Redigerer Bloomsbury-gruppen (avsnitt)

== Opprinnelse ==
[[Fil:Bloomsbury Group 51 Gordon Square blue plaque.jpg|thumb|upright|[[Blå plakett]], 51 Gordon Square, London]]
De mannlige medlemmene av Bloomsbury-gruppen, unntatt Duncan Grant, var utdannet ved [[Universitetet i Cambridge]], enten ved [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] eller [[King's College (Cambridge)|King’s College]]. De fleste av dem, unntatt [[Clive Bell]] og brødrene Stephen, hadde vært medlemmer av «det eksklusive Cambridge-samfunnet, apostlene».<ref name="Blythe_54">Blythe, Ronald (1971), s. 54</ref><ref name="Gadd_20">Gadd, David (1974): ''The Loving Friends''</ref> Ved Trinity i 1899 ble Lytton Strachey, [[Leonard Woolf]], [[Saxon Sydney-Turner]] og Clive Bell gode venner med Thoby Stephen, og det var via Thoby og Adrian Stephens søstre [[Vanessa Bell|Vanessa]] og [[Virginia Woolf|Virginia]] at mennene møtte kvinnene ved Bloomsbury da de kom ned til London.<ref name="Blythe_54"/><ref name="Gadd_20"/>

I 1905 begynte Vanessa med «Fredagsklubben» og Thoby drev «Torsdagskveldene», som ble grunnlaget for Bloomsbury-gruppen,<ref name="Tate">[http://www.tate.org.uk/learn/online-resources/bloomsbury-group/introduction/timeline Bloomsbury Group, timeline] {{Wayback|url=http://www.tate.org.uk/learn/online-resources/bloomsbury-group/introduction/timeline |date=20170421083535 }}, ''Tate Gallery''</ref> noe som for enkelte faktisk var «Cambridge i London».<ref name="Blythe_54"/> Thobys for tidlige død i 1906 førte dem enda tettere sammen,<ref name="Gadd_20"/> og de ble hva som nå er karakterisert som «den gamle Bloomsbury-gruppen» som møttes for alvor i 1912. I [[1920-årene|1920-]] og 1930-årene endret gruppen seg da de opprinnelige medlemmene døde og den neste generasjonen hadde blitt voksen.<ref>Rosenbaum, Stanford Patrick (1995): ''The Bloomsbury Group'', s. 142</ref>

Bloomsbury-gruppen, som hovedsakelig kom fra øvre middelklasse, dannet en del av «et intellektuelt aristokrati som kunne spore seg selv tilbake til Clapham-sekten».<ref name="Blythe_54"/> De sistnevnte var en gruppe medlemmer av [[den engelske kirke]] som ønsket samfunnsmessige reformer, lokalisert i [[Clapham]] i sørlige [[London]], og var aktive i tidsrommet 1790–1830. De var knyttet sammen på like linje som Bloomsbury-kretsen ved et nettverk av venner og familie, og delte en felles moral og åndelige verdier.<ref>Tomkins, Stephen Michael (2010): ''The Clapham Sect: How Wilberforce’s circle changed Britain'', Oxford: Lion Hudson ISBN 978-0-74595-306-9, s. 1</ref> Bloomsbury-gruppen var et uformelt nettverk<ref>Gadd, David (1974): ''The Loving Friends'', s. 1, 45</ref><ref>Kuper, Adam (2010): ''Incest and Influence'', s. 224</ref> av innflytelsesrike kunstnere, kunstkritikere, forfattere og en økonom — mange av dem bodde i distriktet i London som er kjent som Bloomsbury.<ref name="Avery_33">Avery, Todd (2006): ''Radio Modernism'', s. 33.</ref> De var «åndelig» lik Clapham-gruppen som støttet hverandres karrièrer: «Bloomsberriene fremmet hverandres verker og karrièrer akkurat som de opprinnelige claphamittene gjorde, foruten også de innblandede generasjoner av deres besteforeldre og foreldre.» <ref name="Kuper_241">Kuper, Adam (2010): ''Incest and Influence'', s. 241.</ref>

Et historisk trekk for Bloomsbury-gruppen er at deres nære vennskap og slektskap ble opprettet før de ble kjent som forfattere, kunstnere og filosofer.<ref name="Clarke_56">Clarke, Peter (2009): ''Keynes'', s. 56</ref>

=== Deltagelse ===
[[Fil:Clive Bell.jpg|thumb|upright|Portrett av Clive Bell av Roger Fry, ca. 1924.]]
[[Fil:George-Beresford,-Vanessa-Bell.jpg|thumb|upright| Vanessa Bell, 1902.]]
[[File:E. M. Forster von Dora Carrington, 1924-25.jpg|thumb|upright|E.M. Forster, malt av Dora Carrington, 1924/1925.]]
[[Fil:Roger Fry self-portrait.jpg|thumb|upright|Roger Fry, selvportrett, 1928.]]
[[Fil:Duncan Grant with John Maynard Keynes.jpg|thumb|upright| Duncan Grant (venstre) og John Maynard Keynes, før 1913.]]
[[Fil:Carrington - Strachey.jpg|thumb|upright| Lytton Strachey, malt av Dora Carrington, 1916.]]
[[Fil:Virginia Woolf (3)-2.jpg|thumb|upright| Leonard Woolf, byste av Charlotte Hewer.]]
[[Fil:Woolf by Beresford 3.jpg|thumb|upright| Portrett av Virginia Woolf av George Charles Beresford, 1902.]]

=== Medlemmer ===
Gruppen hadde ti kjernemedlemmer (listet alfabetisk):<ref name="Avery_33"/>
* [[Clive Bell]] (1881-1964), kunstkritiker
* [[Vanessa Bell]] (1879-1961), senimpresjonistisk maler 
* [[E.M. Forster]] (1879-1970), skjønnlitterær forfatter
* [[Roger Fry]] (1866-1934), kunstkritiker og senimpresjonistisk maler
* [[Duncan Grant]] (1885-1978), senimpresjonistisk maler
* [[John Maynard Keynes]] (1883-1946), økonomisk filosof
* [[Desmond MacCarthy]] (1877-1952), litteraturjournalist
* [[Lytton Strachey]] (1880-1932), biograf
* [[Leonard Woolf]] (1880-1969), essayist og sakprosaforfatter
* [[Virginia Woolf]] (1882-1941), skjønnlitterær forfatter og essayist

I tillegg til disse ti, er Leonard Woolf i 1960-årene listet som «gamle Bloomsbury», foruten [[Adrian Stephen|Adrian]] og [[Karin Stephen]], [[Saxon Sydney-Turner]], og Molly MacCarthy, sammen med [[Julian Bell]], [[Quentin Bell]] og [[Angelica Bell]], og [[David Garnett]]<ref>Knights, Sarah (2015): Bloomsbury's Outsider</ref> som senere tillegg.<ref name="Lee_263">Lee, Hermione (1996): ''Virginia Woolf'', s. 263</ref> Med unntak av Forster, som utga tre romaner før den meget suksessfulle ''Howards End'' (1910), kom gruppens kreative utslag sent i gang.<ref name="Gadd_103-107">Gadd, David (1974): ''The Loving Friends'', s. 103-107</ref>

Det var stabile ekteskap og samtidig varierte og kompliserte affærer blant de enkelte medlemmene.<ref name="Kuper_241"/> [[Lytton Strachey]]<ref>[http://library.duke.edu/digitalcollections/bloomsbury/index.html ''Manuscripts and Woodcuts: Visions and Designs from Bloomsbury'']   {{Wayback|url=http://library.duke.edu/digitalcollections/bloomsbury/index.html |date=20090220133446 }}, Duke University Libraries Digital Collections. Det inkluderer 12 tresnitt av Roger Fry og manuskriptet til ''Elizabeth and Essex'', håndskrevet av Lytton Strachey sammen med 7 ulike håndskrevne brev.</ref> og hans fetter og elsker [[Duncan Grant]]<ref>Kuper, Adam (2010): ''Incest and Influence'', s. 231–232</ref> ble nære venner med Stephen-søstrene Vanessa Bell og Virginia Woolf. Duncan Grant hadde seksuelt forhold til søskenparet Vanessa Bell og Adrian Stephen, foruten også David Garnett, Maynard Keynes, og James Strachey. Clive Bell giftet seg med Vanessa i 1907, og Leonard Woolf kom tilbake fra Ceylon Civil Service (CCS) i 1912 for å gifte seg med Virginia. Vennskapet med Cambridge-apostlene brakte Desmond MacCarthy, hans hustru [[Mary MacCarthy|Molly]] (Mary), og E. M. Forster inn i gruppen.<ref name="Gadd_20"/>

Gruppen møttes ikke bare i sine hjem i Bloomsbury, sentralt i London, men også på landsteder utenfor London. Det var to særskilte steder i nærheten av [[Lewes]] i [[East Sussex]]: eiendommen Charleston Farmhouse,<ref>[http://www.charleston.org.uk/ «Charleston House»], ''A Bloomsbury Home and Garden''.</ref> hvor Vanessa Bell og Duncan Grant flyttet til i 1916; og Monk's House (i dag eid av [[National Trust (Storbritannia)|National Trust]]),<ref>Monk's House Photograph albums at Houghton Library, Harvard University: [http://nrs.harvard.edu/urn-3:FHCL.HOUGH:4458847 1863-1938], [http://nrs.harvard.edu/urn-3:FHCL.HOUGH:4394409 1909-1922.], [http://nrs.harvard.edu/urn-3:FHCL.HOUGH:4394410 1890-1933], [http://nrs.harvard.edu/urn-3:FHCL.HOUGH:4395032 1890-1947], [http://nrs.harvard.edu/urn-3:FHCL.HOUGH:4395033 1892-1938] and [http://nrs.harvard.edu/urn-3:FHCL.HOUGH:4420078 1850-1900].</ref> i [[Rodmell]], eid av Virginia og Leonard Woolf fra 1919.<ref>Rosenbaum, Stanford Patrick (1995): ''The Bloomsbury Group'', s. 208, 430-431, 437</ref>

Kirkegården Ascension Parish Burial Ground i [[Cambridge]] er det siste hvilestedet for to av Bloomsbury-gruppen: [[Desmond MacCarthy]] og hans hustru Molly McCarthy.<ref>[http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GSln=macCarthy&GSiman=1&GScid=859628&GRid=10462474 «Sir Desmond MacCarthy (1877 - 1952)»], ''Find A Grave Memorial''.</ref><ref>[http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=34797344 «Lady Mary Josepha "Mollie" Warre-Cornish MacCarthy (1882 - 1953)»], ''Find A Grave Memorial''.</ref> Her er det også gravlagt ni Cambridge-apostler, inkludert filosofen [[G. E. Moore]] som utøvde en stor innflytelse på Bloomsbury-kretsen.

=== Andre ===
Mye om Bloomsbury-gruppen framstår som kontroversielt, inkludert medlemskap og navn; faktisk har en del framholdt at «de tre ordene 'the Bloomsbury group' har blitt så mye brukt at det har blitt bortimot ubrukelig.»<ref>Lee, Hermione (1996): ''Virginia Woolf'', s. 262</ref>

Nære venner, brødre, søstre, og selv noen partnere av venner var ikke nødvendigvis medlemmer av Bloomsbury-gruppen: Keynes’ hustru [[Lydia Lopokova]], en kjent russisk ballerina, ble kun motstrebende akseptert i gruppen,<ref name="Clarke_56"/> og det var bestemt «forfattere som ved et tidspunkt var nære venner av Virginia Woolf, men som var bestemt ikke 'Bloomsbury': [[T.S. Eliot]], [[Katherine Mansfield]], [[Hugh Walpole]].»<ref name="Lee_263"/> En annen var [[Vita Sackville-West]], som ble «Hogarth Press' bestselgende forfatter.»<ref>Lee, Hermione (1996): ''Virginia Woolf'', s. 447</ref> [[Hogarth Press]] var et lite privat trykkeri og forlag som ble opprettet i 1917 av Leonard Woolf og Virginia Woolf. Andre medlemmer sitert i listen over «andre» kunne være [[Ottoline Morrell]], eller maleren [[Dora Carrington]], eller psykoanalytikerne [[James Strachey|James]] og [[Alix Strachey]].<ref name="Lee_263"/> De sistnevnte ekteparet oversatte [[Sigmund Freud]] til engelsk.