et rastløst stykke papir den må komme ned noe&nbsp;... Men den eneste bekymring er at ingen fanger opp svaret når det kommer så ikke altfor mange folk som får se og vite&nbsp;... og så den flyr vekk. Jeg sier at noen av de største kriminelle er likevel de som snur hodet sitt bort når de ser noe feil, og vet det er galt. Jeg er bare 21 år gammel og jeg vet at det har vært altfor mange ... Du menneske over 21, du er eldre og smartere.<ref>Gray, 2006, ''The Bob Dylan Encyclopedia'', s. 64.</ref>}}

I omslaget til ''[[The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991]]'' skriver John Bauldie at det var [[Pete Seeger]] som først identifiserte melodien i «Blowin' in the Wind» som en utgave av den gamle [[spiritual]]-sangen «No More Auction Block». Ifølge ''The Folk Songs of North America'' av [[Alan Lomax]] kom sangen fra Canada og ble sunget av tidligere slaver som hadde flyktet dit etter at britene opphevet slaveriet i 1833. Dylan bekreftet dette under et intervju i 1978.<ref>Sitert i omslaget på ''[[The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991]]''</ref> Dylan sin utgave av selve «No More Auction Block» ble spilt inn på Gaslight Cafe i oktober 1962 og dukket opp på ''[[The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991]]''.

Dylan-kritikeren Michael Gray har foreslått at teksten er et eksempel på at Dylan bruker bibelsk retorikk i sin egen stil. En del som går igjen flere ganger i [[Det nye testamentet]] og basert på en tekst fra [[Esekiels bok]] (12:1–2) er: «The word of the Lord came to me:  'Oh mortal, you dwell among the rebellious breed. They have eyes to see but see not; ears to hear, but hear not.»<ref>«Herrens ord kom til meg: 'Menneske, du bor midt iblant en trassig ætt, et folk som har øyer å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for en trassig ætt er de'.»</ref> I «Blowin' in the Wind» gjør Dylan dette om til «Yes'n' how many ears must one man have&nbsp;...?» og «Yes' n' how many times must a man turn his head / Pretending he just doesn't see?»<ref>Gray, 2006, ''The Bob Dylan Encyclopedia'', s. 63–64.</ref>

«Blowin' in the Wind» har blitt skildret som en hymne for borgerrettsbevegelsen på [[1960-tallet]].<ref>{{cite web
 |url         = http://www.rightwingbob.com/weblog/archives/1277
 |title       = How Blowin' In The Wind came to be
 |author      = Bob Cohen
 |date        = 2008-01-28
 |publisher   = RightWingBob.com
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://www.webcitation.org/68wqtnsdt?url=http://www.rightwingbob.com/weblog/archives/1277
 |archivedate = 2012-07-06
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2008-10-24
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/68wqtnsdt?url=http://www.rightwingbob.com/weblog/archives/1277
 |arkivdato   = 2012-07-06
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.rightwingbob.com/weblog/archives/1277 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-11-26 |arkiv-dato=2012-02-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120219211933/http://www.rightwingbob.com/weblog/archives/1277 |url-status=yes }}</ref> I [[Martin Scorsese]]-dokumentaren om Dylan, ''[[No Direction Home]]'', forteller [[Mavis Staples]] at hun ble forbauset da hun førte sangen første gang og sa at hun ikke kunne forstå hvordan en ung, hvit mann kunne skrive noe som fanget frustrasjonen og lengselen til svarte folk på en så sterk måte.

[[Sam Cooke]] var også så dypt imponert av sangen at han startet å spille den på konsertene sine. Han skrev senere et svar til sangen, «A Change is Gonna Come», i 1964.<ref>Gray, ''The Bob Dylan Encyclopedia'', 149-150</ref>

«Blowin' in the Wind» ble en internasjonal hit med [[Peter, Paul and Mary]], som også hadde [[Albert Grossman]] som manager. Singelen solgte 300&nbsp;000 eksemplarer den første uken den kom ut. 13. juli [[1963]] nådde sangen andreplassen på Billboard-listen og hadde solgt over en million. 

Kritikeren Andy Gill skrev: «'Blowin' in the Wind' markerte et stort sprang i låtskrivingen til Dylan. Før dette hadde hans sanger som 'The Ballad of Donald White' og 'The Death of Emmett Till', men 'Blowin' in the Wind' var annerledes. For første gang oppdaget Dylan hvor effektivt det var å gå bort fra et spesielt tema til det generelle. Mens 'The Ballad of Donald White' ville vært helt overflødig så snart denne personen ble henrettet, ville en sang så vag som 'Blowin' in the Wind' kunne benyttes om alle slags frihetssaker. Det er sangen som Dylan er uoppløselig knyttet til og som markerte han som en tilhenger av frihetsprinsippet mer enn noen annen sang.»<ref>Gill, ''My Back Pages'', 23</ref>

Dylan spilte sangen første gang på fjernsyn i [[Storbritannia]] i januar 1963, da han var med i teaterstykket ''[[Madhouse on Castle Street]]'' på [[BBC]].<ref>{{cite web| url = http://www.bbc.co.uk/bbcfour/music/bobdylan/madhouse.shtml| title = Dylan in the Madhouse| date = 14. oktober 2007| accessdate = 17. oktober 2009| publisher = BBC TV| archive-date = 2011-05-14| archive-url = https://web.archive.org/web/20110514043318/http://www.bbc.co.uk/bbcfour/music/bobdylan/madhouse.shtml| url-status = yes}}</ref>