Redigerer
Blodplate
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Morfologi == Blodplater er anukleære (uten cellekjerne) og diskformet når de ikke er aktiverte, fra 1,5–4 μm i diameter. De dannes fra [[megakaryocytter]] i [[beinmarg]]en. Den [[fysiologi]]ske levetiden er ca. 7 dager i blodet, slik at 20 % av blodplatene nydannes hver dag. Nedbrytningen av blodplater skjer i [[det reticulo-endotheliale systemet]] som [[lever]]en og [[milt]]en utgjør. Aktivering av blodplater av agonister som [[ADP]] eller [[trombin]] eller ved [[adhesjon]] fører til en form-endring med dannelse av «armer» ([[pseudopodier]]). Overflaterarealet øker da fra ca. 8 til ca. 13 μm². Ultrastrukturelt kan blodplater deles inn i fire [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] regioner som utfører spesifikke oppgaver: # den perifere sonen # den strukturelle sonen # organellesonen og # membranesystemet ===Den perifere sonen === Den perifere sonen består av [[cytoplasmamebran]]en, et fosfolipid dobbeltlag med diverse [[glykoprotein]]er, [[protein]]er og [[mykopolysakkarid]]er (glykokalyx) på den ekstracellulære siden. En asymmetrisk fordeling av fosfolipidene er et viktig trekk (se senere); [[fosfatidykcholine]] og [[fosfatidyletanolamin]] dominerer på utsiden av membranen mens [[fosfatidylinositol]] og [[sfingomyelin]] dominerer innsiden av membranen. ===Den strukturelle sonen === Den strukturelle sonen ligger innenfor den perifere sonen og består av [[microtubuli]] omgitt av strukturelle proteiner (hovedsakelig [[actin]] og actin-bindende protein). Komponentene i den strukturelle sonen bidrar til at blodplaten beholder sin diskoide for når den ikke er aktivert, og ved formendringen som skjer når blodplaten aktiveres. ===Organellesonen === Organellesonen finnes i [[cytoplasma]] og består av [[mitokondrier]], [[glykogen]]lagre og tre forskjellige typer av lagringsvesikler: Dense bodies (inneholder ADP, ATP, Ca2+ og serotonin), alpha granuler (inneholder enzymer, adhesjonsproteiner, vekstfaktorerm cytokin-liknende proteiner og koaguasjonsfaktorer) og lysosymer (inneholder [[arabinoside]], [[galactosidase]], [[glucoronidase]], [[acetylglucosidamidase]], [[elastase]], [[collagenase]] og [[cathepsin]]). ===Membransystemet === Membransystemet består av et kanalsystem som er forbundet med platens overflatemembran og et ''«dense tubular system»''. Dette andre systemet er dannet fra røft endoplamatisk reticulum (RER) hos megakaryocyttene. Det er et av hovedlagringsplassene for frie kalsiumioner, som spiller en hovedrolle i platens metabolisme og aktivering.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon