Redigerer
Blixtunnelen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Anlegg == [[File:20190226 130945 Tunnelgjennomslaget.jpg|left|thumb|upright=1|Tunnelgjennomslag 26. februar 2019.]] [[File:Follobanen.png|thumb|upright=0.5|Skisse av trasé for Follobanen der Blixtunnelen utgjør det meste.]] Tunnelboringen tok til i 2016.<ref>{{Kilde www|url=http://www.banenor.no/globalassets/documents/prosjekter/follobanen/brosjyre/jbv_follobanen_nor_2906.pdf|tittel=Follobanen|besøksdato=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170219012956/http://www.banenor.no/globalassets/documents/prosjekter/follobanen/brosjyre/jbv_follobanen_nor_2906.pdf|arkiv-dato=2017-02-19|forfattere=Jernbaneverket|dato=Juni 2016|forlag=Jernbaneverket|sitat=|url-status=yes}}</ref> Tunnelene ble i 18,5 km drevet med [[tunnelboremaskin]] (TBM), to maskiner for hvert løp.<ref name=":4" /><ref name=":3" /> TBM-ene boret en profil på 9,96 meter med en kapasitet på 30 meter fast fjell daglig. Gjennomsnittlig borehastighet var 12–15 meter daglig; ved behov for injisering mot lekkasjer gikk det saktere.<ref name=":4" /> Maskinriggen var 150 meter lang og veide 2400 tonn, og ble drevet av motorer med en effekt på 6900 [[kW]]. TBM-ene ble laget spesielt for dette prosjektet og ble demontert etter bruk.<ref name=":3" /><ref name=":4" /> Dette var de sterkeste TBM-ene som var laget; behovet for særlig sterke TBM skyldtes at den stedlige bergtypen [[gneis]] var spesielt hard å gjennombore.<ref name=":5" /> Boringen begynte i september 2016, og i september 2018 brøt to nordgående TBM-er gjennom til [[Østfoldbanen]]s tunnelløp under [[Jomfrubråten]], der det er anlagt en fjellhall. De sørgående maskinene brøt ut i dagen like nord for Ski sentrum 26. februar 2019.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/direkte-siste-gjennomslag-for-tunnelboremaskinene-pa-follobanen/458910|tittel=Her har Anna og Magda tygget seg gjennom den siste halvmeteren fjell i Follobanen|besøksdato=2019-02-26|dato=2019-02-26|fornavn=Eirik Helland|etternavn=Urke|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/tunnel-ekeberg---langhus/innhold/2019/follobanens-tunnel-blant-verdens-ledende-tunnelprosjekter/|tittel=Follobanens tunnel blant verdens ledende tunnelprosjekter|besøksdato=2022-11-10|dato=19. november 2019|verk=www.banenor.no|sitat=Fakta om Follobanens fire tunnelboremaskiner: Lengde: 150 m. Vekt: 2400 tonn. Diameter tunnel / diameter borehode: 8,75 / 9,96 m. Antall kuttere på borehodet: 71. Utgravingshastighet: Fra ca. 45 m i uken til opptil 140 m i uken avhengig av om det ble injisert for å stanse lekkasjer eller ikke.|arkiv-dato=2022-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221110164444/https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/tunnel-ekeberg---langhus/innhold/2019/follobanens-tunnel-blant-verdens-ledende-tunnelprosjekter/|url-status=yes}}</ref> På det meste var 1000 personer i arbeid på anlegget.<ref name=":0" /> Tunnelarbeidet var krevende fordi det foregikk nær bebyggelse og infrastruktur, særlig eksisterende veitunneler i Ekebergåsen. Det bor omkring 60 000 personer over tunneltraseen. Berggrunnen består av granittisk [[gneis]] som er svært hard og mye hardere enn entreprenørene var vant med fra andre steder i Europa.<ref name=":5" /><ref name="TU25febr2019" /> Inne i tunnelen er skinnegangen festet i en støpt betongsåle i stedet for i en såle av pukk, slik det er vanlig.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/vi-sender-direkte-se-tunnelboremaskinene-sla-gjennom-i-follobane-tunnelen/445711|tittel=Tunnelboremaskinene gjennom i Follobane-tunnelen|besøksdato=2019-02-26|forfattere=|dato=2018-09-11|fornavn=Per Helge|etternavn=Seglsten|språk=no|verk=Tu.no|forlag=|sitat=De fire 150 meter lange maskinene har en diameter på 9,96 meter, og er de sterkeste TBMene som noensinne er laget, har Bane NOR fått opplyst fra produsenten, tyske Herrenknecht.}}</ref><ref name="TU25febr2019">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/i-morgen-har-tunnelboremaskinene-gjennomslag-i-follobane-tunellen/458614|tittel=Tunnelboremaskinene Anna og Magda får gjennomslag i Follobane-tunellen|besøksdato=2019-02-26|forfattere=|dato=2019-02-25|fornavn=Adrian Broch|etternavn=Jensen|språk=no|verk=Tu.no|forlag=|sitat=TBM-en spiser opp til over 30 meter med fjell per døgn, og har i likhet med de øvrige tre TBM-ene boret seg vei gjennom rundt ni kilometer med hard norsk granittisk gneis. – Vi kaller dette «hard rock», mens entreprenøren har innført et nytt begrep. De kaller det «ekstreme hard rock», siden de har aldri vært borti maken i Mellom- og Sør-Europa, sier Kalager.}}</ref> I januar 2019 ble åpningen utsatt med ett år, til desember 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/moss/apning-av-follobanen-utsettes-ett-ar-1.1266766|tittel=Åpning av Follobanen utsettes ett år|besøksdato=2019-01-24|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon