Redigerer Blomsterstand (avsnitt)

== Beskrivelser av forskjellige typer ==
[[Fil:Silene vulgaris flower.jpg|thumb|upright=0.8|top|left|Engsmelle (''Silene vulgaris'') er et eksempel på én av mange typer cymøse blomsterstander, med lukket vekst (''sympodial''). De har vanligvis et navn som inneholder «kvast».]]
Når man skal beskrive ulike blomsterstander tas det utgangspunkt i utseendet, formen, forgreningsmønster og vekst.<ref group="n">Det brukes en rekke faguttrykk, vanligvis avledet fra latinske eller greske ord, noen ganger via engelsk. Noen slike faguttrykk er så innarbeidet at det også har oppstått norske skrivemåter. Andre ganger finnes det alminnelige norske ord med samme betydning. Her er det forsøkt å gi en oversikt over så mange slike ord som mulig, for å lage en viss oversikt over synonyme begreper i beskrivelsene av blomsterstander.</ref>
[[Fil:Digitalis purpurea - Panoramic trail - Northern Black Forest 01.jpg|thumb|[[Revebjelle]] (''Digitalis purpurea'') har en klase, kjennetegnet av åpen vekst (''racemøs''), og uten grener (''monopodial''). Enkeltblomstene er ''stilket''.]]

Veksten hos en plante foregår hovedsakelig i skuddspissene. I beskrivelsen av blomsterstander er det vanlig å dele dem inn i kategoriene ''åpen vekst'',<ref group="n"> En slik form for vekst kalles også ''indeterminat'' eller ubegrenset. Blomsterstander med slik vekst kan også kalles racemøse. Et forgreningsmønster som danner en tydelig hovedakse kalles monopodial.</ref> eller lukket vekst.<ref group="n"> Lukket vekst kalles også for ''determinat''. Blomsterstander med lukket vekst kalles ''cymøse''. Et forgreningsmønster som ikke danner en tydelig hovedakse kalles ''sympodial''.</ref> Inndeling av ulike typer blomsterstander gjøres ofte etter disse to vekstformene.

At en blomsterakse har åpen vekst vil si at delingsvevet i skuddspissen fortsetter å dele seg, slik at veksten fortsetter uhindret i enden av aksen. ''Klase'', som også kalles ''racemus'' på fagspråket, er et eksempel på en blomsterstand med åpen vekst.<ref name="snl-klase">Helgheim, Beatrice: [https://snl.no/klase_-_botanikk «klase - botanikk»] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 15. november 2021</ref>

Det motsatte av en slik vekstform er det som kalles ''lukket vekst'', hvor skuddspissen danner en blomst på enden av skuddet og delingsvevet i skuddspissen forhindres i å gi videre vekst. Veksten fortsetter sideskudd og det dukker opp nye blomster, eller blomsterakser nedenfor blomsten som har blitt dannet som en avslutning på hovedskuddet. ''Kvast'' er et eksempel på en blomsterstand med lukket vekst.

Man kan også skille mellom enkle og sammensatte blomsterstander. Når alle blomstene tilhører samme hovedakse kaller man det en ''enkel blomsterstand''. En ''sammensatt blomsterstand'' består av flere blomsterbærende grener med et repeterende forgreningsmønster. Et eksempel er det som kalles en ''topp'', eller en ''risle''.<ref>[https://snl.no/blomsterstand «blomsterstand»] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 15. november 2021</ref> De består av en klase som bærer nye klaser.

Blomstene sitter ikke alltid på en stilk (''pedicel'' <ref>{{kilde plantefysiologisk leksikon|p|pedicel}}</ref>). ''Sittende blomster'' sitter mer eller mindre uten stilk, rett på blomsteraksen (''pedunkel'' <ref>{{kilde plantefysiologisk leksikon|p|pedunkel}}</ref>).