Redigerer Blaafarveværket (avsnitt)

== Oppdagelse ==
[[Fil:Cobalt OreUSGOV.jpg|thumb|300px|right|Koboltmalm, i bakgrunnen [[koboltblått]]]]
Våren 1772 fikk skjerperen [[Ole Witloch]] (1731–1788) ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]] på [[Kongsberg]] sparken på grunn av en forseelse («opsetsighed»). Witloch hadde imidlertid grunnleggende kunnskaper om [[bergart]]er og var svært interessert i dette, så etter at han fikk slutt på Sølvverket dro han etter hvert innover Skuterudåsen på [[Modum]] på leten etter bergarter og mineraler som kunne være drivverdige. Skuterudåsen var fra før kjent for sine rike forekomster av sjeldne bergarter og [[mineral]]er. Innpå åsen fant han en stein med noe han trodde kunne inneholde [[sølv]], ikke langt fra det som senere skulle bli Nordgruvene, – og det ble han i fyr og flamme over, da sølv var et verdifullt mineral.<ref name="Hagen">Hagen, Ingerid (2014): ''Blåfargen fra Modum. En verdenshistorie''. Spartacus.</ref> 

Witloch, som egentlig het Ole Knudsen og opprinnelig var fra bygda [[Drolsum (grend)|Drolsum]] i Modum (trolig fra plassen Drolsumeie), hadde med seg flere steinprøver da han vendte tilbake til Sølvverket i [[oktober]] i 1772. Her fant man ut at prøvene inneholdt det enda mer verdifulle grunnstoffet kobolt, og det ble ganske umiddelbart sendt ut folk for å undersøke området. Ole Witloch fikk tilbake jobben ved Sølvverket og ble satt til å lede letingen etter koboltmalmen, og prøvene de sprengte ut var lovende.

Sommeren 1773 sendte Oberbergamentet ved Sølvverket sin beretning til kong [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]. Kort fortalt stod der at det var gjort lovende funn av kobolt på Modum.

Styresmaktene i Danmark-Norge hentet inn ekspertise fra [[Sachsen]], hvor det fra før var store koboltverk. Fagfolkene fra Sachsen skulle finne ut om funnene på Modum var drivverdige. Samtidig fikk [[Peter Hofnagel]], som i 1758 hadde anlagt en [[fajanse]]fabrikk på [[Herrebøe]] i [[Idd]] ved [[Halden]], i oppdrag «udi det allerhøist-kongelige Laboratorio på Kongsberg at undersøge de nye oppdagede Kongelige norske Cobold-Ertzers Gehalt og Forhold af Riighed på inneholdende blaat Farve-Væsen, og af samme Ertzer udlaboreret og fabriqueret første Safra, Safflor af blaae Farver, og med oljeblaat, der af den nye opdagede norske Cobolt-Ertz her i Riiget er fabriqueret og til Prøver paa Fayancer og Porcellæn andbragt til fornøielsee for Collegierne of til Oplysning og Efterretning for det derefter anlæggede norske kgl.Cobold—Farve-Værk paa Modum i Norge».

I 1774 fremstilte Hofnagel «35 farveprøver på de høyeste og lifligste blaae Farver og Porcelain med Fajance Farver, samt Smaltzblaae.»
<!--
===Geologi===
-->
=== Prøvedrift ===
Prøvedriften startet sent i 1773. Man grov og sprengte rett ned i fjellet, altså som et [[dagbrudd]]. Man anla også en dam og demmet dermed opp [[Skuterud]]tjern. Dette gav kraft til et lite pukkverk, som pukket malmen og fikk fram grovsortert kobolt. Kobolten ble så sendt til [[Hadeland Glassverk]], hvor smeltediglene var stilt til Peter Hofnagels disposisjon.

Prøvedriften var lovende, og den 1. april 1776 ble det Kongelige Modumske Blaafarveværk stiftet.