Redigerer Blodgivning (avsnitt)

== Blodtyper ==
Det finnes flere [[Blod#Blodtyper hos mennesker|blodtyper]] som er viktige å ta hensyn til under [[blodoverføring]]. I  A, B, O systemet kan blodlegemene ha et [[antigen]] for gruppe A og for gruppe B, eventuelt begge. Fravær av gruppe A og B betegnes gruppe 0. I blodets plasma er det antistoffer mot A for de som ikke har blodtype A, og antistoff for B, for de som ikke har type B.

Blodtypene A, B, AB og 0 betegnes alle med + eller – etter for å angi RhD-gruppen.
Den sjeldneste blodtypen er AB-.

Rhesusfaktoren er et tredje antigen som ca. 85% av befolkningen har. Disse betegnes som Rhesus D positive. De Rhesus D negative mangler antigenet. Dersom de får Rh positivt blod i kroppen kan de utvikle antistoff (anti-D) mot rhesusfaktoren. Dette antistoffet (anti-D) kan også dannes under svangerskap eller etter fødsel der en mor som er RhD- bærer barn som er RhD+. Morens anti-D kan, dersom det kommer over i babyens kropp, ødelegge barnets røde blodlegemer slik at det får hemolytisk sykdom med forhøyet bilirubin, blir gul og må få lysbehandling (for å hjelpe å bryte ned bilirubinet) og evt blodoverføring.<ref>{{Kilde www
|forfatter=Walnum, Amanda Nordhagen 
|utgivelsesdato=14. mai 2018
|tittel=Donerte blod hver uke i 60 år og skal ha reddet livet til over to millioner babyer
|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/donerte-blod-hver-uke-i-60-ar-og-skal-ha-reddet-livet-til-over-to-millioner-babyer/69799303
|besøksdato=3. februar 2018
}}</ref>

Dersom det ikke er nok blod av riktig blodtype, eller pasientens blodtype ikke er kjent (hastesituasjon) er det mulig å gi blod av gruppe 0 RhD- til alle. Da har giverens blod ingen antigener (A, B eller Rhesus faktorer) som reagerer med pasientens plasma. Blodtype 0 RhD- kalles derfor universell giver.